Vaksinasjonsdekning for influensavaksine 2022/2023
Artikkel
|Oppdatert
Vaksinasjonsdekningen for influensa falt i flere grupper i 2022/23-sesongen. Det er første gang man har sett en negativ utvikling i vaksinasjonsdekningen siden målingene startet.
- I en spørreundersøkelse fra SSB så man som forventet at vaksinasjonsdekningen var høyest blant de eldste (65-79 år), og da særlig blant de eldre som også har kroniske sykdommer, mens dekningen var lavest – og dessverre også synkende – blant de unge (18-64 år) i risikogruppene. Også blant helsepersonell gikk vaksinasjonsdekningen ned.
- Videre viser tall fra beredskapsregisteret Beredt C19 at vaksinasjonsdekningen fremdeles er svært lav blant barn i risikogruppene – kun 8 prosent.
Influensavaksine er det viktigste tiltaket man har for å hindre alvorlig influensasykdom. I årets vaksinasjonskampanje er det derfor viktig å berømme og styrke det gode arbeidet som gjøres for å vaksinere de eldste – samtidig som vi må jobbe målrettet for å øke dekningen blant barn og unge i risikogruppene.
Målgrupper for influensavaksinasjon
Influensaviruset kan forårsake alvorlig sykdom. År med overvåkingsdata har vist at høy alder og noen sykdomstilstander er overrepresentert blant alvorlig influensasyke. Dette er bakgrunnen for at personer over 65 år, gravide og personer med noen kroniske sykdommer anbefales årlig influensavaksine. Ansatte i helsetjenesten som har nær kontakt med pasienter, anbefales også vaksine. Her kan du lese mer om målgruppene for influensavaksine.
FHI anslår at i overkant av 1,6 millioner nordmenn faller inn under minst én av risikogruppene for alvorlig influensa. Opp mot 80.000 av disse er barn under 18 år. Gruppen ansatte i helsetjenesten med pasientkontakt, omfatter omtrent 400.000 personer.
Vaksinasjonsdekning sesongen 2022/2023
Det ble brukt flere metoder for å estimere vaksinasjonsdekning for influensa sesongen 2022/23. Ulike målemetoder vil ha ulike feilkilder, og det er derfor en styrke at man har tilgang til flere kilder når man skal anslå så vel omfanget av målgruppene for vaksinasjon og vaksinasjons-dekningen i ulike grupper. Det er altså forventet at det er en del variasjon i dekningsestimatene avhengig av hvilken målemetode som er benyttet, og den sanne dekningen ligger trolig et sted midt imellom.
Målemetoder for vaksinasjonsdekning
- På oppdrag fra Folkehelseinstituttet spurte Statistisk sentralbyrå (SSB) et utvalg av den norske befolkningen i alderen 18–79 år om de tilhører én eller flere av de medisinske risikogruppene for alvorlig influensa, om de jobber i helsetjenesten og har pasientkontakt, samt om de tok vaksine sesongen 2022/23. Da resultatene fra denne undersøkelsen er selvrapportert både for risikogruppe- og vaksinasjonsstatus, åpner denne undersøkelsen også for å kartlegge holdninger til vaksine. Fordi den er gjennomført årlig siden sesongen 2014/15, kan man her også følge utviklingen over tid.
- Vaksinasjonsdekningen er også kartlagt ved hjelp av registerdata, gjennom beredskapsregisteret Beredt C19. Beredt C19 henter data på vaksinasjonsstatus fra vaksinasjonsregisteret SYSVAK, og risikogruppestatus fra databaser benyttet i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det som avgjør status som risikogruppe/ikke risikogruppe er her hvorvidt individet er registrert med diagnosekoder som samsvarer med risikogruppene for alvorlig influensa minst to ganger i løpet av de siste 3 år.
- Alle dekningsestimater vurderes også opp mot antall distribuerte doser, antall registrerte vaksinasjoner og befolkningstall fra SSB. Antall doser influensavaksine distribuert i Norge fra Vaksineforsyningen ved FHI og andre distributører utgjør et øvre tak på vaksinasjons-dekningen for influensa. I motsatt ende anses antall vaksinasjoner registrert i vaksinasjons-registeret SYSVAK som et minstemål for forbruket av vaksinedoser en gitt sesong, da man er kjent med at det er noe underrapportering. Når man tar hensyn til antallet kasserte doser i helsetjenesten ser man at omtrent 86 % av alle distribuerte doser registreres i SYSVAK per i dag.
Vaksinasjonsdekning i risikogruppene
I en undersøkelse fra SSB svarte 59 prosent av de spurte i risikogruppene mellom 18 og 79 år at de tok influensavaksinen i fjor. Som vist i figur 1 så man altså for første gang på mange år en nedgang i vaksinasjonsdekningen i risikogruppene samlet sett (figur 1).
Som vanlig var dekningen svært høy (86 %) blant eldre med kronisk sykdom (figur 2) hvor dekningen hadde gått opp med 6 prosentpoeng fra 2021/22-sesongen. Dekningen blant eldre uten kronisk sykdom holdt seg stabil (66%), mens vaksinasjonsdekning blant de unge (18-64 år) i risikogruppene gikk kraftig ned, fra 51 prosent i 2021/22-sesongen til kun 41 prosent i 2022/23-sesongen.
