Hepatitt B
Publisert
Akutt og kronisk hepatitt B er meldingspliktig. Enkelttilfeller er ikke varslingspliktig, men utbrudd skal varsles.
Meldings- og varslingsplikt for akutt og kronisk hepatitt B
Meldingskriterier
Akutt hepatitt B
Formålet med melding av akutt hepatitt B er primært å overvåke insidens (nysmitte innenfor siste 6 mnd) av hepatitt B, uavhengig av ev. symptomer. Diagnosen baseres på en samlet vurdering av serologiske og virologiske laboratoriefunn, ev. kliniske symptomer, smitteanamnese og kunnskap om tidligere negative prøver/serokonversjon. Minst én av følgende laboratorieanalyser
må være positive:
- hepatitt B-virus surface antigen (HBsAg)
- hepatitt B-virus "e"antigen (HBeAg)
- HBV nukleinsyre (HBV-DNA)
- IgM hepatitt B core antistoff (anti-HBc IgM).
Merk at anti-HBc IgM også kan påvises hos noen med kronisk infeksjon, men da vanligvis med lavere verdier enn hos de med akutt infeksjon. Denne undersøkelsen utføres nå av få laboratorier i Norge.
Kronisk hepatitt B
Kronisk hepatitt B defineres som tilstedeværelse av en av følgende hepatitt B-virusmarkører i mer enn 6 mnd etter første gangs påvisning:
- hepatitt B-virus surface antigen (HBsAg)
- hepatitt B-virus "e" antigen (HBeAg)
- HBV nukleinsyre (HBV-DNA)
Tilfeller av akutt hepatitt B som utvikler kronisk hepatitt meldes på nytt til MSIS. Ved påvisning av HBsAg hos innvandrere fra mellom- og høyendemiske områder vil diagnosen som regel være kronisk
hepatitt B.
Varslingsplikt
Ikke varslingspliktig ved påvisning av enkelttilfeller.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om smitte fra medisinsk utstyr, eller blod eller påvist smitte hos blodgiver, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Dette bør laboratorier melde
Alle påvisninger skal meldes, med informasjon om materiale og metode. Vurderingen om nye tilfeller er akutt eller kronisk infeksjon baseres på klinikermelding og tidligere registreringer i MSIS.
Dette bør leger melde
- Personopplysninger og administrative opplysninger om pasienten og meldende lege
- Sykehusinnlagt, navn på sykehus og dato for innleggelse, dersom innleggelsen er knyttet til sykdommen
- Antatt smitteår, eventuelt innsykningsdato, prøvetakingsdato, indikasjon for prøvetaking
- Sykdomsbilde og utfyllende informasjon om sykdomsbilde. Her skrives opplysninger om relevant symptomer som kan ha betydning for overvåkingen. Spesielt viktig for akutt hepatitt B. Vaksinasjonsstatus.
- Antatt smittemåte. Nærmere informasjon om smittemåte kan skrives i fritekstfelt.
- Smittested på lavest mulig geografisk nivå. Årsak til utenlandsopphold og dato for hjemkomst/ankomst dersom smitten har skjedd i utlandet.
- Informasjon om yrke og arbeidsplass dersom det har betydning for sykdommen. Om pasienten er smittet i yrket.
Endring i meldingsplikt
Hepatitt B ble meldingspliktig til MSIS i 1975. I 1992 ble det innført differensiert meldingskriterier for akutt og kronisk hepatitt B. Vurderingen om nye tilfeller var akutt eller kronisk infeksjon gjøres i MSIS. Det har ikke vært større endringer i meldingskriteriene.
Se også: