Sykdomsbyrde i Norge
Publisert
|Sykdomsbyrde gir en oversikt over folkehelsen gjennom å vise hva som bidrar til tidlig død og redusert helse i en befolkning. I dette kapittelet presenteres oppdaterte resultater på sykdomsbyrdeanalyser som gjøres for Norge gjennom det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease – GBD).
Hovedpunkter
- Sykdomsbyrdeanalyser gir en oversikt over folkehelsen gjennom å vise hva som bidrar til tidlig død og redusert helse i en befolkning.
- Siden 1990 har forventet levealder og forventede friske leveår økt for både kvinner og menn i Norge. Forventet levealder har økt mer enn forventede friske leveår.
- Kreft, hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og nevrologiske lidelser var de fem største årsakene til sykdomsbyrde i Norge i 2023 og utgjorde 58 prosent av den totale sykdomsbyrden.
- Blant barn og unge skyldes nesten en tredjedel av sykdomsbyrden psykiske lidelser, i all hovedsak angst og depresjon, mens kreft, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de største årsakene til sykdomsbyrde blant befolkningen i arbeidsfør alder.
- Siden 2010 har sykdomsbyrden i Norge økt, men dette kan hovedsakelig forklares av en større befolkning og flere eldre. I 2023 var litt over 40 prosent av sykdomsbyrden blant befolkningen på 70 år og eldre.
- Mer enn en tredjedel av sykdomsbyrden i befolkningen skyldes risikofaktorer som kan forebygges. Røyking, høyt blodtrykk, høyt blodsukker, kostholdsfaktorer og høy kroppsmasseindeks (BMI) gir de største bidragene.
Hva er sykdomsbyrde?
Sykdomsbyrdeanalyser gir en oversikt over folkehelsen gjennom å vise hvordan sykdommer, skader og risikofaktorer bidrar til tidlig død og redusert helse i en befolkning. Ved å se på tidlig død og redusert helse samlet, kan vi beregne hvor mange friske leveår som går tapt i befolkningen på grunn av sykdommer, skader og risikofaktorer. Sykdomsbyrdemetoden tar hensyn til at enkelte sykdommer fører til mange tapte leveår selv om få dør av dem, for eksempel ulykker tidlig i livet, mens andre sykdommer fører til mange dødsfall senere i livet, for eksempel hjerte- og karsykdommer. Den beregner også helsetapet fra sykdommer som ikke nødvendigvis er dødelige, for eksempel muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser.
Resultatene presentert i dette kapittelet bygger på data fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD) (GBD 2023 Causes of Death Collaborators, 2025; GBD 2023 Demographic Collaborators. 2025; GBD 2023 Disease and Injury and Risk Factor Collaborators, 2025), som er et internasjonalt ledende initiativ for å systematisk og vitenskapelig tallfeste sykdomsbyrden for mer enn 350 sykdommer og skader, og nær 90 risikofaktorer og grupper av risikofaktorer etter alder, kjønn, geografisk område og over tid. GBD prosjektet har som ambisjon å samle alle tilgjengelig helsedata globalt for å kunne lage den mest komplette oversikten over folkehelsen verden over. Fra Norge benyttes data fra nasjonale helseregistre, befolkningsundersøkelser, ulike spørreundersøkelser, salgsdata og vitenskapelige studier. Senter for sykdomsbyrde ved FHI har et tett samarbeid med GBD-prosjektet, og lager fremstillinger og analyser basert på data fra dette prosjektet for Norge og norske fylker.
Fakta om sykdomsbyrde
Det er seks mål på sykdomsbyrde i GBD-prosjektet. Fire av disse (dødsfall, YLL, YLD og DALY; se under) beregnes for mer enn 350 sykdommer og skader, 25 aldersgrupper, menn og kvinner, 204 land og territorier, og 660 subnasjonale enheter, inkludert norske fylker. Forventet levealder og forventede friske leveår beregnes etter alder, kjønn og geografi. I tillegg beregnes det hvor stor andel av sykdomsbyrden som kan forklares av nær 90 risikofaktorer og grupperinger av disse. Beregningene er gjort for alle år 1990-2023. Forventet levealder og forventede friske leveår (HALE) beregnes i år, mens for de andre målene beregnes antall, samt ujusterte og aldersjusterte rater målt som antall per 100 000.
