Hopp til innhold

Prosjekt

Hva slags legemiddelbehandling får psykosepasienter i Norge? (Psychopharm) - prosjektbeskrivelse

Publisert Oppdatert

Prosjektet skal gi oss informasjon om hvordan psykosepasienter behandles med antipsykotika og om den behandlingen som gis er i tråd med retningslinjene gitt fra Helsedirektoratet.


Sammendrag

Prosjektet skal gi oss informasjon om hvordan psykosepasienter behandles med antipsykotika og om den behandlingen som gis er i tråd med retningslinjene gitt fra Helsedirektoratet. Det skal også studeres om behandlingen har endret seg over tid og om innføringen av medikamentfritt behandlingsalternativ har påvirket behandlingen av denne pasientgruppen. Prosjektet skal også gi oss kunnskap om psykisk og somatisk komorbiditet hos psykosepasienter og om hvordan denne komorbiditeten behandles medikamentelt. Underbehandling av slik komorbiditet kan være en bidragende faktor til den kraftige overdødeligheten som observeres hos denne pasientgruppen. Vi vil også forsøkte å kartlegge hvilke konsekvenser ulike behandlingsalternativer medføre både i forhold til sykelighet, dødelighet, sysselsetting og sosioøkonomi.

For å studere dette skal vi benytte data fra ulike helseregistre som kobles sammen.Data fra de ulike registrene vil gi oss informasjon om hvem psykosepasientene er (NPR, KUHR, Respetregisteret), hva slags komorbiditet de har (NPR, KUHR, Reseptregisteret), hvordan de behandles (Reseptregistret) og hva slags konsekvenser ulike scenarier har (NPR, KUHR, Reseptregistret, DÅR og SSB).

Studiepopulasjonene defineres ved at vi vil identifisere alle individer med enten psykosediagnose eller bipolar lidelse. Som sammenligningsgruppe vil vi inkludere pasienter med depresjonsdiagnose uten psykose og pasienter med astma. I studiepopulasjonene vil også alle pasienter som har fått et antipsykotikum basert på registrering i Reseptregisteret inngå.

For å studere psykiatrisk og somatisk komorbiditet hos individene i studiepopulasjonen vil vi be om informasjon om kontakt med spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i studieperioden. Siden legemiddelbruk i enkelte tilfeller kan brukes som indikasjon på at en sykdom foreligger vil vi også be om å få informasjon om legemiddelbruken for individene i studiepopulasjonene i studieperioden.

Vi vil be om informasjon om sosioøkonomi, bosted (fylke), utdanning, og sysselsetting. Denne informasjonen er nødvendig både for å kunne studere prediktorer for bruk av antipsykotika og for å studere effekter av slik bruk. Informasjonen vil også være mulige konfunderende faktorer som det vil være nødvendig å justere for i våre statistiske analyser.

I prosjektet gjennomfører vi en rekke tiltak for å sikre dataminimering. Fordi data fra reseptregisteret inngår i datasettet vil alle personnumre bli erstattet med et pseudonym slik at forskere ikke har tilgang til personnummer. En rekke variabler vil kategoriseres og alle datoer blir oppgitt som en differanse fra en gitt individuell referanse dato som forsker ikke kjenner til. Det er kun en liten gruppe forskere som vil ha tilgang til data.

Dersom du ønsker informasjon om hvilke opplysninger som er registrert om deg, og om dine rettigheter til innsyn i, retting og sletting av helseopplysninger kan du lese mer om dette her:

Reseptregisteret og Dødsårsaksregisteret:https://www.fhi.no/div/personvern/rett-til-informasjon-om-innsyn-i-og/

Pasientregisteret og Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR):https://helsedirektoratet.no/personvernerklering#den-registrertes-rettigheter

SSB:https://www.ssb.no/omssb/personvern/dine-rettigheter/personvernerklaering-ssb

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Marte Handal, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Svetlana Skurtveit, Folkehelseinstituttet
Øystein Karlstad, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring, Folkehelseinstituttet
Ted Reichborn-Kjennerud, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet
Vidar Hjellvik, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring, Folkehelseinstituttet
Børge Myrlund Larsen, Helsedirektoratet
Anne Solberg, Helsedirektoratet
Torhild T Hovdal, Helsedirektoratet
Karin Irene Gravbrøt, Helsedirektoratet

Om prosjektet