Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Hvordan utredes offentlig finansiering av vaksiner

Beskrivelse av roller og ansvar, og om prosessen.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Roller og ansvar

Prosessen involverer legemiddelverket, helsedirektoratet, eksterne eksperter og er åpen for allmennheten.

HOD har besluttet at samme ansvarsfordeling for metodevarsler og metodevurderinger som benyttes i systemet for Nye metoder, og som er utviklet for refusjon etter folketrygdens stønadsordninger for legemidler, skal benyttes for vaksiner. I hovedsak innebærer dette at FHI har det overordnede ansvaret for metodevarslingsfunksjonen i Norge, mens arbeidsdelingen i praksis er at SLV har ansvaret for produksjon av varsler på legemidler, og FHI har ansvaret for produksjon av varsler når det gjelder andre metoder.

FHI har ansvaret for fullstendige metodevurderinger, og SLV har ansvar for hurtige metodevurderinger på legemidler.  Dette innebærer at systemet for metodevarsling og -vurdering av vaksiner må bygge på et nært samarbeid mellom FHI og SLV.

Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av de nasjonale vaksinasjonsprogrammene, herunder målgrupper, hyppighet, og den tekniske sammensetningen av vaksinene.

Det er Helse-og omsorgsdepartementet som beslutter hvilke vaksiner som skal finansieres offentlig. Beslutningen er basert på det kunnskapsgrunnlaget som Folkehelseinstituttet utreder gjennom system for vaksiner i offentlig regi.

Selve utredningsprosessen

Utredninger på vaksineområdet innebærer at en rekke faglige vurderinger gjennomgås. Som oftest starter utredningene med et forslag eller et varsel, og deretter gjennomføres en metodevurdering. Resultatet av metodevurderingen vil være et viktig dokumentasjonsunderlag i beslutningsprosessen.

I utredningsprosessen gjennomgås følgende vurderingskriterier:

  • Alvorlighet/sykdomsbyrde av den aktuelle sykdommen
  • Vaksinens nytte (effekt og sikkerhet)
  • Kostnadseffektivitet av vaksinen
  • Kostnader ved vaksinasjonsprogrammet
  • Om sykdommen kan forebygges på en annen måte
  • Antatt direkte og indirekte effekter av vaksinasjonsprogrammet på sykdommens epidemiologi
  • Tilpasning til nasjonalt vaksinasjonsprogram - organisering
  • Mulighet for å oppnå den vaksinasjonsdekning som er nødvendig for ønsket effekt
  • Gjennomførbarhet av programmet; praktisk gjennomføring – helsetjenestens og foreldres oppfatning
  • Kan innføring av vaksinene ha negative konsekvenser for det eksisterende vaksinasjonsprogrammet
  • Etikk
  • Juridiske aspekter
  • Alternativ bruk av ressursene