Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Utbrudd av E. coli-infeksjon (eks.EHEC-ETEC) i Norge

Kronologisk oversikt over større utbrudd avE. coli-infeksjon(eks. EHEC-ETEC) som har vært i Norge siden 1999.

EHEC O145 i 2013

I et utbrudd med E.coli O145 ble det registrert seks tilfeller hvorav tre utviklet HUS. Bakteriene hadde lignende MLVA-profiler og det er mistanke til smitte fra nærmiljø og kontakt med sau.

EHEC O157 i 2013

Det ble registrert ett utbrudd av E. coli O157 med lignende MLVA-profil (ett lokus forskjell). Det var elleve bekreftede tilfeller i utbruddet hvorav fire tilfeller utviklet HUS. De elleve tilfellene var bosatt i ulike kommuner i landet. Fire tilfeller tilhørte samme barnehage i Trondheim. Smittekilden ble ikke funnet.

ETEC i Ringerike i 2012

Julen 2012 ble mer enn 300 personer syke med gastroenteritt etter julebord på et hotell i Ringerike kommune. Årsak til utbruddet var ETEC (enterotoxigen E. coli), en bakterie som vanligvis forbindes med turist-diare. Dette er det første utbruddet forårsaket av bakterien ETEC som diagnostiseres i Norge. De epidemiologiske undersøkelsene pekte mot eggerøre som smittekilden. Av ingrediensene i eggerøren ble importert gressløk vurdert som den mest sannsynlige smittekilde. Resultatene fra denne utbruddsetterforskningen støtter opp under de nye rådene fra Mattilsynet om å varmebehandle importerte friske krydderurter før bruk i storkjøkken.

Nasjonalt utbrudd av sorbitolfermenterende (SF) E. coli O157 i 2010

I november 2010 ble det påvist samme stamme av sorbitolfermenterende E. coli O157 hos tre barn fra Oslo, Akershus og Østfold. Alle barna utviklet hemolytisk uremisk syndrom (HUS). Bakterien var identisk med den som ble påvist under utbruddet i 2009. Smittekilden ble ikke funnet.

Nasjonalt utbrudd av E. coli O103 i 2009

Fra august til desember 2009 ble det påvist EHEC O103 med samme DNA-profil hos syv pasienter, hvorav fem barn og to voksne. Pasientene bodde i Finnmark, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Oslo. Ingen utviklet HUS. Bakterien i dette utbruddet er ikke den samme varianten av E. coli O103 som forårsaket utbruddet i 2006. Smittekilden er ukjent.

E. coli O145 i Trøndelag i 2009

I august og september 2009 ble det påvist samme bakteriestamme, en EHEC O145:H? med samme DNA-profil, hos tre pasienter fra Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Oslo. Pasienten fra Oslo var antagelig smittet under et besøk i Nord-Trøndelag. I tillegg ble en pasient mistenkt å være del av utbruddet, uten at man klarte å påvise bakterien i prøver fra pasienten. Totalt omfattet utbruddet derfor tre bekreftede og ett sannsynlig kasus. Tre av pasientene utviklet HUS, mens én hadde diaré. I tillegg ble utbruddstammen påvist hos to asymptomatiske kontakter som ble undersøkt i forbindelse med smittesporing rundt tilfellene. Alle pasientene var barn. Smittekilden ble ikke funnet.

E. coli O121 i Trøndelag i 2009

I perioden fra juni til september 2009 ble det påvist EHEC O121:H19 med samme DNA-profil hos tre pasienter under ti år fra Sør- og Nord-Trøndelag. I tillegg ble bakterien påvist hos to asymptomatiske kontakter som ble undersøkt i forbindelse med smittesporing rundt tilfellene. Én av pasientene utviklet HUS, de to andre hadde diaré. Smittekilden ble ikke funnet.

Nasjonalt utbrudd av sorbitolfermenterende (SF) E. coli O157 i 2009

Tretten barn under 15 år var syke i det nasjonale utbruddet forårsaket av E. coli SF O157. Elleve av barna var under ti år, mens to var over ti. Utbruddet varte fra januar til oktober, og barna bodde i kystnære kommuner i fylkene Sogn og Fjordane, Troms, Sør-Trøndelag, Vestfold, Hordaland, Nordland og Rogaland. Ni av barna i utbruddet utviklet HUS. I tillegg ble et HUS-tilfelle i Nordland mistenkt å være del av utbruddet, uten at man klarte å påvise bakterien i prøver fra pasienten. Utbruddstammen ble også påvist hos seks asymptomatiske personer som ble prøvetatt som en del av smittesporingen rundt pasientene. Til tross for iherdig arbeid over lang tid ble smittekilden ikke funnet.

E. coli O145 i Trondheim i 2009

Høsten 2009 ble det funnet E. coli O145 hos totalt 16 barn i en barnehage i Trondheim. Utbruddet ble bredt etterforsket av Smittevernoverlegen i samarbeid med det lokale Mattilsynet, men smittekilden ble ikke identifisert. Det er mistanke om at dette barnehageutbruddet også skyldes kontakt med dyr.

E. coli O- i Hadsel i 2009

Tre barn og en tenåring ble syke med diare i juni, og mistenkt smittekilde var upasteurisert melk samt kontaktsmitte. Infeksjonene var forårsaket av en serotype som ikke lot seg bestemme.

E. coli O76 i Nannestad i 2009

I mai fikk seks barn i en barnehage i Nannestad kommune mage-tarminfeksjon etter et gårdsbesøk. Fem av dem fikk påvist den samme stammen av E. coli O76 (aEPEC) i avføringen. I tillegg fant man E. coli O26 (EHEC) i avføringsprøver fra det sjette barnet. Ved undersøkelse av avføringsprøver fra dyra som barna hadde vært i kontakt med, ble det påvist samme stamme E. coli O26. Prøvene ble ikke undersøkt for E. coli O76. 

Nasjonalt utbrudd av E. coli O103 i 2006

Utbruddet omfattet 17 registrerte pasienter, hvorav 10 barn utviklet nyresvikt (HUS), en med dødelig utgang. Pasientene med HUS var i alderen 2–8 år, og pasientene med diaré var fra 1,5 til 18 år. Smittekilden viste seg å være morrpølser produsert ved Gildes anlegg Terina Sogndal. Utbruddsstammen ble også funnet i råvarer og stykningsdeler fra sau på Gilde Terina Tynset.

E. coli O157 i Trondheim i 2003

Fire personer fikk påvist samme stamme av E.coli O157, men bare to av disse hadde symptomer og ingen med alvorlig sykdom. I tillegg til disse fire var det en med kliniske symptomer og som var epidemiologisk relatert til utbruddet uten at bakterien ble påvist. Utbruddet omfattet totalt fem barn i aldersgruppen ett til åtte år. Smittekilden ble ikke påvist.

Nasjonalt utbrudd av E. coli O157 i 1999 

I 1999 oppdaget Referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet, som ledd i sin rutineovervåking, fire pasientisolater av E. coli O157:H7 med en DNA-profil som laboratoriet aldri tidligere hadde sett. Ved hjelp av pasientintervjuer ble salat utpekt som en sannsynlig smittekilde. Salaten ble sporet til en produsent som drev økologisk produksjon, og der Mattilsynet fant flere muligheter for kontaminering av salaten. Bakterien ble ikke funnet verken i salaten eller i miljøet hos produsenten.

Relaterte saker