De seks målene på sykdomsbyrde i GBD-prosjektet:
- Antall dødsfall
- YLL - Tapte leveår (Years of Life Lost): Mål på dødelighet. Beregnes ved å telle opp antall dødsfall et bestemt år og summere den forventede gjenstående levetiden som gikk tapt. Den gjenstående levetiden er basert på en global referanse for forventet levealder som er konstruert fra de laveste aldersspesifikke dødelighetsratene observert globalt. Den samme referansen brukes for både menn og kvinner og for alle land.
- YLD - År levd med helsetap (Years Lived with Disability): Mål på helsetap. Beregnes ved å multiplisere forekomsten av sykdommen et bestemt år med alvorlighetsgrad. En sykdom gir mange år med helsetap i befolkningen dersom den er hyppig forekommende, langvarig eller alvorlig, eller en kombinasjon av disse.
- DALY - Helsetapsjusterte leveår (Disability-Adjusted Life Years): Samlet mål på sykdomsbyrde. Summen av tapte leveår (YLL) og år levd med helsetap (YLD). Viser hvor mange friske leveår som går tapt i en befolkning på grunn av tidlig død eller redusert helse.
- Forventet levealder: Et mål på hvor lenge en person kan forvente å leve. Målet er hypotetisk i den forstand at det forutsetter at personen lever gjennom livet med de aldersspesifikke dødelighetsratene observert i det året og landet beregningene gjøres for. I dette kapittelet vises resultater for forventet levealder ved fødsel i 2023, mens gjenstående levetid beregnes ikke bare ved fødsel, men ved forskjellige aldre (f.eks. forventet levealder ved 30 år, 50 år og 70 år).
- HALE - Forventede friske leveår (Healthy Life Expectancy): Mål på hvor mange år befolkningen kan forvente å leve med god helse. Beregnes som forventet levealder, men med fradrag for helsetap i ulike aldersgrupper.
Hovedmålet for sykdomsbyrde er DALY (Disability-Adjusted Life Years), som kan forstås som antall tapte friske leveår i en befolkning. DALY beregnes på samme måte på tvers av kjønn, alder, land, fylke og over tid, og bruker samme måleenhet for både sykdommer, skader og risikofaktorer. Dette gir et unikt utgangspunkt for sammenligning.
I GBD-prosjektet er sykdommer, skader og risikofaktorer delt inn i et hierarki med fire nivåer. På nivå 1 er det tre sykdomsgrupper; i) smittsomme, mødre-, nyfødt og ernæringsmessige sykdommer, ii) ikke-smittsomme sykdommer og iii) skader, og tre risikofaktorgrupper; i) risikofaktorer knyttet til miljø og yrke, ii) metabolske risikofaktorer og iii) atferdsmessige risikofaktorer. Innenfor hver av disse hovedgruppene er sykdommene, skadene og risikofaktorene videre delt inn i underkategorier med økende detaljeringsgrad fra nivå 2 til nivå 4. Hvilke sykdommer, skader og risikofaktorer som gir størst sykdomsbyrde, varierer derfor av hvilket nivå man ser på, og hvordan nivåinndelingen er gjort for de ulike sykdomsgruppene.
I dette kapittelet vises oppdaterte resultater fra siste runde av GBD (GBD 2023) på nivå 2, som inkluderer 22 sykdomsgrupper og 20 risikofaktorer (1-3). Resultatene presenteres for Norge og norske fylker, fordelt på kjønn og alder.
