Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Tidenes største En-helse satsing finansiert fra EUs Horisont 2020»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Tidenes største En-helse satsing finansiert fra EUs Horisont 2020

Artikkel

Tidenes største En-helse satsing finansiert fra EUs Horisont 2020

EUs Horisont 2020 (H2020) er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 80 milliarder euro fordelt på sju år. På instituttnivå deltar Folkehelseinstituttet i totalt 61 H2020 prosjekter fordelt på en rekke fagområder, hvorav One Health European Joint Programme (OHEJP) er ett av de største med 37 partnere.

One health bilde.jpg

EUs Horisont 2020 (H2020) er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 80 milliarder euro fordelt på sju år. På instituttnivå deltar Folkehelseinstituttet i totalt 61 H2020 prosjekter fordelt på en rekke fagområder, hvorav One Health European Joint Programme (OHEJP) er ett av de største med 37 partnere.


Innhold på denne siden

Programmet skal bedre samarbeidet mellom veterinær-, human og miljø-området i et "One Health»-perspektiv. Målet er å oppnå bedre helse for både mennesker og dyr gjennom forskning på infeksjonssykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker via mat (zoonoser), samt antibiotika resistens og nye helsetrusler.

Folkehelseinstituttet vil blant annet være med på å utvikle nye metoder og verktøy for infeksjonsovervåking, noe som vil kunne bidra til at matbårne sykdomsutbrudd kan bli oppdaget tidligere. Det arbeides også med utvikling av nye systemer for å samarbeide og samordne informasjon om smittestoffer fra både mennesker og dyr. EU-byråer som ECDC (European Centre for Disease Prevention and Control) og EFSA (European Food Safety Authority) er med i disse prosjektene.

En av datakildene som er brukt og videreutviklet i dette arbeidet er Folkehelseinstituttets overvåkningssystem «Sykdomspulsen». Sykdomspulsen er etablert for å overvåke smittsomme sykdommer gjennom diagnoser satt hos fastleger og legevakt i hele Norge. Dette systemet er nå videreutviklet og utvidet med mange flere datakilder og til overvåkning av blant annet covid-19.

Økende smitte mellom dyr og mennesker

Dyr og menneskers helse henger sammen. Det er anslått at så mye som 60 prosent av alle humane virus og bakterier kan smitte fra dyr til mennesker. Alle nye sykdommer og sykdommer i kraftig framvekst er nettopp zoonoser og de utgjør 75 prosent av totalen.

I One Health European Joint Programme har Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet i Norge et tett samarbeid med 36 tilsvarende institusjoner fra 18 land i Europa. OHEJP har et totalbudsjett på nesten 90 millioner euro. Det gjør det til ett av de aller største En-helseprosjektene i Europa.

Syv av de ni prosjektene som Folkehelseinstituttet har fått støtte til er samarbeidsprosjekter med Veterinærinstituttet.

De ni prosjektene under One Health European Joint Programme hvor Folkehelseinstituttet har fått EU-støtte

De fire første startet i 2018

  • NOVA (Novel approaches for design and evaluation of cost-effective surveillance across the food chain) er et forskningsprosjekt som forener og sammenstiller veterinær- og humandata for å forbedre overvåkingen av zoonoser og etterforskning av mat- og vannbårne utbrudd. Prosjektet forventes gjennom sin samarbeidsstruktur å fremme bruken av moderne overvåkingsprinsipper over hele Europa. Videre vil de videreutviklede systemene ha praktiske og kostnadsbesparende virkninger på hvordan overvåking av eksisterende og nye zoonotiske agenter blir gjennomført i EU. I prosjektet skal Folkehelseinstituttets En helse eksperter kartlegge overvåking av næringskjeder, analysere matkjøpsdata og bygge på allerede eksisterende syndromisk overvåking.
  • MoMIR-PPC (Monitoring the gut microbiota and immune response to predict, prevent and control zoonoses in humans and livestock in order to minimize the use of antimicrobials) er et forskningsprosjekt som undersøker måter å forebygge utvikling av antibiotikaresistens i bakterier som smitter fra dyr til mennesker gjennom mat. MoMIRs hovedmål er å forbedre bærekraft og trygg handel i EU-bransjen ved å gi informasjon og verktøy som fører til kontroll av bakteriene på gården. I dette prosjektet skal Folkehelseinstituttet forske på risikofaktorer assosiert med langvarig utskillelse av salmonella hos mennesker. 
  • ORION(One health surveillance initiative on harmonization of data collection and interpretation) utvikler systemer (plattformer) for å kunne integrere informasjon om smittestoff (isolater, sekvenser) fra både dyr og mennesker. Prosjektet tar sikte på å etablere og styrke samarbeid og tverrfaglig kunnskapsoverføring innen overvåkningsdataintegrasjon og tolkning.
    Folkehelseinstituttet er en del av “OHS Knowledge Hub”. Her er målet å lage en oversikt over domener av tilgjengelige datakilder, metoder / algoritmer / verktøy, som støtter generering av OH-overvåkingsdata, dataanalyse, modellering og beslutningsstøtte.  
  • COHESIVE(One Health Structure In Europe) er et prosjekt som har som mål å utvikle bærekraftige En-Helse tilnærminger. Prosjektet har fokus på å utvikle overvåkingssystemer som tidligst mulig skal kunne oppdage nye trusler/farer (‘Early signalling’), bedre metoder for risikovurderinger, og samordne overvåkingsaktiviteter og overvåkingsdata på folke- og dyrehelsesiden. Folkehelseinstituttets bidrag i prosjektet er integrert risikoanalyse på nasjonalt nivå, jobbe mot en EU-zoonosestruktur, og bidra til utvikling av en dataplattform for å lette risikoanalyse og utbruddskontroll. 

De neste fem prosjektene hadde oppstart i 2020

  • BeOne: Building Integrative Tools for One Health Surveillance. BeONE vil utvikle et integrert overvåkingspanel der molekylære og epidemiologiske data for matbårne patogener kan analyseres, visualiseres og tolkes av relevante eksperter på tvers av fag og sektorer interaktivt. Det gjennomføres overvåking av matbårne infeksjoner. Oppdagelse / etterforskning av utbrudd håndteres primært på nasjonalt eller regionalt nivå med flere institusjoner / partier som spenner over forskjellige sektorer og fagområder. Det er den kontinuerlige økningen i kompleksiteten tilknyttet data som skal analyseres og integreres, f.eks. epidemiologiske og genomiske data. I tillegg er det et forsterket behov for internasjonalt samarbeid for å løse utbrudd i flere land. Sammen øker dette behovet for informatikkverktøy som kan tillate integrering av de forskjellige typene data, og lette visualisering og tolkning av dem. Ved å utvikle et skreddersydd overvåkingssystem, vil prosjektet vil bringe oss utover det nyeste innen teknologi. Dette vil muliggjøre konsekvent definisjon av utbrudd på tvers av domener og land, utarbeidet med bruk av nye algoritmer basert på integrerte genomiske og epidemiologiske data. Systemet vil også forenkle kommunikasjon og fleksibel datadeling. Folkehelseinstituttet bidrar til prosjektet med testing og tilbakemelding av det nye systemet.
  • DiSCoVer: Discovering the sources of Salmonella, Campylobacter, VTEC and antimicrobial resistance. Dette prosjektet samler eksperter fra forskjellige fagområder (mikrobiologi, bioinformatikk og epidemiologi) og sektorer (veterinærvitenskap, mattrygghet, folkehelse og miljøhelse) fra 19 institusjoner i 13 europeiske land, noe som gjør det til et unikt konsortium for å takle utfordringene ved kildetildeling på en tverrfaglig måte. Siden det ikke er noen gullstandard for kildetildeling, vil vi ta en omfattende tilnærming ved å anvende flere forskjellige metoder og modeller på en komparativ måte.

Prosjektet vil kartlegge eksisterende kunnskapshull og anbefale nye studier og / eller metoder som er nødvendige for å fylle dem. Arbeidet vil starte med å kartlegge eksisterende data og etablere en felles datadelingsplattform for prosjektpartnerne. Vi vil ta med data fra et bredt spekter av magasiner og kilder, inkludert de som ikke tradisjonelt er en del av eksisterende overvåkings- og overvåkingsaktiviteter, f.eks. kjæledyr (inkl. reptiler), dyreliv og miljøkilder.
Arbeidet vil også sette søkelys på katalogisering, evaluering og utvikling av eksisterende metoder for kildetildeling, samt utvikling av metoder for kritisk vurdering av kildetildelingsmodeller. Nye tilnærminger for kildetildeling vil også bli utforsket, utviklet og vurdert. Eksisterende tilnærminger som vil bli undersøkt inkluderer mikrobiell undertyping, metaanalyse av case-control studier og utbruddsdata, og risikovurderingsbaserte metoder. Anslagene for kildeattribusjon vil fokusere på tre patogener (Salmonella, Campylobacter og STEC) og AMR. 

Folkehelseinstituttet deltar i tre arbeidspakker som belyser:

  • data – koordinering av innsamlingen av genomiske data, andre mikrobiologiske data og epidemiologiske data
  • metoder – kritisk vurdering / forbedring av eksisterende og utvikling av ny kildetildeling modeller
  • resultater – kvantifisering av bidrag fra ulike kilder til matbårne zoonoser og AMR. 
  • MATRIX: Connecting dimensions in One-Health surveillance. MATRIX har som mål å fremme implementeringen av One Health Surveillance (OHS) i praksis. Strategien er å bygge på eksisterende ressurser, legge til verdi for dem, og skape synergier mellom sektorene. Spesielt å identifisere og beskrive eksisterende tverrsektorielle OHS-programmer eller potensielle programmer, utvide innsatsen til eksisterende integrerende OHEJP-prosjekter som fokuserer på separate eller bare to sektorer (veterinær og humant).

