Sammendrag

Vi har begrenset kunnskap om omfanget av smittsom sykdom forårsaket av drikkevannet vårt. Vannbåren smitte gir oftest en forbigående diaresykdom. De fleste kontakter ikke lege ved ukomplisert diaresykdom og det er vanskelig å fastslå smittekilden. For å få et bedre bilde av drikkevannets bidrag til sykdom, vil Folkehelseinstituttet, i tråd med en svensk drikkevannsstudie (Ale-studien), gjennomføre en landsdekkende spørreundersøkelse i befolkningen for å kartlegge gastroenteritt (mage-tarmsykdom) og konsum av drikkevann over en 12-måneders periode. Data vil samles inn via telefonintervju og SMS- og web-spørreskjema. Parallelt vil det samles inn vannkvalitetsdata fra små og store vannverk. Ved å se på vannkonsum, selvrapportert mage-tarmsykdom og vannkvalitet over tid vil vi få økt kunnskap om eventuelle sammenhenger mellom drikkevann og sykdom. Dette er viktig kunnskap for prioritering av sykdomsforebyggende tiltak i vannforsyningen vår for å sikre trygt drikkevann også i fremtiden.

Hvem skal studeres?

For å få mer kunnskap om omfanget av og årsakene til sykdom knyttet til drikkevann på landsbasis, er det ønskelig å inkludere deltagere i alle aldersgrupper og i hele landet. Vi ønsker å rekruttere et representativt utvalg av den norske befolkningen, like mange av hvert kjønn, i aldersgruppen 0-80 år. 

Deltakerne må forsynes med drikkevann fra vannverk i Vannverksregisteret (dvs. alle vannverk som forsyner minst 50 personer eller 20 husstander), og det er ønskelig at det er en lik fordeling av deltagere mellom små vannverk (< 1000 personer forsynes) og store vannverk (> 1000 personer forsynes). 

Denne studien er basert på en lignende studie utført av det Svenske Livsmedelsverket (SLV) blant den voksne befolkningen (Ale-studien, 18-80 år). De påpeker at det var en svakhet å ikke inkludere barn i sin studie da det tidligere er vist at barn har større følsomhet for å bli magesyke og at de derfor burde være en bedre indikator på drikkevannets påvirkning på antall tilfeller av gastroenteritt i en befolkning. For å få et bedre helhetsbilde av hvordan drikkevann påvirker sykdom i hele befolkningen, ønsker vi derfor å inkludere barn i denne studien. 

Hvordan skal undersøkelsen gjennomføres?

Datainnsamling fra meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) eller pasientjournaler vil kun fange opp de alvorligste tilfellene av sykdom forårsaket av vannbåren smitte. For å kartlegge den totale forekomsten av gastroenteritt assosiert med drikkevann er det derfor mer hensiktsmessig å gjennomføre et befolkningsundersøkelse hvor det samles inn data om befolkningens konsum av kranvann og selvrapportert gastroenteritt. Da det forekommer sesongvariasjoner i gastroenteritt (f.eks. Noro-virus med topp i vintersesongen) vil det være fordelaktig å følge deltagerne gjennom et helt år. 

For å kunne kategorisere alvorlighetsgrad av selvrapportert gastroenteritt ønsker vi en beskrivelse av sykdomsbildet (symptomer/varighet) ved hver individuell episode av gastroenteritt. Fremgangsmåten som vil bli brukt er basert på metodene som allerede har blitt anvendt i den svenske Ale-studien. 

I likhet med Ale-studien vil datainnsamlingen bli utført av et firma spesialisert på innsamling av store datasett. I denne studien vil Norsk Gallup utføre datainnsamlingen. Bakgrunnsopplysninger vil bli samlet inn via et oppstarts-telefonintervju (ca. 5 min) og en påfølgende webundersøkelse (ca. 10 min) for kartlegging av ulike risikofaktorer, eksponeringer og sykdom (demografiske data, sosioøkonomisk status, livsstilsfaktorer, vannkonsum, gastroenteritt). Deretter vil deltagerne motta et SMS-spørreskjema en gang per måned i 12 måneder med spørsmål om vannkonsum og symptomer/varighet på gastroenteritt. 

Hvor mange deltakere trenger vi?

Ved hjelp av statistiske styrkeberegninger har vi kommet frem til at det kreves ca. 11 000 deltagere for at studien med rimelig stor sikkerhet vil kunne avdekke om konsum av kranvann øker risikoen for gastroenteritt. Ved signifikante assosiasjoner mellom drikkevann og gastroenteritt vil vi kunne gå videre og undersøke om det finnes assosiasjoner mellom hvor mye vann man drikker og alvorligheten av gastroenteritt, og om det og for eksempel forsynes fra små eller store vannverk påvirker risiko for gastroenteritt. Dersom studien ikke avdekker slike assosiasjoner, er antallet deltagere likevel tilstrekkelig høyt til med god sikkerhet å kunne konkludere med at risikoen for gastroenteritt relatert til drikkevann er relativt lav. Ved et lavere antall deltagere ville vi mistet denne muligheten til å kunne trekke en slik konklusjon. 

Studiens styrkeberegning

I styrkeberegningen har vi tatt utgangspunkt i at dette er en langsgående studie med gjentagende innsamling av data (månedlig i 12 måneder). Prevalens av gastroenteritt i befolkningen er antatt til ca. 7 prosent. Beregningen tar videre høyde for å kunne oppdage forskjell i risiko for hvert ekstra glass vann, det vil si forskjell i risiko mellom de som drikker 4 og de som drikker fem, eller de som drikker 6 og de som drikker 7 glass vann osv. 

Power, eller styrken, sier noe om sannsynligheten for å oppdage en assosiasjon mellom drikkevannskonsum og gastroenteritt dersom det faktisk er en sammenheng. Vi ønsker en styrke på 80 prosent. Siden vi samler data fra de samme personene fra måned til måned er det sannsynlig at de svarene vi får fra hvert individ er relaterte eller korrelerte til en viss grad, og dette er det også tatt høyde for i beregningen ved å inkludere en interklusterkorrelasjon på 10 prosent. Det er også tatt høyde for et frafall underveis på 30 prosent. Ifølge styrkeberegningene vil vi være i stand til å oppdage en økt risiko på 2,5 prosent for hvert ekstra glass vann. Dersom studien ikke avdekker noen effekter av vannkonsum, vil studien være robust nok til å konkludere at risikoen er mindre enn 3,4 prosent per ekstra glass vann. 

Finansiering og godkjenning

Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK (2016/1422). Studien er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet. 

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Camilla Svendsen, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Vidar Lund, Ukjent
Jens Erik Pettersen, Ukjent
Hubert Dirven, Ukjent
Karin Nygård, Ukjent
Bernardo R. G. Herrador, Ukjent
Richard Audrey White, Ukjent
Line Vold, Ukjent
Linda Selje Sunde, Ukjent
Wenche Fonahn, Ukjent
Susanne Hyllestad, Ukjent