Sykdomsbyrde i Norge – status og utvikling
Forventet levealder og forventede friske leveår
Både globalt og i Norge har dødeligheten falt siden 1990 (GBD 2023 Demographic Collaborators. 2025). Dette har ført til at den forventede levealderen har økt. Tall for Norge fra GBD-prosjektet viser også at det har vært en økning i antall forventede friske leveår (HALE), men at økningen i forventede friske leveår har vært mindre enn økningen i forventet levealder. For eksempel har forventet levealder for kvinner økt med 4,8 år fra 1990 til 2023, mens forventede friske leveår bare har økt med 2,7 år. Det betyr at selv om menn og kvinner i Norge lever i gjennomsnitt lenger nå enn i 1990, er ikke nødvendigvis alle disse ekstra leveårene friske.
Figur 1 viser endringer i forventet levealder og forventede friske leveår (HALE) i Norge for menn og kvinner for perioden 1990 til 2023.
Både forventet levealder og forventede friske leveår har økt mer for menn enn for kvinner siden 1990. Dette har bidratt til at kjønnsforskjellene har blitt mindre. Forventet levealder i Norge ble av GBD beregnet til 84,6 år for kvinner og 81,4 år for menn i 2023, mens forventede friske leveår ble beregnet til 70,8 år for kvinner og 70,3 år for menn. Selv om kvinner lever lenger enn menn i gjennomsnitt, er det altså liten forskjell mellom kjønnene i antall forventede friske leveår.
GBD tallene tyder på et midlertidig fall i forventet levealder og forventede friske leveår i Norge i 2022 (GBD 2023 Demographic Collaborators. 2025; GBD 2023 Disease and Injury and Risk Factor Collaborators, 2025). I 2023 var den forventede levealderen nesten tilbake der den var før pandemien, mens forventede friske leveår fremdeles var noe lavere, særlig for kvinner.
Årsaker til sykdomsbyrde
Beregningene fra GBD viser at 52 prosent av den totale sykdomsbyrden i Norge i 2023 skyldes helsetap (YLD). På nivå 1 i GBD blir det meste av sykdomsbyrden i Norge tilskrevet ikke-smittsomme sykdommer (83 prosent), fulgt av skader (11 prosent) og smittsomme, mødre-, nyfødt og ernæringsmessige sykdommer (5 prosent).
Figur 2 viser de 10 største årsakene til sykdomsbyrde i Norge i 2023 (målt i prosent av totalt antall DALY) på nivå 2. Med unntak av utilsiktede skader er alle disse innenfor hovedgruppen ikke-smittsomme sykdommer. Figuren viser også andel av total sykdomsbyrde fra hver enkelt sykdomsgruppe som skyldes tapte leveår (YLL, i rødt) eller år levd med helsetap (YLD, i grønt).
De fem største årsakene på nivå 2 i GBD stod for over halvparten av sykdomsbyrden i Norge i 2023. Figur 2 viser at kreft og hjerte- og karsykdom er de to største bidragsyterne. Kreft utgjorde 17 prosent av den totale sykdomsbyrden, mens hjerte- og karsykdom stod for 13 prosent. Dette skyldes i stor grad at begge sykdomsgruppene fører til mange dødsfall, og dermed mange tapte leveår (YLL). For kreft var lungekreft og tykk- og endetarmskreft de viktigste enkeltårsakene til sykdomsbyrden fra denne sykdomsgruppen, mens det meste av sykdomsbyrden fra hjerte- og karsykdom skyldtes iskemisk hjertesykdom og slag.
Muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser var tredje og fjerde største årsak til sykdomsbyrde i Norge. Disse bidrar ubetydelig til dødeligheten, men gir mange år med helsetap (YLD). Korsryggsmerter er den største enkeltårsaken blant muskel- og skjelettsykdommene, mens angst og depresjon bidrar til høy sykdomsbyrde fra psykiske lidelser.
For nevrologiske sykdommer er sykdomsbyrden mer jevnt fordelt mellom tapte leveår og helsetap. Dette skyldes at de to store kategoriene innenfor denne sykdomsgruppen; Alzheimers sykdom og annen demens, og hodepinesykdommer, bidrar ulikt til dødelighet og helsetap.