Vaksinasjonsdekning fra registrene
Dekningsestimater basert på Beredt C19 ligger noe lavere enn de selvrapporterte estimatene. 55 prosent av voksne (18+) som er i risikogruppen på grunn av alder og/eller kronisk sykdom ble registrert som influensavaksinerte i SYSVAK i 2022/23-sesongen. I likhet med resultatene fra spørreundersøkelsen viste også registerdata en høyere vaksinasjonsdekning i eldre aldersgrupper. Vaksinasjonsdekningen var 69 prosent blant eldre med medisinsk tilleggsrisiko, mens den var 36 prosent blant personer i risikogruppen i alderen 18-64 år, og kun 8 prosent blant barn 0-17 år i risikogruppene. Også registerdataene viste en nedgang i vaksinasjonsdekning blant de yngre voksne i risikogruppene.
To år med gratis vaksine fra 2020/21 reduserte sosiale forskjeller i vaksinering etter utdanningsnivå og bidro, sammen med det økte fokuset på vaksiner generelt, til økt dekning totalt sett. Det ser ut til at gjeninnføring av egenbetaling og en mulig vaksinetretthet i befolkningen har gjort at flere lot være å vaksinere seg mot influensa i fjorårssesongen.
Helsepersonell bør anbefale vaksinen til pasienter i risikogruppene
Studier har vist at det enkeltstående tiltaket som har best effekt på vaksinasjonsdekning i risikogruppene, er en anbefaling om vaksine fra lege eller annet helsepersonell. Tallene fra SSB peker i samme retning. 52 prosent av risikogruppene oppga at de hadde fått en anbefaling om influensavaksine i fjor. Blant dem som hadde fått anbefaling om vaksine tok hele 84 prosent vaksinen – mot 33 prosent av dem som ikke hadde fått en anbefaling.
Det er et stort potensial for at flere kan bli beskyttet mot alvorlig influensa, dersom flere i risikogruppene får anbefalt vaksine av helsepersonell de stoler på.
Halvparten av helsepersonellet tar influensavaksine
Det har i mange år vært en nasjonal så vel som internasjonal målsetning at minimum 75 prosent av dem som jobber med pasienter i helsetjenestene skal ta den årlige influensavaksinen. Vi er ikke i mål ennå, og SSB-tallene for 2022/23-sesongen (figur 3) viser at færre helsepersonell tok vaksine sist sesong enn i 2021/22-sesongen. Dekningen gikk ned med hele 6 prosentpoeng i løpet av ett år.
Ved hjelp av Beredt C19 kan man også innhente dekningstall for ulike tjenestenivå. Disse viser at vaksinasjonsdekningen er høyere i spesialisthelsetjenesten (55 %) enn i primærhelsetjenesten (31 %). Det ser ut til at det største fallet i dekning var blant ansatte i primærhelsetjenesten, hvor dekningen falt med hele 10 prosentpoeng. Vaksinasjonsdekningen blant helsepersonell totalt sett var i følge Beredt C19 39 prosent, også her med et fall på 6 prosentpoeng fra sesongen før.
Arbeidsgiver skal bekoste vaksinering og sørge for godt informasjonsarbeid og enkel tilgang til vaksine, noe som blant annet innebærer å gjøre det mulig for personellet å ta vaksinen uten unødig fravær fra en hektisk arbeidshverdag. Arbeidsgivere som legger til rette for sine ansatte på denne måten, blant annet i sykehjem og hjemmesykepleie, kan fortelle at innsatsen bidrar til en høyere vaksinasjonsdekning.
Hvor mange tilhører målgruppene?
- Basert på befolkningstall fra SSB per 01. januar 2023 er det omtrent 1 011 000 personer i Norge som er 65 år eller eldre. Tallene fra SSBs spørreundersøkelse indikerer videre at risikogruppene utgjør 16 prosent av befolkningen i alderen 18-64 år, eller omtrent 538 000 personer om man også her legger befolkningsstatistikken til grunn. SSBs undersøkelse dekker ikke gravide, men det er anslått at om lag 40 000 kvinner vil være i 2./3. trimester i løpet av influensasesongen. Samlet sett gir dette grunnlag for å anslå at i overkant av 1.56 millioner i alderen 18 år eller eldre faller inn under én eller flere risikogrupper. Når det gjelder hvor mange som bør vaksineres på bakgrunn av sin rolle som helsepersonell, gir resultatene videre grunnlag for å anslå at rundt 410 000 personer arbeider pasientnært i helsetjenesten.
- Estimatene fra beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19) er i samme størrelsesorden som anslagene fra SSBs spørreundersøkelse. For helsepersonell er det anslått at om lag 407 000 personer er ansatt i helsetjenesten i stillinger som antas å være pasientnære. For risikogruppene var det, da analysen ble kjørt i mai 2023, omtrent 1 004 000 personer over 65 år i registeret, i tillegg til at 76 500 i alderen 0-17 og 461 000 i alderen 18-64 år hadde minst én risikofaktor for alvorlig influensa. De ≈40 000 gravide er da ikke inkludert. Det er heller ikke de om lag 16 000 prematurt fødte barna i alderen 0-4 år -skjønt her vil det være en del overlapp med barna som allerede er registrert med risikofaktorer. I tillegg mangler beboere i institusjoner som er under 65 år (omtrent 25 000), og individer med sjeldne diagnoser (skjønt de er tallmessig få).
