Folkehelseinstituttet skal overvåke og analysere helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker denne [1]. For å kunne gjøre dette, trengs det kunnskap om omfang og alvorlighet av helse­problemer og risikofaktorene som har betydning for folkehelsen.

Som ledd i dette arbeidet lages analyser av sykdomsbyrden, som handler om hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av helsetap og dødelighet.

Hvorfor trenger vi sykdomsbyrde-beregninger?

Hvor mange som rammes av en sykdom kan måles ved insidens (nye tilfeller av sykdommen i løpet av en bestemt tidsperiode) og prevalens (antall tilfeller ved et gitt tidspunkt eller i et tidsrom). Alvorlighetsgraden av sykdommen øker med risikoen for at den fører til død, og grad av nedsatt helse, funksjon og livskvalitet hos de som lever med sykdommen. Jo høyere sykdomsbyrden er, desto viktigere anses den aktuelle sykdommen å være som folkehelseproblem og som utfordring for helsemyndighetene i folkehelsearbeidet.

Tradisjonelt har oversikten over befolkningens helsetilstand i stor grad vært basert på døde­lighet, ofte presentert som forventet levealder eller andel døde av ulike dødsårsaker. Beskrivelser av den norske befolkningens dødelighet har vært publisert med jevne mellomrom siden midten av 1800-tallet [2, 3]. Dødelighet er en viktig indikator for folkehelsetilstanden, men med klare begrensninger. Depresjon, ryggsmerter, migrene og psoriasis fører ikke nødvendigvis til at man lever kortere, men tilstandene medfører utvilsomt lidelse og helsetap og forårsaker dessuten en betydelig bruk av offentlige helseressurser [4]. Den største andelen av sykefraværstilfeller i Norge skyldes for eksempel psykiske lidelser og muskel- og skjelett­sykdommer [5] – tilstander man i liten grad dør av.

En fullstendig oversikt over helsetilstanden i en befolkning må derfor inkludere både informasjon om dødelighet og dødsårsaker, og informasjon om helsetap grunnet sykdommer eller skader som ikke nødvendigvis er forbundet med økt dødelighet. Ideelt sett bør sykdomsbyrde beskrives med ett enkelt samlemål som gjør det mulig å sammenlikne byrden av ulike typer sykdommer med hverandre, over tid og mellom befolkninger.

Sykdomsbyrdemålet helsetapsjusterte leveår (på engelsk: Disability-Adjusted Life Year – DALY) oppsummerer sykdomsbyrden fra både tapte leveår og helsetap.

En del av Folkehelseinstituttets mandat er å gi en oversikt over befolkningens helsetilstand. Beregninger av sykdomsbyrde kan bidra til å identifisere hvilke sykdommer og skader som bidrar mest til helsetap og dødelighet i befolkningen og identifisere bidraget fra ulike risikofaktorer på helsetap og dødelighet.

I tillegg kan norske sykdomsbyrdeberegninger benyttes til å:

• Følge utviklingen i befolkningens helsetilstand og i risikofaktorer over tid.
• Gjøre internasjonale sammenlikninger, blant annet for å avdekke felles utfordringer mellom land, eller spesielle utfordringer i enkeltland. For Norge vil det for eksempel være nyttig å sammenlikne seg med de andre nordiske landene.
• Styrke helsemyndighetenes arbeid med planlegging av helsetjenester.
• Som grunnlag for utforming og evaluering av forebyggende tiltak.

Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet

Bak de første sykdomsbyrdeberegningene lå et omfattende samarbeid mellom Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken. Global sykdomsbyrde (på engelsk: Global Burden of Disease) ble beskrevet for første gang i rapporten “Investing in Health”, utgitt av Verdens­banken i 1993 [6]. Også begrepet «DALY» (forklart over) ble introdusert i denne rapporten. Rapporten delte verden i åtte demografiske regioner og presenterte dødelighet og sykelighet i disse regionene.

Rapporten var i stor grad basert på kostnads-nytteanalyser, og ble produsert for å gi et bedre grunnlag for god ressursutnyttelse i helsesektoren i forskjellige deler av verden. DALY ble innført som et samlemål på sykdom og død, slik at tiltak i helsevesenet og forebygging mot sykdommer kunne sees i sammenheng.

Sykdomsbyrdeprosjektet ble videreført i regi av WHO fram til begynnelsen av 2000-tallet, med publisering av resultatene i blant annet The World Health Report i 2002 [7]. Siden har prosjektet vært koordinert fra Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington, USA, med Bill & Melinda Gates Foundation som viktigste finansieringskilde.

Det er et langt sprang fra «Investing in Health», som hadde et tydelig globalt perspektiv med resultater for åtte verdensregioner, til dagens globale sykdomsbyrdeprosjekt (the Global Burden of Disease Study – GBD). De første Lancet-artiklene fra GBD i 1997 hadde kun to forfattere [8-10], mens Lancet-artiklene fra GBD 2016 hadde flere hundre [11–15]. Prosjektet gjennomføres per 2017 i samarbeid med nærmere 3 000 forskere («collaborators») fra over 130 land, og antallet vokser stadig. Mer enn 80 000 datakilder fra hele verden ble benyttet i GBD 2016.

