Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Én-helse (One Health)»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Én-helse (One Health)

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Én-helse (One Health)

Publisert

Hva betyr Én- helse (One Health)? Det er en tilnærming for å lage og gjennomføre programmer, politikk, lovgivning og forskning der flere sektorer kommuniserer og jobber sammen for å oppnå bedre folkehelse.

One Health2.png

Hva betyr Én- helse (One Health)? Det er en tilnærming for å lage og gjennomføre programmer, politikk, lovgivning og forskning der flere sektorer kommuniserer og jobber sammen for å oppnå bedre folkehelse.


Verdens helseorganisasjon (WHO) nevner også at en Én- helse tilnærming er spesielt relevant for områder som:

  • matsikkerhet,
  • bekjempelse av zoonoser, sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker, som influensa, rabies og riftdalfeber (Rift Valley Fever),
  • bekjempelse av antibiotikaresistens, når bakterier muterer etter eksponering for antibiotika og blir vanskeligere å behandle.[i]

Bekjempelse av nye helsetrusler, matbårne sykdommer, zoonoser og antibiotikaresistens er alle sentrale arbeidsområder i Én-helse. Videre er Én-helse nært knyttet til klimaendringer og miljøstudier. Et førende prinsipp er at folkehelseorganisasjoner både bør være aktive i alle deler av helsevesenet, og i andre relevante sektorer som etter klassiske definisjoner ikke har blitt ansett som del av helsesektoren. Den overordnede strategien tar sikte på å forbedre og målrettet overvåking, blant annet gjennom utvikling av   tidligsignaleringssystemer, og ved bruk av klimamodeller. Tiltak i sektorer som meteorologi, sivilforsvar og miljøhygiene, vil være viktig for bedre beredskap og redusert risiko for smitte under klimaendringer.[ii]

I Norge samarbeider Folkehelseinstituttet fortløpende med andre organisasjoner som Veterinærinstituttet, Mattilsynet og lokale helsetjenester (kommunelegen) både under utbruddsetterforskning (smittsomme sykdommer) og gjennom forebyggende helsearbeid. I samarbeid med Helsedirektoratet gir Folkehelseinstituttet faglige råd til departementene (Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet). Folkehelseinstituttet  sitt engasjement i Én-helse  stopper ikke der, vi  jobber også  internasjonalt for å bygge partnerskap med relevante europeiske byråer (ECDC, EMA og EFSA) og videre med andre viktige globale interessenter (WHO, FAO, OIE).[iii][iv] 

Historisk perspektiv

Konturene av et holistisk eller helhetlig syn på helse og miljø var synlig allerede i den greske antikken, nærmere bestemt hos Hippokrates (460-377 f.Kr.), som gjerne tituleres som legekunstens far. Hans verk "Om luften, vannet og steder" legger tydelig vekt på sammenhengen mellom rent miljø og folkehelse.[vi]

I antikken, folkevandringstiden og middelalderen var det lange perioder  med handel, krig, migrasjon og annen reiseaktivitet mellom Europa, Asia og Afrika (om enn med tidvise avbrudd). I tillegg til kulturutveksling førte denne interkontinentale reiseaktiviteten til at skadedyr lettere kunne spre pest og pandemier. Den mest kjente av disse er utvilsom Svartedøden, som rammet Europa på 1300-tallet, og resulterte i dødsfallet til en tredjedel av den europeiske befolkningen (mer enn 25 millioner mennesker).[vii] [viii] [ix] [x]  Pestoverføring skjer vanligvis fra smittede lopper som bæres av gnagere eller, noe sjeldnere, i klær eller korn. Overføringen kan også forekomme ved å spise forurensede dyr, fysisk kontakt med smittede ofre eller direkte innånding av smittsomme luftveisdråper.[xi] [xii] [xiii] [xiv] 

Også i nyere tid har menneskeheten gått gjennom pandemier som trolig er forårsaket av smitte fra dyr, det gjelder for eksempel Spanskesyken i årene 1918-1920 [xv] [xvi]. Andre pandemier har oppstått som følge av smitte fra miljøet, for eksempel kolera forårsaket av forurenset vann [xvii].

