Forsterket influensavaksine i Voksenvaksinasjonsprogrammet

For sesongen 2026/27 har Folkehelseinstituttet som tidligere år kjøpt inn en forsterket vaksine til Voksenvaksinasjonsprogrammet for bruk til særlig pleietrengende eldre. Vaksinen det gjelder er adjuvantert trivalent inaktivert influensavaksine (aTIV/Fluad). Særlig pleietrengende eldre er definert som beboere i sykehjem og omsorgsboliger/forsterkede botilbud fra og med 50 års alder, samt personer over 50 år med omfattende behov for helserelatert bistand fra hjemmetjenesten (som definert i KOSTRA). Ordinerende helsepersonell vurderer den enkelte pasient/beboers nytte av Fluad jamført med standard influensavaksine. Aktuelle vurderingspunkter er eksempelvis helsetilstand, immunstatus, grad av skrøpelighet og omfang av hjelpebehov.

Bakgrunn – behov for bedre vaksineeffekt blant de eldste

De tradisjonelle inaktiverte influensavaksinene (IIV) er blant de eldste vaksinene som fremdeles benyttes i stor skala. De ble utviklet på 1940-tallet og har endret seg lite siden den gang. Vaksinene må oppdateres årlig og administreres før hver influensasesong. Systematiske oversikter har funnet en gjennomsnittlig effekt mot influensainfeksjon på rundt 50 % hos friske voksne etter vaksinasjon med tradisjonell influensavaksine (1). Gjennomsnittstallene skjuler imidlertid store effektvariasjoner mellom sesonger (avhengig av virussirkulasjonen, mellom virustyper (især ↓effekt mot H3N2), etter grad av «match» mellom sirkulerende virus og viruset i vaksinen (et gradsspørsmål som også har sammenheng med virustype), vaksinetype og ikke minst mellom populasjoner. Et gjennomgående trekk er at effekten av vaksinen synker med økende alder, og at den således har lavest effekt blant dem som har høyest risiko for alvorlig influensa (1).

Årsaken til at de eldre oppnår lavere beskyttelse er trolig sammensatt. Blant relevante faktorer er den generelle immunaldringen, økende forekomst av kroniske sykdommer forbundet med risiko for alvorlig forløp av influensa med økende alder, samt en tilsvarende økning i bruk av medikamenter som påvirker immunresponsen. Tidsaspektet er også en viktig faktor, siden influensavirusene har gjennomgått omfattende endringer i årene siden virusene som formet de eldres immunrespons mot influensaviruset sirkulerte (1).

Strategier for bedre vaksineeffekt blant de eldste: nye vaksinetyper

De siste 40 år er det derfor gjort et stort arbeid for å forbedre og forlenge effekten av influensavaksinen (2, 3). Strategier som har vært benyttet inkluderer bruk av levende, svekkede virus administrert som nesespray (LAIV-vaksine, i Norge godkjent til barn og benyttet siden 2016 (4)), å firedoble dosen med antigen i vaksinen (høydosevaksine (5)), å produsere antigen i cellelinjer fremfor egg for å unngå mutasjoner i produksjonsvirus (cellebasert vaksine; ikke tilgjengelig i Norge), å bruke rekombinante antigener (rekombinantvaksine; ikke tilgjengelig i Norge), samt å tilsette forsterkninger til vaksinekomposisjonen (adjuvantert vaksine), som er den forsterkete vaksinen som tilbys gjennom Voksenvaksinasjonsprogrammet. Samtlige av de nye vaksinetypene er godkjent på bakgrunn av såkalt «non-inferiority» – altså at beskyttelsen de nye vaksinetypene gir ikke er dårligere enn de tradisjonelle vaksinene, og at sikkerheten er tilfredsstillende – og alle er i bruk i andre europeiske land.

Relativ effekt av forsterkete influensavaksiner

Det Europeiske smittevernbyrået (ECDC) har nylig oppdatert sin systematiske oversiktsartikkel på effekt og sikkerhet av de forbedrede og forsterkede influensavaksinene blant personer over 18 år (6). De konkluderte med at adjuvantert vaksine viste moderat bedre beskyttelse mot laboratoriebekreftet influensainfeksjon og mot influensarelaterte sykehusinnleggelser sammenliknet med de tradisjonelle influensavaksinene. Videre fant de at høydose- og rekombinantvaksine er noe mer effektiv mot laboratoriebekreftet influensa enn de tradisjonelle vaksinene. Cellebasert influensavaksine viste like god effekt som de tradisjonelle vaksinene. Oversikten omtaler ikke effekten av mRNA-vaksine på grunn av manglende datatilfang (6). En systematisk oppsummering og meta-analyse fra 2024 som sammenlignet effekten av høydose-, adjuvantert- og rekombinant influensavaksine mot influensarelatert sykehusinnleggelse blant personer 65+ fant at alle tre ga moderat bedre beskyttelse enn standardvaksine, og at ingen av de tre vaksinene ga bedre resultater enn de andre (7).

Adjuvantert trivalent inaktivert influensavaksine (aTIV/Fluad)

En dose Fluad inneholder overflateantigener fra tre ulike influensavirus; influensa A(H1N1), A(H3N2) og influensa B-Victoria. Mengden hemagglutinin (HA) antigen i vaksinen er totalt 45 µg (15 µg HA per stamme), tilsvarende den mengden antigen man finner i de tradisjonelle sesonginfluensavaksinene. Antigenene er produsert i egg. Vaksinen inneholder også en adjuvans; en olje-i-vann-emulsjon kalt MF59. Denne er tilsatt for å øke kroppens immunreaksjon mot, og derved effekten av, vaksinen (8).

Fluad gir både bedre antistoffrespons og stimulerer cellulær immunitet bedre enn de tradisjonelle influensavaksinene hos eldre (9-13). Italia var først ute med å gi markedsføringstillatelse til Fluad i 1997, og hittil er langt over 100 millioner doser solgt globalt. Vaksinen er ansett som kostnadseffektiv blant de eldre (14), og er anbefalt brukt i en lang rekke land (15). Vaksinen er godkjent for bruk fra 50 år og oppover.

De tradisjonelle influensavaksinene har en veldig god sikkerhetsprofil, og det er gjort mange kontrollerte randomiserte studier for å se på bivirkninger etter influensavaksine hos eldre. De forsterkede vaksinene har også en veldig god sikkerhetsprofil, selv om hyppighet av vanlige lokalreaksjoner (rødme, hevelse, ømhet på stikkstedet) og generell sykdomsfølelse (muskelsmerter, feberfølelse, frysninger, tretthet) som forventet er høyere for disse vaksinene. De aller fleste bivirkninger er dog av mild eller moderat karakter, og går over av seg selv i løpet av 1-2 dager (6).