Influensavaksine – håndbok for befolkningen

Om influensa

Vanlig influensa gir brå sykdomsstart, feber, tørrhoste, slapphet og muskelsmerter i 3–10 dager. Influensa kan også føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer.

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. To typer av influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Influensavirusene utvikler nye varianter hele tiden. Dette gjør at immuniteten vi har mot tidligere varianter ikke beskytter like godt mot sykdom forårsaket av de nye variantene.

• Fakta om influensa

Hvem bør ta influensavaksine?

Risikogrupper

Følgende personer har økt risiko for alvorlig sykdom og død ved influensasykdom, og anbefales derfor influensavaksine:

• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Alle fra fylte 65 år
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
• Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
• Barn og voksne med:
• kronisk lungesykdom (inkludert astma)
• kronisk hjerte-/karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk), spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
• diabetes mellitus, type 1 og 2
• kronisk leversvikt
• kronisk nyresvikt
• kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
• nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
• svært alvorlig fedme (KMI over 40)
• annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)

Andre målgrupper

I tillegg anbefales influensavaksine til følgende grupper, primært for å beskytte andre (indirekte beskyttelse):

• Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie
• Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte
• Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser
• Saneringspersonale og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl i henhold til risikonivå 3 i Mattilsynets Plan for forebygging og bekjempelse av aviær influensa. Hensikten med å tilby sesonginfluensavaksine til denne gruppen er å redusere sannsynligheten for samtidig smitte med både fugleinfluensavirus og sesonginfluensavirus. En slik dobbelt smitte kan en svært sjelden gang føre til at arvematerialet fra virusene blander seg så det oppstår nye virustyper med nye egenskaper. Sesonginfluensavaksinen beskytter ikke mot fugleinfluensavirus.

Hvorfor bør du ta influensavaksine?

De fleste barn og voksne tåler influensasykdom, men mange kan bli alvorlig syke. Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse, hjerneslag og forverring av mange kroniske sykdommer. Over 5000 sykehusinnleggelser i året skyldes alvorlige komplikasjoner av influensa. Årlig dør i gjennomsnitt 900 personer på grunn av influensa.

Hvor kan jeg ta influensavaksinen?

Kommunen din har ansvar for å tilby influensavaksine til personer i risikogruppene for alvorlig influensa. Du finner informasjon om hvor du kan ta vaksinen på din kommunes nettside. 

Fastlegen din vil også kunne tilby vaksine eller gi informasjon om hvor du kan få den. Det er også mulig å få influensavaksine på apotek, og noen får tilbud på sin arbeidsplass.

Influensavaksinen er tilgjengelig fra begynnelsen av oktober.

Hva må jeg vite når jeg skal vaksinere meg?

Vaksinen gis på to måter, som sprøyte eller nesespray. Voksne får vaksinen som sprøyte i armen, og det er én dose. Barn i alderen 2–17 år kan få tilbud om nesespray eller sprøyte. Barn under 9 år som ikke har fått influensavaksine tidligere, får to doser. Etter barnet er 9 år trengs bare én dose.

Du kan ta andre vaksiner samtidig, for eksempel koronavaksine og pneumokokkvaksine.

Det tar 10–14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt. For å få best mulig beskyttelse bør du ta vaksine i perioden oktober til desember. Om du ikke har gjort det, vil du likevel ha nytte av å ta influensavaksinen hele vintersesongen.

Du bør ta vaksine selv om du har gjennomgått influensasykdom nylig. Hvis du er syk og har feber over 38 grader, bør du vente med å ta vaksinen til du er feberfri.

Hvor ofte bør jeg ta influensavaksine?

Hvis du anbefales influensavaksine, bør du ta den hvert år. Dette er uavhengig av om du har vært influensasyk eller har tatt vaksine tidligere år. Influensaviruset endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses endringene hver sesong. Effekten av vaksinen blir dårligere over tid, derfor vil vaksinasjon med en oppdatert vaksine gi best mulig beskyttelse.

Hvor mye koster influensavaksinen?

Det kommer an på om du er en av målgruppene for voksenvaksinasjonsprogrammet eller ikke, og i hvilken kommune du bor.

Selve vaksinen koster rundt 100 kroner for de som er i risikogruppe for alvorlig influensa i voksenvaksinasjonsprogrammet. I tillegg tar vaksinasjonsstedet betaling for å sette vaksinen. Det er opp til kommunene, legekontorene og vaksinasjonsstedene å bestemme prisen for å sette vaksinen. Totalprisen for vaksine og vaksinering kan derfor være ulik fra sted til sted. Snakk med fastlegen eller sjekk nettsidene til kommunen for å forhøre deg om pris.

Yrkesgrupper som anbefales vaksine skal få kostnader knyttet til vaksinasjon dekket av arbeidsgiver. Hvis du har rett på vaksine gjennom vaksinasjonsprogrammet eller skal få den dekket av arbeidsgiver, er det viktig at du får satt vaksinen hvor tilbudet gis. Ellers kan du måtte betale mer.

Effekt av influensavaksinen

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, og er i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at omtrent 6 av 10 av de vaksinerte blir beskyttet mot influensasykdom. Dette gjelder også gravide.

Effekten avhenger av egenskaper ved virusene, vaksinen og de som tar vaksine. For eksempel har personer med nedsatt immunforsvar og i den eldste aldersgruppen ofte noe lavere effekt. Noen får influensa til tross for at de har tatt vaksine, men vaksinen reduserer likevel risikoen for alvorlig sykdom som følge av smitte.

Influensavaksinen beskytter ikke mot andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer, som for eksempel koronavirus.

Bivirkninger av influensavaksine

Influensavaksinene som gis i sprøyteform kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger er sjeldne. Vaksinene som gis i sprøyteform inneholder bare deler av ikke-levende influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom.

Nesesprayvaksinen kan gi tett eller rennende nese, og i noen tilfeller hodepine, lett sykdomsfølelse, feber eller muskelsmerter. Denne vaksinen inneholder svekkede virus som ikke kan spre seg i kroppen, dermed kan den ikke gi influensasykdom.

Om influensavaksinen

Influensavirus endrer seg fra sesong til sesong. Derfor må influensavaksinene tilpasses endringene og oppdateres før hver sesong. Influensavaksinene inneholder tre influensavirustyper – to A-stammer og én B-stamme.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har opprettet et nettverk av nasjonale influensasentre som overvåker influensaaktivitet og anbefaler sammensetningen av neste sesongs vaksine. Det norske influensasenteret bidrar inn i dette arbeidet hvert år.

For sesongen 2025/2026 inneholder influensavaksinen disse tre virusene, som er i tråd med WHOs anbefaling for vaksiner dyrket i egg:

• A/Victoria/4897/2022 (H1N1)pdm09-liknende virus;
• A/Croatia/10136RV/2023 (H3N2)-liknende virus;
• B/Austria/1359417/2021 (B/Victoria lineage)-liknende virus;

I Norge er det seks influensavaksiner som er på markedet: Influvac, Vaxigrip, Fluarix, Efluelda, og Fluad og Fluenz. Hvilken vaksine du tilbys avhenger blant annet av for eksempel alder, underliggende helsetilstander og om du er i en risikogruppe for alvorlig sykdom.

Du kan lese mer om de ulike vaksinene i Vaksinasjonshåndboka for helsepersonell, se kapitlene:

• Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon
• Influensavaksine – håndbok for helsepersonell