I dag står menneskeheten overfor en ny pandemi som så langt har tatt livet av over 1,46 millioner mennesker (30. november 2020-statistikk)[xviii].  På samme måte som sine forgjengerpandemier overføres covid-19 fra smittede dyr, og sosial distansering (avstand) og god hygiene spiller en viktig rolle for å kunne bekjempe pandemien.[xix]

En helsetrussel hvor som helst er en helsetrussel overalt

Illustrasjon av det globale luftfartsnettverket (før covid-19): Flytrafikken til de fleste steder i Afrika, regioner i Sør-Amerika og deler av Sentral-Asia er lav.[xx]

Vi lever i en sammenkoblet verden der sykdommer ikke kjenner noen grenser og sprer seg lenger og raskere enn noen gang før. En helsetrussel hvor som helst er en helsetrussel overalt. Nesten 70% av verdens regjeringer er forberedte på å håndtere og kontrollere smittetilfeller, og etterlater en risiko som gjør oss alle sårbare for epidemier. Utbrudd har en enorm sosial og økonomisk innvirkning lokalt og globalt. SARS og Ebola hadde begge ødeleggende innvirkning på verdensøkonomien og forårsaket tap i vekst og inntekter i størrelsesorden milliarder amerikanske dollar.[xxi] Covid-19-pandemien har hittil krevd over en million liv globalt [xxii] og forårsaket massearbeidsledighet i mange land. Det gjenstår å se et endelig dødstall og en endelig evaluering av de sosioøkonomiske virkningene. 

Ikke desto mindre bør vi vurdere dyr ikke bare som mulig sykdoms kilde, men også som en mulighet for forebygging og behandling. Noen dyr bærer sykdom uten å ha noen symptomer.[xxiii] Mer forskning på hvorfor dyr er bedre tilpasset enkelte smittestoffer[xxiv]  kan føre til l fremtidige medisinske gjennombrudd [xxv] [xxvi].

Hvordan FHI bidrar til En- helse?

FHI er involvert i flere prosjekter hvor Én-helse er sentralt. Mer informasjon finnes her:

Referanser

[i] World Health Organisation. (21st September 2017) What is 'One Health'? Retrieved from https://www.who.int/news-room/q-a-detail/one-health,

[ii] Confalonieri, U. E., Menezes, J. A., & Souza, C. M. D. (2015). Climate change and adaptation of the health sector: the case of infectious diseases. Virulence6(6), 554-557.

[iii] Kapperud G. (30th November 2020) Utbruddsveilederen. Retrieved from https://www.fhi.no/nettpub/utbruddsveilederen/

[iv] BfR & SSI. (20th April 2020) Links between COVID-19 related needs of stakeholders and One Health EJP activities. Retrieved from https://onehealthejp.eu/wp-content/uploads/2018/12/Links-between-COVID-19-needs-and-OHEJP.pdf

[v] Centers for Disease Control and Prevention. (19th November 2020) One Health. Retrieved from https://www.cdc.gov/onehealth/images/homepage-resources.jpg,

[vi] Fresco, L. O., Bouwstra, R. J., de Jong, M. C. M., van der Poel, W., Scholten, M. C. T., & Takken, W. (2016). A European Perspective: Global one health - a new integrated approach. In J. Frenk (Ed.), Global Health Challenges (pp. 67-121). (Task Force Report; No. TFR 67). The Trilateral Commission.

[vii] Glatter, K. A., & Finkelman, P. (2020). History of the Plague: An Ancient Pandemic for the Age of COVID-19. The American journal of medicine, S0002-9343(20)30792-0. Advance online publication. https://doi.org/10.1016/j.amjmed.2020.08.019

[viii] Riedel, S. (2005, April). Plague: from natural disease to bioterrorism. In Baylor University Medical Center Proceedings (Vol. 18, No. 2, pp. 116-124). Taylor & Francis.

[ix] Bramanti, B., Stenseth, N. C., Walløe, L., & Lei, X. (2016). Plague: A disease which changed the path of human civilization. In Yersinia pestis: retrospective and perspective (pp. 1-26). Springer, Dordrecht. 

[x] Prentice, M. B., & Rahalison, L. (2007). Plague. The Lancet369(9568), 1196-1207.

[xi] Park, Y. H., Remmers, E. F., Lee, W., Ombrello, A. K., Chung, L. K., Shilei, Z., ... & Hoffmann, P. (2020). Ancient familial Mediterranean fever mutations in human pyrin and resistance to Yersinia pestis. Nature Immunology21(8), 857-867.

[xii] Yang, R. (2018). Plague: recognition, treatment, and prevention. Journal of clinical microbiology56(1).

[xiii] Butler, T. (2013). Plague gives surprises in the first decade of the 21st century in the United States and worldwide. The American journal of tropical medicine and hygiene89(4), 788-793.

[xiv] Mead PS. (2019) Plague (Yersinia pestis). In: Bennett JE, Dolin R, Blaser MJ, editors. Principles and Practice of Infectious Diseases. Elsevier Publishing; London, UK: 2019. pp. 2779–2787.

[xv] Reid, A. H., Fanning, T. G., Hultin, J. V., & Taubenberger, J. K. (1999). Origin and evolution of the 1918 "Spanish" influenza virus hemagglutinin gene. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 96(4), 1651–1656. https://doi.org/10.1073/pnas.96.4.1651 

[xvi] Nelson, M. I., & Worobey, M. (2018). Origins of the 1918 pandemic: revisiting the swine “mixing vessel” hypothesis. American journal of epidemiology187(12), 2498-2502. doi: 10.1093/aje/kwy150

[xvii]   Lekshmi, N., Joseph, I., Ramamurthy, T., & Thomas, S. (2018). Changing facades of Vibrio cholerae: An enigma in the epidemiology of cholera. The Indian journal of medical research147(2), 133–141. https://doi.org/10.4103/ijmr.IJMR_280_17

[xviii] Johns Hopkins University (JHU). (19th November 2020) COVID-19 Dashboard by the Center for Systems Science and Engineering (CSSE). Retrieved from https://www.arcgis.com/apps/opsdashboard/index.html#/bda7594740fd40299423467b48e9ecf6

[xix] Glatter, K. A., & Finkelman, P. (2020). History of the Plague: An Ancient Pandemic for the Age of COVID-19. The American journal of medicine, S0002-9343(20)30792-0. Advance online publication. https://doi.org/10.1016/j.amjmed.2020.08.019

[xx] Kilpatrick, A. M., & Randolph, S. E. (2012). Drivers, dynamics, and control of emerging vector-borne zoonotic diseases. The Lancet380(9857), 1946-1955.

[xxi] Centre for Disease Control and Prevention (CDCP). (30th November 2020) Global Health Security. Retrieved from https://www.cdc.gov/globalhealth/newsroom/topics/ghs/index.html

[xxii] Johns Hopkins University (JHU). (19th November 2020) COVID-19 Dashboard by the Center for Systems Science and Engineering (CSSE). Retrieved from https://www.arcgis.com/apps/opsdashboard/index.html#/bda7594740fd40299423467b48e9ecf6

[xxiii] Jørgensen, H. J., & das Neves, C. (2020). Covid-19: Én verden, én helse. Tidsskrift for Den norske legeforening.

[xxiv] Aisling I. (17th November 2020) Five things you need to know about bats, disease and coronavirus. Retrieved from https://horizon-magazine.eu/article/five-things-you-need-know-about-bats-disease-and-coronavirus.html?utm_source=icf&utm_medium=email&utm_campaign=horizon_news_alerts&utm_content=This+week+in+Horizon%3A+the+promise+of+electronic+skin+and+what+humans+could+learn+from+bats

[xxv] Fresco, L. O., Bouwstra, R. J., de Jong, M. C. M., van der Poel, W., Scholten, M. C. T., & Takken, W. (2016). A European Perspective: Global one health - a new integrated approach. In J. Frenk (Ed.), Global Health Challenges (pp. 67-121). (Task Force Report; No. TFR 67). The Trilateral Commission.

[xxvi] Ostfeld, R. S., & Keesing, F. (2000). Biodiversity and disease risk: the case of Lyme disease. Conservation biology14(3), 722-728.