Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Betydning av tidlige erfaringer i barnehage og skole for senere utvikling og utdanning (MoBaEarlyEd)»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Betydning av tidlige erfaringer i barnehage og skole for senere utvikling og utdanning (MoBaEarlyEd)

Prosjekt

Betydning av tidlige erfaringer i barnehage og skole for senere utvikling og utdanning (MoBaEarlyEd) - prosjektbeskrivelse

Publisert Oppdatert

Vårt mål i denne studien er å frembringe ny kunnskap om hvordan vi kan sikre gunstige oppvekstforhold i barnehage og skole når vi tar Covid-19 pandemien og sosiale forhold med i betraktningen.


Sammendrag

Lav utdanning er assosiert med høy dødelighet og dårligere helse. Kunnskap om hvordan vi best kan støtte barns utvikling og utdanningsløp fra tidlig alder kan derfor ha store folkehelsefordeler. I Norge går 97% av alle barn i barnehage før de begynner på skolen. Barnehagekvaliteten varierer. Å gå i barnehage med høy kvalitet kan gi fordeler for senere utvikling og skoleresultater, men om denne effekten vedvarer utover tidlige skoleår er fortsatt usikkert. Det er behov for mer kunnskap fra studier som følger de samme personene over tid. Historiske hendelser og sosiale erfaringer fra barnehagen og skolen påvirker også barns velvære, psykiske helse, skolemotivasjon og prestasjoner. Vi mangler imidlertid gode studier om hvordan erfaringen med å oppleve Covid-19 pandemien eller sosiale forhold som det å bli mobbet i tidlig skolealder, kan spille en rolle for hvordan barnehagekvalitet og senere utfall henger sammen. Vårt mål i denne studien er å frembringe ny kunnskap om hvordan vi kan sikre gunstige oppvekstforhold i barnehage og skole når vi tar Covid-19 pandemien og sosiale forhold med i betraktningen. Vi vil også studere betydningen av tidlige relasjoner til lærere for senere utviklingsveier, psykisk helse og skoleutfall som karakterer og testresultater. Videre vil vi undersøke om genetisk disposisjon, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, fødselsvekt og for tidlig fødsel kan endre betydningen av tidlige utdanningserfaringer for senere utvikling og utdanning. Ved å bruke unike longitudinelle data fra Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa) koblet med registerdata fra utdanningsdatabasen (NUDB) vil vi frembringe ny kunnskap med betydning for intervensjoner og forebygging. Denne kunnskapen vil på sikt kunne gi flere barn gode utdanningsmuligheter og bedre helse.

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Ragnhild Eek Brandlistuen, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Henrik Daae Zachrisson, Universitetet i Oslo
Tracy Vaillancourt, University of Ottawa
Per Magnus, Folkehelseinstituttet
Helga Ask, Folkehelseinstituttet
Katharina Haag, Folkehelseinstituttet
Tyler Watts, Columbia University in the City of New York
Nina Alexandersen, Folkehelseinstituttet
Dieter Wolke, University of Warwick
Ragnhild Eek Brandlistuen, Folkehelseinstituttet
Ola Krogh Halvorsen, Folkehelseinstituttet
Mari Vaage Wang, Folkehelseinstituttet
Thomas Moser, Universitetet i Stavanger
Thormod Idsøe, Universitetet i Oslo
Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

Start

03.01.2022

Slutt

01.04.2026

Status

Pågående

Godkjenninger

Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

Prosjekteier/ prosjektansvarlig

Folkehelseinstituttet