Generelt er det en sterk sammenheng mellom hvilke sykdommer som bidrar til sykdomsbyrde og hvilke som gir størst kostnader i helsevesenet i Norge (Kinge et al., 2023). Psykiske lidelser og rusmiddellidelser er sykdomsgruppen med høyest beregnede helsekostnader, etterfulgt av nevrologiske sykdommer (herunder Alzheimer og demens) og hjerte- og karsykdom. Kostnadene øker med alder og er betydelig høyere for eldre enn for yngre. I aldersgruppen 15 til 49 år er nesten halvparten av helsekostnadene knyttet til psykiske lidelser og rusmiddellidelser. Dette er, sammen med muskel- og skjelettsykdommer, de lidelsene som gir det største økonomiske tapet knyttet til at folk ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller tidlig død (Kinge et al., 2024).
Utvikling i sykdomsbyrde
Demografiske endringer, og da først og fremst aldring, har bidratt til en økning i den totale sykdomsbyrden i Norge over tid. Dette har betydning for planlegging og prioritering av helsetjenester og ressursbruk. Målt som prosentvis endring i antall DALY har sykdomsbyrden økt med omtrent 11 prosent i perioden 2010 til 2023. Justerer man derimot for befolkningsvekst og aldring, ser man en reduksjon på rundt 7 prosent, noe som tyder på en forbedring i folkehelsen over tid.
Figur 3 viser hvordan sykdomsbyrden fra de ti største årsakene har utviklet seg siden 2010. Den illustrerer både prosentvis endring i totalt antall DALY og prosentvis endring i aldersstandardisert rate – altså antall DALY per 100 000 innbyggere justert for befolkningsøkning og aldring av befolkningen. Sammenlikning av de to målene gjør det lettere å tolke årsakene til endringene.
Med unntak av for hjerte- og karsykdom har det vært en økning i sykdomsbyrden, målt i antall DALY, for alle årsakene på topp 10-listen (som vist i andre kolonne i figur 3). For de aller fleste sykdomsgruppene skyldes økningen en større og eldre befolkning. Når man justerer for den demografiske utviklingen ved å se på endring i aldersstandardisert rate, er det kun sykdomsbyrde for psykiske lidelser som har hatt en betydelig økning siden 2010 (som vist i tredje kolonne i figur 3). Økningen skyldes særlig helsetap fra angstlidelser og depressive lidelser, og er mest markant blant unge.
Det har også vært en økning i sykdomsbyrden fra utilsiktede skader og nevrologiske sykdommer. I 2023 utgjorde fallskader nesten 80 prosent av sykdomsbyrden fra utilsiktede skader. Denne økningen henger sammen med et større antall eldre i befolkningen. Innen de nevrologiske sykdommene er Alzheimer og andre demenssykdommer, samt hodepinesykdommer, de største bidragsyterne. Også for disse sykdommene kan mye av økningen siden 2010 forklares av aldring.
Risikofaktorer for sykdomsbyrde
GBD-prosjektet beregner hvor mye av sykdomsbyrden i Norge som kan forklares av utvalgte påvirkbare risikofaktorer. I motsetning til for sykdommer og skader, der alle årsaker er inkludert, er antall risikofaktorer begrenset til nær 90 risikofaktorer og risikofaktorgrupperinger i GBD 2023.
Figur 4 viser hvor mye hver av de ti største risikofaktorene, blant de som er inkludert i GBD, bidro til sykdomsbyrden i Norge i 2023. Det prosentvise bidraget viser til det teoretiske potensialet for forebygging av sykdomsbyrde knyttet til disse risikofaktorene. Det vil si den reduksjonen i sykdomsbyrde som kan oppnås dersom alle i befolkningen var eksponert for et optimalt nivå av risikofaktoren, for eksempel at ingen røykte eller noensinne hadde røykt. Til sammen forklarer risikofaktorene som er inkludert i GBD omtrent en tredjedel av sykdomsbyrden i Norge i 2023.