De forrige integrerende prosjektene ble finansiert for å styrke samarbeid og kommunikasjon på slutten av overvåkningskontinuumet i hver sektor. MATRIX benytter seg av denne koblingen ved å styrke overvåkingspraksisen gjennom hele overvåkingsprosessen, fra implementering til produksjon, gjennomgå eksisterende strukturer, og foreslå retningslinjer for enten tilpasning av ny eller forbedring av allerede eksisterende OHS-samarbeid. 

Folkehelseinstituttet deltar i flere arbeidspakker med oppmerksomheten rettet mot eksisterende rammer og OH-kapasitet, beste praksis og flersektorielt samarbeid, oppsøkende og veikart, og spesielt i arbeidspakken 6 hvor vi vil utvikle dashboards for beslutning og samarbeid. 

  • OH-HARMONY-CAP: One Health Harmonisation of Protocols for the Detection of Foodborne Pathogens and AMR Determinants. OH-Harmony-CAP tar sikte på å samle inn informasjon om nåværende evner, kapasitet og interoperabilitet på både National Reference Laboratory (NRL) og det primære diagnostiske nivået. Den kvantitative beskrivelsen av gjeldende og beste praksis og utvikling av harmoniserte protokoller vil identifisere og muligens lukke hullene og foreslå fremtidige studier av hvordan man best kan oppdage og karakterisere matbårne patogener på tvers av One Health-sektorene. En global strategisk oversikt over laboratoriekapasitet i dyrefôrfeltet, gitt av EULabCap, vil bli gitt, oppdatert og utvidet.

Prosjektet skal utvikle og teste en OHLabCap-undersøkelse på NRL-nivå i alle EU / EØS-land. Dette etterfølges av en justert OHLabCap-undersøkelse av de primære diagnoselaboratoriene i land som er identifisert under den første undersøkelsen. Den vil sette søkelys på seks høyprioriterte bakterier, ti høyprioriterte parasitter og AMR for Salmonella og Campylobacter. Prosjektet vil også kvantifisere gjeldende praksis, og beskrive prosedyrer og metoder for påvisning av matbårne patogener og AMR for Salmonella og Campylobacter. Etter gjennomgangen vil vi produsere anbefalinger og retningslinjer for hvordan du kan forbedre de kvantitative dataene om matbårne patogener. Fokus vil også være på utvalgte bakterier og parasitter. Vi vil samle inn, analysere og rangere nåværende protokoller i henhold til deres evne til å oppdage modellorganismer Shiga-toksin som produserer E. coli (STEC) / enterotoksin som produserer E. coli (ETEC) og Cryptosporidium. 

Spesifikke protokoller av høyeste kvalitet vil bli utformet for å bli testet, og de utviklede protokollene vil bli testet i praktikkseminarer, og gjennom E-læring. En del av dette er også opplæring i hvordan man organiserer nasjonale nettverk og øvelser i kommunikasjon på både nasjonalt og EU / EØS nivåer. 

Folkehelseinstituttet deltar i to arbeidspakker hvor vi bidrar til utvikling av et benchmarkinginstrument “OHLabCap”. Instrumentet brukes til utvikling og implementasjon av harmoniserte protokoller for påvisning og skriving inn av modellorganismer og AMR-determinanter. 

  • TOXOSOURCES: Toxoplasma gondii sources quantified. TOXOSOURCES er et unikt internasjonalt samarbeid med optimal komplementær ekspertise på den zoonotiske parasitten Toxoplasma gondii ved grensesnittet mellom mennesker, dyr, mat og miljø.

TOXOSOURCES-prosjektet vil ta for seg forskningsspørsmålet; Hva er de relative bidragene til de forskjellige kildene til T. gondii-infeksjon? Det vil bli brukt flere tverrfaglige tilnærminger og nye og forbedrede metoder, med det mål å gi mest mulig robuste estimater som kan informere risikostyring og beslutningstakere.

De viktigste resultatene av TOXOSOURCES er kvantitative estimater av bidraget fra hovedkildene og overføringsveiene for T. gondii-infeksjon. Dette er basert på

  • forbedrede kildeattribusjonsmodeller, det vil si nye data som fyller nøkkelen til kunnskap om rollen som stadig mer populære, men ustuderte spiseklare (RTE) ferske råvarer
  • en ny serologisk metode som har som mål å spesifikt oppdage infeksjoner forårsaket av oocyster
  • en ny typemetode for å forbedre beredskapen til å oppdage innføring av atypiske T. gondii-stammer ved import og spore infeksjonskildene i utbrudd. 

Alle resultatene er innpasset for å bidra til å utvikle effektive intervensjoner på nasjonalt, regionalt, europeisk og globalt nivå. TOXOSOURCES vil ha umiddelbar og langsiktig samfunnsmessig innvirkning, og har potensiale, evne og ambisjon om å fremme vitenskap. 

Folkehelseinstituttet er involvert i to prosjektoppgaver som satser på eksponeringsundersøkelse og human prevalens. 

Historikk

19.08.2021: Noe redigering