Hopp til innhold

Prosjekt

Studie av assistert reproduktiv teknologi (START) - epigenetiske mekanismer - prosjektbeskrivelse

Publisert Oppdatert

For å undersøke helsekonsekvenser av ART for foreldre og barn skal det i denne studien benyttes spørreskjemaopplysninger og biologisk materiale innsamlet i Den norske mor og barn-undersøkelsen.


Sammendrag

Fruktbarheten har endret seg i de industrialiserte land de siste tiårene. En av endringene er at befolkningen får barn ved høyere alder og det er økt bruk av assistert befruktning (ART). For å undersøke helsekonsekvenser av ART for foreldre og barn skal det i denne studien benyttes spørreskjemaopplysninger og biologisk materiale innsamlet i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Subfertilitet og ART er assosiert med uønskede graviditetsutfall, økt risiko for sykdom hos barn og foreldre, blant annet kardiovaskulære sykdommer og kreft blant mødre. En foreslått mekanisme for skadelige effekter av ART-prosedyrer er epigenetiske endringer, altså endret uttrykk av genene. Prosjektet skal undersøkes hvilke epigenetiske endringer ART medfører. For å forstå de epigenetiske effektene er det viktig også å ha genetiske data. Vi vil undersøke hvilken rolle genene har for sub fertilitet og svangerskap og hvordan genene påvirker de epigenetiske mekanismene. Gener vil bli kontrollert for i analyser.

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Siri Håberg, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Per Magnus, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Håkon Gjessing, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Inger Johanne Landsjøåsen Bakken, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Maria Christine Magnus, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Miriam Gjerdevik, Universitetet i Bergen
Julia Romanowska, Universitetet i Bergen
Haakon Egdetveit Nustad, Universitetet i Oslo
Siri Håberg, Folkehelseinstituttet

Om prosjektet