Til tross for at det har vært en markant nedgang i antall dagligrøykere i Norge (se kapittel om røyking og snusbruk) er røyking fremdeles en av de største risikofaktorene for sykdomsbyrde i 2023. Dette skyldes at røyking fortsetter å ha en skadelig effekt på folks helse også etter røykeslutt, særlig gjennom fortsatt økt risiko for tidlig død (Jha & Peto, 2024). GBD-prosjektet beregner ikke sykdomsbyrden fra snusbruk.
I tillegg til røyking, er høyt blodtrykk, høyt blodsukker, kostholdsfaktorer og høy kroppsmasseindeks (BMI) viktige risikofaktorer for sykdomsbyrde i Norge. Over tid har andelen dagligrøykere og andelen med ubehandlet høyt blodtrykk gått ned (se indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer), mens andelen med overvekt og fedme har økt siden 2010 (se kapittel om overvekt og fedme). Når man tar hensyn til befolkningsvekst og aldring, har sykdomsbyrden fra røyking, høyt blodtrykk og høy BMI gått litt ned siden 2010.
Det er stor variasjon mellom sykdomsgruppene i forhold til hvor mye av sykdomsbyrden som kan forklares av risikofaktorene inkludert i GBD. Mens to-tredjedeler (69 prosent) av sykdomsbyrden fra hjerte- og karsykdommer forklares av de inkluderte risikofaktorene, er kun en tredjedel (38 prosent) av sykdomsbyrden fra kreft forklart av disse. For muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er forklart andel enda lavere, henholdsvis 24 og 18 prosent. Høy BMI, ergonomiske yrkesfaktorer og røyking er de største risikofaktorene for muskel- og skjelettlidelser i GBD, mens de inkluderte risikofaktorene for psykiske lidelser omfatter seksuelle overgrep i barndom, mobbing og partnervold. Selv om GBD prosjektet gir en sammenliknbar oversikt over mange viktige risikofaktorers betydning for sykdomsbyrde viser disse eksemplene at oversikten på langt nær er fullstendig.
Sykdomsbyrde for menn og kvinner
Menn og kvinner hadde i 2023 omtrent like mange antall tapte friske leveår (DALY). Likevel er det klare forskjeller i hva som bidrar til denne sykdomsbyrden: Blant menn skyldes en større andel av sykdomsbyrden tapte leveår (YLL), mens år levd med helsetap (YLD) utgjør den største andelen blant kvinner.
Denne forskjellen skyldes ikke bare at kvinner lever lenger enn menn. Kvinner har høyere helsetap (YLD) enn menn i alle aldersgrupper fra pubertetsalder, noe som også forklarer hvorfor det i 2023 var liten forskjell i forventet antall friske leveår (HALE) mellom kjønnene (se figur 1).
Figur 5 viser at menn har høyere antall tapte leveår (YLL) enn kvinner gjennom hele livsløpet, med unntak av i høy alder, der det er flere kvinner enn menn. Kjønnsforskjellen er særlig tydelig i aldersgruppen under 70 år. For eksempel var det omtrent 180 000 tapte leveår blant menn i denne aldersgruppen i 2023, sammenlignet med rundt 113 000 blant kvinner. Likeledes var det beregnede antall år med helsetap 305 000 år for kvinner dette året, sammenlignet med 257 000 blant menn.
Figur 6 gir de ti største årsakene til sykdomsbyrde over alle aldersgrupper for kvinner og menn i 2023. For hver av dem er sykdomsbyrden som skyldes tapte leveår (YLL) og helsetap (YLD) markert.
De ti største årsakene til sykdomsbyrde i 2023 sto for 84 prosent av den totale sykdomsbyrden blant menn og 87 prosent blant kvinner. Kreft og hjerte- og karsykdommer rangerer øverst for både kvinner og menn. Muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og nevrologiske lidelser bidro også betydelig til sykdomsbyrden for begge kjønn. Samtidig viser topp 10-listene noen tydelige kjønnsforskjeller:
- Muskel- og skjelettsykdommer er høyere rangert blant kvinner enn blant menn og utgjør en større andel av kvinners sykdomsbyrde. Korsryggsmerter er den største bidragsyteren innen denne sykdomsgruppen.
