Overvåkning av totaldødelighet
Artikkel
|Sist endret
FHI overvåker totaldødeligheten i den norske befolkningen. I tillegg til egen overvåkning deltar Folkehelseinstituttet i European monitoring of excess mortality for public health action (EuroMOMO) som overvåker dødeligheten i flere europeiske land.
Folkehelseinstituttet (FHI) har ansvaret for å overvåke dødeligheten i Norge, og deltar i EuroMOMO, et europeisk samarbeid som overvåker totaldødeligheten i 27 land. Resultatene oppdateres hver uke og publiseres på EuroMOMO sine nettsider. Funnene fra overvåkningen inngår også som en del av Statusrapport for luftveisinfeksjoner som vanligvis publiseres annenhver uke i influensasesongen (mellom oktober og mai) og i Sesongrapporten for Luftveisinfeksjoner.
I tillegg til rutineovervåkningen er det også skrevet flere rapporter om overdødelighet under koronapandemien 2020-2022 og 2020-2023, og en oppsummering av overvåkningen av totaldødeligheten for 2025. FHI har også skrevet et kapittel i Folkehelserapporten om dødelighet i Norge som oppdateres årlig.
Overvåkning av totaldødelighet i befolkningen er en sentral oppgave for FHI. Å overvåke dødeligheten er viktig for å kunne oppdage og vurdere hendelser som påvirker folkehelsen, som for eksempel influensapandemier eller andre akutte hendelser. Data fra overvåkningen brukes i beredskapssammenheng som et supplement til overvåkingen av smittsomme sykdommer, blant annet influensa.
FHI er en del av EuroMOMO-samarbeidet som overvåker totaldødeligheten i Europa. I alt 27 europeiske land deltar i prosjektet, deriblant Norge. Formålet med EuroMOMO er å oppdage økt dødelighet så tidlig som mulig og vurdere hva som kan være årsaken. Eksempler kan være influensa eller andre store epidemier, men også hendelser av ikke-smittsom karakter, som for eksempel ekstreme hetebølger, kuldeperioder eller miljøkatastrofer. Nye resultater presenteres hver uke på EuroMOMO sin hjemmeside. Dette gjør det mulig å følge med på dødeligheten på tvers av land og sammenligne dødeligheten i ulike land.
Alle landene overvåker sin totaldødelighet hver uke og sender sine aggregerte data til Statens Serum Institut (SSI) i Danmark som koordinerer EuroMOMO-samarbeidet. SSI samler de nasjonale dataene og bruker disse i sitt felles overvåkningssystem.
I overvåkningen for Norge bruker vi foreløpige data for ukentlig antall døde fra Dødsårsaksregisteret og data på antall bosatte per 1.1 fra SSB sin statistikkbank tabell 07459. Overvåkningssystemet inneholder ikke informasjon om dødsårsak.
For å vurdere om dødeligheten er uvanlig høy eller lav, sammenlignes den med en forventet dødelighet. Dette er et beregnet nivå basert på hvordan dødeligheten har utviklet seg tidligere. Covid-19-pandemien førte til store og uvanlige endringer i dødeligheten. For å unngå at disse avvikene påvirker beregningene av forventet dødelighet etter pandemien, har EuroMOMO-nettverket besluttet å utelate alle uker fra årene 2020, 2021 og 2022 fra beregningene av forventet dødelighet.
I Norge var dødeligheten høy også i deler av 2023. I EuroMOMO-modellen inngår imidlertid 2023 i referanseperioden. Det bidrar til et noe høyere nivå for forventet dødelighet enn om 2023 også hadde vært utelatt.
Dødeligheten kan variere naturlig fra uke til uke. Derfor beregnes et normalområde. Hvis dødeligheten er innenfor dette normalområdet, betyr det at den er innenfor den normale variasjonen i nivået for dødelighet. Normalområdet er beregnet ut fra en statistisk modell. Ulike modeller kan gi litt forskjellige resultater for hva som er normal variasjon.
Dødelighetsovervåkningen ved FHI koordineres av avdeling for sykdomsbyrde og inkluderer fagpersoner fra hele instituttet.
Under covid-19-pandemien sammenlignet FHI den observerte dødeligheten med en forventet dødelighet basert på utviklingen i perioden 2010–2019. Metoden og resultatene er beskrevet i en egen rapport.
Etter pandemien er formålet med overvåkningen av totaldødeligheten først og fremst å oppdage og vurdere akutte endringer. Det krever et beregningsgrunnlag som bedre gjenspeiler dagens situasjon. Covid-19-pandemien påvirket dødeligheten både direkte og indirekte, og koronaviruset sirkulerer fortsatt i befolkningen. Samtidig har de store etterkrigskullene nådd høy alder, noe som bidrar til flere dødsfall enn tidligere. Til sammen har disse forholdene endret dødelighetsmønstrene sammenlignet med perioden før pandemien.
Fra oktober 2024 benyttet FHI derfor en nasjonal overvåkingsmodell med en flytende referanseperiode. Alle uker i 2020, 2021 og 2022 ble utelatt fra beregningene fordi dødeligheten i disse årene skilte seg klart fra normalen. En flytende referanseperiode innebærer at beregningsgrunnlaget oppdateres etter hvert som nye år kommer til.
Den nasjonale modellen ga svært like resultater som EuroMOMO for Norge. Derfor besluttet FHI i september 2026 å kun benytte EuroMOMO som grunnlag for den videre overvåkingen av totaldødelighet. Overvåkningssystemet for totaldødelighet (NorMOMO) som FHI benyttet før koronapandemien var også basert på EuroMOMO.
Overdødelighet betyr at flere personer dør enn det som er forventet i en bestemt periode. Siden dødeligheten naturlig kan variere, er imidlertid ikke ethvert avvik mellom observert og forventet dødelighet nødvendigvis statistisk signifikant overdødelighet. Hvis den observerte dødeligheten er over normalområdet, sier vi at det er overdødelighet.
Formålet med dødelighetsovervåkningen er å oppdage endringer i det totale dødelighetsnivået så raskt som mulig. Overvåkningen viser hvor mange som dør, men ikke hvorfor de dør. Derfor kan den ikke alene forklare hvorfor dødeligheten øker eller synker.
FHI overvåker også dødeligheten knyttet til luftveisinfeksjoner som influensa, covid-19 og RS-virus ved bruk av foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret på dette. Sammen med overvåkningen av totaldødelighet gir dette viktig informasjon om hvor stor belastning disse infeksjonene har på folkehelsen og hvor alvorlig den aktuelle influensasesongen er.
Dødsårsaksregisteret registrerer dødsårsak ved alle dødsfall i Norge og hos nordmenn som døde i utlandet. Siden det er en forsinkelse i registreringen av dødsårsaker og det må utføres kvalitetssikring, publiseres det ikke løpende tall for dødsårsaker. Dato for publisering av fjorårets tall legges inn i FHI sin statistikkalender. Samtidig oppdateres tidligere årganger.
Tallene for dødsårsaker er tilgjengelig i Dødsårsaksregisteret sin statistikkbank. Videre publiserer Dødsårsaksregisteret en rapport som beskriver utviklingen i ulike dødsårsaker.
Lenker: