Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Om helseundersøkelsene

Publisert

utsikt over norsk landskap
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Målet med helseundersøkelsene er å fremskaffe ny epidemiologisk kunnskap, redusere risiko for sykdom i tidlig stadium og skaffe bedre plangrunnlag for å tilpasse helsetjenesten etter befolkningens behov. Det er også et mål om å skaffe oversikt over helseutviklingen lokalt, regionalt og nasjonalt.


Har du funnet en feil?

Landsomfattende helseundersøkelser (LHU) er samlebetegnelsen på en samling helseundersøkelser som tidligere var dekket av konsesjon for landsomfattende helseundersøkelser, men som i dag faller inn under Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (Lovdata.no). 

Data fra 1943-2009

Store mengder data ble samlet inn i forbindelse med ulike helseundersøkelser perioden 1943-2009, og disse dataene er en viktig kilde til oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Det samles ikke inn data i dag, men forskere kan søke om tilgang til data (lenke inn til artikkel i håndbok om datatilgang) til bruk i forskningsprosjekter. 

Samtykker

Alle de landsomfattende helseundersøkelsene er basert på samtykke fra deltagerne, hentet inn i perioden fra 1943 til 2009. Samtykkene er samlet inn etter gjeldende regelverk på datainnsamlingstidspunktet, men de oppfyller ikke kravene til samtykke etter nåtiden regelverk.

Osloundersøkelsen 1972-73, fylkesundersøkelsene i Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland 1974-88 samt 40-åringsundersøkelser 1985-99 (samtykke fra 1992) hadde frivillig deltakelse, men deltakerne har ikke signert et eksplisitt skriftlig samtykke.

I de eldste helseundersøkelsene, slik som Skjermbilde- og Støvlungeundersøkelsene - inkludert høyde-vekt-data for hele befolkningen, var deltakelse lovpålagt (obligatorisk), og deltakerne avga derfor ikke samtykke.

Om helseundersøkelsene i fylkene 1974 - 1999 - start i Oslo

Helseundersøkelser blant voksne startet i Oslo i 1972 og pågikk i alle fylker i perioden 1985-1999.

Helseundersøkelser i fylker 1972-73

De aller første helseundersøkelsene ble gjennomført i Oslo i 1972-1973 (Oslo I) og i de tre fylkene Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland i 1974-1988. Bakgrunnen var høy dødelighet av hjerte- og karsykdom. Undersøkelsene i sistnevnte tre fylker blir kalt "fylkesundersøkelsene" og undersøkelsen i Oslo kalles "Oslo I".

I begynnelsen ble fylkesundersøkelsene kombinert med skjermbildefotografering, som ble satt i gang i 1943 som et ledd i kampen mot tuberkulose. 

Hele landet i 1985-99

Undersøkelsene i de tre første fylkene ble gjentatt og fra 1985 ble de en del av de såkalte 40-åringsundersøkelsene som ble gjennomført i alle fylker i perioden 1985-1999. I tillegg til 40-42-åringene ble også andre aldersgrupper invitert, dette varierte noe mellom fylkene.

Den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdommer var bakgrunnen for Oslo-undersøkelsen, fylkesundersøkelsene og 40-åringsundersøkelsene. Undersøkelsene hadde i hovedsak fokus på hjerte- og karsykdommer og risikofaktorer for disse.  

Rapporter fra 40-åringsundersøkelsene er publisert i form av rapportene "Hjertesaken" fra Statens helseundersøkelser.

Den store helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) ble gjennomført i perioden 1997-1999. HUSK ble utført i samarbeid mellom Statens helseundersøkelser (i dag Folkehelseinstituttet som har databehandlingsansvar), Universitetet i Bergen og kommunehelsetjenesten i Hordaland.

Forskning og data

Om helseundersøkelsene i Oslo 1972 - 2009

Det er gjennomført flere helseundersøkelser i Oslo fra 1972 til 2009 i regi av Oslo Helseråd, Oslo Kommune, Universitetet i Oslo, Statens helseundersøkelser og Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har nå databehandlingsansvar for disse helseundersøkelsene.

I 1972-1973 ble vel 30 000 menn, født i 1923-52, invitert til en skjermbildeundersøkelse av Oslo Helseråd. I tillegg ville man kartlegge risikofaktorer for hjerte-karsykdommer (Oslo I). Alle menn som ble invitert til Oslo-undersøkelsen i 1972/73 og som i 2000 var bosatt i Oslo og Akershus, ble invitert til andre runde av Oslo-undersøkelsen (Oslo II).

I 2002-2001 ble Helseundersøkelsen i bydeler og regioner i Oslo (HUBRO) gjennomført, med målet om å få oversikt oversikt over Oslo-befolkningens helse, samt å bruke materialet til forskning.

I 2002 ble det gjennomført en videreføring av HUBRO hvor over 3700 personer fra fem ulike innvandrergrupper deltok. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hovedfokus var på diabetes og hjerte- og karsykdommer. I tillegg ble det innhentet informasjon om en rekke andre forhold som for eksempel muskel- skjelletplager, psykisk helse, bruk av helsetjenester, kosthold, røyking, bruk av medisiner.

  • Innvandrer-HUBRO - helseundersøkelse i Oslo i 2002

I 2003 ble helseundersøkelsen i bydelene Romsås og Furuset gjennomført, som en del av MoRo-prosjektet (Mosjon på Romsås) og oppfølgingen av HUBRO. Bydel Romsås tok initiativ til prosjektet, som er et samarbeid mellom Norges Idrettshøgskole, Aker Universitetssykehus ved Diabetesforskningssenteret, Folkehelseinstituttet (tidligere Statens helseundersøkelser), Kommunenes Sentralforbund og berørte bydeler.

  • Helseundersøkelsen i bydelene Romsås og Furuset i Oslo (MoRo)

I 2009 ble alle som tidligere var invitert til å delta i HUBRO og som fortsatt bodde i Norge i 2009, invitert til et forskningsprosjekt som startet opp høsten 2009. Dette var totalt ca. 36 000 personer i alderen 39-85 år. Forskningsprosjektet vil undersøke om faktorer i nærmiljøet kan påvirke folks helse generelt, og hjerte-karsykdom spesielt.