- Utilsiktede skader er den tredje største årsaken blant menn, og den sjette største blant kvinner. For begge kjønn er fallskader den klart største enkeltårsaken innen denne sykdomsgruppen.
- For kvinner utgjør gruppen andre ikke-smittsomme sykdommer en betydelig andel av sykdomsbyrden, med gynekologiske sykdommer som viktig bidragsyter til den observerte kjønnsforskjellen i sykdomsbyrden fra denne sykdomsgruppen.
- Rusmiddellidelser er den tiende største årsaken til sykdomsbyrde blant menn, men ligger på trettende plass blant kvinner.
Sykdomsbyrde i ulike aldersgrupper
I 2023 utgjorde aldersgruppen over 70 år omtrent 14 prosent av befolkningen (tabell 07459 i Statistisk sentralbyrå sin statistikktabell (ssb.no), men sto for litt over 40 prosent av den totale sykdomsbyrden (målt i antall DALY). Nær 70 prosent av sykdomsbyrden i befolkningen over 70 år skyldes tapte leveår (YLL), mens resten skyldes helsetap (YLD).
Blant personer under 70 år var fordelingen motsatt – her utgjorde helsetap (YLD) en større andel av sykdomsbyrden enn tidlig død.
Det er betydelige forskjeller i hvordan sykdomsbyrden er fordelt over alder mellom ulike sykdommer. Figur 7 viser hvordan sykdomsbyrden fra de ti største årsakene i 2023 fordeler seg mellom personer under og over 70 år.
En stor andel av sykdomsbyrden fra hjerte- og karsykdommer er blant personer 70 år og eldre (70 prosent). Sykdomsbyrde fra muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser rammer derimot i hovedsak personer under 70 år; 90 prosent av sykdomsbyrden fra psykiske lidelser og 74 prosent av sykdomsbyrden fra muskel- og skjelettsykdommer er blant de under 70 år. Tiltak rettet mot disse sykdomsgruppene kan derfor ha stor betydning for å redusere sykdomsbyrden i den arbeidsføre delen av befolkningen. Samtidig er dette sykdomsgrupper der kunnskapen om risikofaktorer er mer begrenset, særlig sammenlignet med sykdommer som gir høy dødelighet.
Figur 8 viser de ti største årsakene til sykdomsbyrde blant personer under 25 år i 2023. For hver årsak er sykdomsbyrden fordelt på tapte leveår (YLL) og helsetap (YLD).
I aldersgruppen under 25 år kan 85 prosent av sykdomsbyrden forklares av disse 10 årsakene. Tapte leveår utgjør en liten andel av sykdomsbyrden, der dødsfall i første leveår gir det største bidraget. Nesten en tredjedel av sykdomsbyrden skyldes psykiske lidelser, i all hovedsak angst og depresjon. I sykdomsgruppen Andre ikke-smittsomme sykdommer er medfødte misdannelser og fra ungdomsårene gynekologiske sykdommer store bidragsytere. I tillegg er utilsiktede skader, i hovedsak fallskader, og nevrologiske sykdommer der mye av sykdomsbyrden skyldes hodepinesykdommer, store årsaker til sykdomsbyrde i denne aldersgruppen.
I aldersgruppen 25-69 år skyldes 85 prosent av den totale sykdomsbyrden de 10 største årsakene. Med unntak av mange tapte leveår fra kreft, og til dels også hjerte- og karsykdom, skyldes sykdomsbyrden i denne aldersgruppen i hovedsak helsetap. Kreft, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de tre største bidragsyterne til sykdomsbyrde. Som i aldersgruppen under 25 år, er også utilsiktede skader, andre ikke-smittsomme sykdommer og nevrologiske lidelser høyt oppe på listen. Andre ikke-smittsomme sykdommer er en samlegruppe der gynekologiske sykdommer og karies er store årsaker til sykdomsbyrde. Innenfor sykdomsgruppen nevrologiske lidelser er det særlig hodepinesykdommer som bidrar til at denne sykdomsgruppen havner høyt på listen for denne aldersgruppen.