Listen over årsaker til sykdomsbyrde utvides stadig og inneholder per 2017 over 240 dødsårsaker, mer enn 300 sykdommer og skader, over 2000 rest- eller følgetilstander (sekveler) og mer enn 80 risikofaktorer. I tillegg til følgetilstander til sykdom og skade, omfatter i GBD-sammenheng også:

• ulik alvorlighetsgrad av sykdom – for eksempel mild, moderat og alvorlig depressiv lidelse
• om det gis behandling eller ikke – for eksempel AIDS med og uten antiviral behandling
• faser av kreftsykdommer – diagnose- og primærfasen, den kontrollerte fasen, spredningsfasen og sluttfasen (terminalfasen)

GBD er nå det internasjonalt ledende initiativet for å systematisk og vitenskapelig tallfeste helsetap og død fra sykdommer, skader og risikofaktorer etter alder, kjønn, geografisk område og over tid [16, 17]. Fra og med GBD-rapporten fra 2010 (GBD 2010) beregnes sykdomsbyrden for de aller fleste land i verden. Det er også beregnet hvor stor del av sykdomsbyrden som kan tilskrives kjente risikofaktorer for sykdom og død. Fra og med GBD 2015 beregnes sykdomsbyrden også på subnasjonalt nivå (regionalt og/eller lokalt nivå) for stadig flere land, noe som gjør resultatene enda mer interessante og anvendbare på nasjonalt nivå. Fra og med GBD 2015 publiseres årlige oppdateringer av resultatene i the Lancet, der GBD 2016-resultatene ble publisert i september 2017 [11–15, 18].

Sykdommene, skadene og risikofaktorene som er inkludert i GBD, angis på et mer detaljert nivå enn det man vanligvis finner i generell helsestatistikk, og listene er under stadig revisjon og utvidelse. Likeledes er metodene som anvendes i GBD gjenstand for kontinuerlig revisjon. Datagrunnlaget utvides, også med nye grunnlagsdata fra tidligere år. Alle resultat for alle år kjøres derfor på nytt for hver oppdatering, noe som betyr at også beregninger for år bakover i tid kan endres etter justeringer av analysemodellen eller grunnlagsdata. Resultatene fra GBD må derfor ikke anses som verken endelige eller fullstendige. Alle resultatene fra GBD er fritt tilgjengelige gjennom nettbaserte visualiseringsverktøy på nettsiden healthdata.org. Gjennom samarbeid med Senter for sykdomsbyrde ved FHI er verktøyet «GBD Compare» også tilgjengelig i norsk versjon.

Referanser

1. Folkehelseinstituttet. Strategi 2016-2020. Bedre helse for alle. 2016.

2. Sundt E. Om dødeligheden i Norge - bidrag til kundskab om folkets kaar. Christiania: Mallings Bogtrykkeri; 1855.

3. Folkehelseinstituttet. FHI-rapport 2012:4. Dødelighet og dødsårsaker i Norge gjennom 60 år: 1951-2010. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI); 2012.

4. Helsedirektoratet. Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker. Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer. Oslo: Helsedirektoratet; 2015.

5. NAV. Utviklingen i sykefraværet, kvartalsvis, 2017: NAV; 2017 [Available from: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/Sykefravar+-+statistikk/Sykefravar/Sykefravar+Statistikknotater.

6. The World Bank. World Development Report 1993 - Investing in Health. New York; 1993.

7. The World Health Organization. World Health Report 2002. Reducing Risks, Promoting Healthy Life. Geneva; 2002.

8. Murray C. J., Lopez A. D. Global mortality, disability, and the contribution of risk factors: Global Burden of Disease Study. Lancet. 1997;349(9063):1436-42.

9. Murray C. J., Lopez A. D. Regional patterns of disability-free life expectancy and disability-adjusted life expectancy: global Burden of Disease Study. Lancet. 1997;349(9062):1347-52.

10. Murray C. J., Lopez A. D. Mortality by cause for eight regions of the world: Global Burden of Disease Study. Lancet. 1997;349(9061):1269-76.

11. GBD Mortality Collaborators. Global, regional, and national under-5 mortality, adult mortality, age-specific mortality, and life expectancy, 1970-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1084-150.

12. GBD Causes of Death Collaborators. Global, regional, and national age-sex specific mortality for 264 causes of death, 1980-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1151-210.

13. GBD Disease Injury, Incidence, Prevalence Collaborators. Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 328 diseases and injuries for 195 countries, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1211-59.

14. GBD DALY Hale Collaborators. Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 333 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE) for 195 countries and territories, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1260-344.

15. GBD Risk Factors Collaborators. Global, regional, and national comparative risk assessment of 84 behavioural, environmental and occupational, and metabolic risks or clusters of risks, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1345-422.

16. Vos T. , Murray C.L.J. Measuring the health of populations: the Global Burden of Disease study methods. In: R Detels MG, QA Karim, CC Tan, editor. Oxford Textbook of Global Public Health. Oxford, UK: Oxford University Press; 2015. p. 634-44.

17. GBD Secretariat. Protocol for the Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study (GBD). Seattle, WA.: Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington; 2015.

18. GBD SDG Collaborators. Measuring progress and projecting attainment on the basis of past trends of the health-related Sustainable Development Goals in 188 countries: an analysis from the Global Burden of Disease Study 2016. Lancet. 2017;390(10100):1423-59.

19. Viergever R. F., Olifson S., Ghaffar A., Terry R. F. A checklist for health research priority setting: nine common themes of good practice. Health Res Policy Syst. 2010;8:36.