I 2023 fant 80 prosent av alle dødsfall i Norge sted i befolkningen 70 år og eldre. I denne aldersgruppen skyldes derfor mye av sykdomsbyrden tapte leveår. I alt 90 prosent av sykdomsbyrden kan forklares av de ti største årsakene vist i figur 10. For sykdomsgruppen nevrologiske sykdommer dominerer Alzheimer og andre demenssykdommer, mens sykdomsgruppen Utilsiktede skader er dominert av fallskader som for de to yngre aldersgruppene. Kroniske luftveissykdommer er en vanlig dødsårsak blant eldre og gir mange tapte leveår i denne aldersgruppen.
Aldersfordelingen i sykdomsbyrde kan indikere at forebyggende tiltak rettet mot de klassiske ikke-smittsomme sykdommene (hjerte- og karsykdom, kreft, kols og diabetes) først og fremst kan få betydning i å redusere sykdomsbyrden blant de over 70 år samt til en viss grad befolkningen i arbeidsfør alder. I befolkningen under 70 år og spesielt i befolkningen under 25 år, er det andre sykdommer og skader som dominerer, først og fremst knyttet til psykiske lidelser og rusmiddellidelser, ulike smertetilstander (muskel- og skjelettsykdommer og hodepinesykdommer) og skader (utilsiktede skader, vold og selvskade). Dette vil kunne kreve andre folkehelsetiltak enn de som tradisjonelt retter seg mot levevaner.
Forskjeller i sykdomsbyrde mellom fylker
GBD gjør egne beregninger av sykdomsbyrden for hvert fylke. Figur 11 viser forskjeller i sykdomsbyrde, målt i DALY, mellom norske fylker. Panelet til venstre viser det totale antallet DALY per fylke, mens panelet til høyre viser aldersstandardiserte rater som fjerner forskjeller som skyldes ulik befolkningsstørrelse og alderssammensetning.
Målt i totalt antall DALY, som vist i venstre panel i figur 11, har Viken, Vestland og Oslo høyest sykdomsbyrde. Dette henger tett sammen med at disse fylkene har størst befolkning i Norge. Forskjellen mellom fylkene blir betydelig mindre når man justerer for befolkningsstørrelse og alderssammensetning (panel til høyre), men peker da i retning av høyere sykdomsbyrde i Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, og Nordland – og lavere i Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. Alle fylker hadde en nedgang i sykdomsbyrden fra 2010 til 2023, justert for befolkningsvekst og aldring. Denne positive utviklingen har særlig vært knyttet til redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer, men også kreft (Clarsen et al. 2022).
I GBD-prosjektet gjøres det ikke beregninger av sykdomsbyrde etter sosioøkonomisk status innad i land. Likevel vet vi at det finnes klare helseforskjeller etter sosioøkonomisk status også i Norge der lav inntekt og utdanning er forbundet med dårligere helse og høyere risiko for tidlig død.
Norge sammenlignet med andre land
Figur 12 viser utviklingen i forventet levealder og antall forventede friske leveår (HALE) for Norge, Norden, høyinntektsland og globalt.
Som i Norge, har både forventet levealder og antall forventede friske leveår (HALE) økt betydelig siden 1990 – både globalt, i høyinntektsland og i Norden. I høyinntektsland som gruppe flatet veksten i forventet levealder ut etter 2010, men denne utflatingen var mindre tydelig i Norge enn i mange andre europeiske land (GBD 2021 Europe Life Expectancy Collaborators, 2025).
Norge er blant landene i verden med lavest sykdomsbyrde når man tar hensyn til befolkningsstørrelse og alderssammensetning (på en 11. plass blant 204 land rangert etter lavest sykdomsbyrde). Figur 13 viser antall DALY per 100 000 innbyggere, justert for ulik alderssammensetning mellom land. Denne aldersstandardiseringen gjør det mulig å sammenligne sykdomsbyrden på tvers av land med ulik demografi.
Globalt skyldes omtrent to tredjedeler av sykdomsbyrden tapte leveår (YLL), og en tredjedel skyldes helsetap (YLD). I Norge er, i likhet med andre høyinntektsland, sykdomsbyrden omtrent likt fordelt mellom tapte leveår og helsetap.
Mellom 2010 og 2023 var den samlede globale sykdomsbyrden uendret, til tross for både befolkningsvekst og aldring. Justert for disse faktorene falt den globale sykdomsbyrden med omkring 13 prosent i samme periode (GBD 2023 Disease and Injury and Risk Factor Collaborators, 2025). Nedgangen skyldtes først og fremst lavere dødelighet, mens helsetapet var relativt uendret.
Den største kilden til helsetap er ikke-smittsomme sykdommer, både globalt og i Norge. Som nevnt over utgjør ikke-smittsomme sykdommer 83 prosent av alle DALY i Norge, mot 65 prosent globalt (GBD 2023 Disease and Injury and Risk Factor Collaborators, 2025). Dette er den eneste av de tre hovedgruppene på nivå 1 hvor det globalt var en økning i antall DALY mellom 2010 og 2023. Justert for befolkningsvekst og aldring var det likevel en nedgang på 4 prosent globalt og 8 prosent i Norge for ikke-smittsomme sykdommer. For gruppen smittsomme, mødre-, nyfødt- og ernæringssykdommer, samt gruppen for skader, var nedgangen langt tydeligere globalt (henholdsvis 26 prosent og 16 prosent) enn i Norge (henholdsvis 1 prosent økning og 10 prosent nedgang).
Datakilder
I dette kapittelet er det benyttet resultater fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet (GBD, healthdata.org). Disse resultatene er offentlig tilgjengelige via og på prosjektets nettsider. På grunn av utvikling og forbedring i datagrunnlag og beregningsmetoder, oppdateres alle resultater i hver runde av GBD – også for tidligere år. Resultatene i dette kapittelet bygger på den nyeste versjonen, GBD 2023 (thelancet.com), publisert 12. oktober 2025, som inkluderer perioden 1990–2023.
Resultatene for Norge er primært basert på norske data fra helseregistre, helseundersøkelser og andre nasjonale kilder (se oversikt på ghdx.healthdata). De norske datakildene benyttes sammen med andre lands datakilder samt relevante forklaringsvariabler i beregninger av sykdomsbyrden i Norge. GBD sine modeller er spesielt utviklet for å kunne korrigere for svake eller mangelfull data, og forskjeller i kvalitet mellom ulike datakilder. Covid-19 pandemien førte til forsinkelser eller fravær av innsamling av primærdata fra en rekke land, særlig data på ikke-dødelige sykdommer og risikofaktorer. Mange av estimatene for 2023 på helsetap er derfor forbundet med stor usikkerhet.
Alle resultatene som er inkludert i dette kapittelet er basert på beregninger og vil kunne endre seg ved hver oppdatering av GBD når metodene og tallgrunnlaget forbedres. Det er Statistisk sentralbyrå som publiserer offisiell statistikk (ssb.no) for forventet levealder i Norge. Tallene på forventet levealder fra GBD kan avvike litt fra det SSB rapporterer fordi GBD beregner forventet levealder basert på en global modell, mens SSB kun bruker norske data. For 2023 angir GBD og SSB helt lik forventet levealder.
GBD publiserer alle sine resultater som et punktestimat med 95 prosent usikkerhetsintervall. Usikkerhetsintervall rundt resultatene for Norge er ikke vist i dette kapittelet, men er tilgjengelige i VizHub - GBD Results. Det er større usikkerhet forbundet med helsetap (YLD), som har et svakere datagrunnlag enn tapte leveår (YLL) som er basert på data på dødelighet og dødsårsaker. I tabeller som rangerer årsaker til DALY og andre sykdomsbyrdemål, er det ofte overlapp mellom usikkerhetsintervallene. Rekkefølgen bør derfor ikke tolkes som en absolutt rangering. En grundigere presentasjon av metoden, inkludert styrker og svakheter er tilgjengelig her: Hva brukes sykdomsbyrdeberegninger til?