Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Bioterrorisme

Folkehelseinstituttet overvåker smittsomme sykdommer for å kunne oppdage tilfeller av overlagt spredning av smittestoffer. Folkehelseinstituttet gir også råd om håndtering av slike hendelser.

Terror med biologiske midler dreier seg om å intensjonelt spre sykdomsfremkallende smittestoffer eller biologisk fremstilt giftstoffer, for å skape sykdom og død hos mennesker, dyr eller planter. Bioterrorisme omfatter et smittestoff og en spredningsmåte.

De fleste biologiske midler har begrenset nytte i forhold til terror, der formålet er å uskadeliggjøre eller drepe flest mulige mennesker. Det kan også være vanskelig å påvise at et biologisk terrorangrep virkelig er utført. Mennesker som rammes av biologisk terror vil vanligvis bli eksponert uten å være klar over det. Selv om resultatet vil kunne være en epidemi, vil konsekvensene først bli synlige etter sykdommens inkubasjonstid. Avhengig av hvilket middel som er benyttet, vil det bli en tidkrevende oppgave å finne kilden til epidemien.

Aktører har begrensede muligheter til å anskaffe eller utvikle tilstrekkelig høye konsentrasjoner av biologiske giftmidler til å drepe mange mennesker. Biologiske midler anses derfor som lite hensiktsmessig for terrorister som søker massedød. Samtidig er det en betydelig psykologisk effekt knyttet til det å true med biologisk terrorisme.  

Sykdommer som har et potensial for overlagt spredning

Kopper er det mest fryktede biologiske terrormiddel pga. høy dødelighet, stor smittsomhet og en til dels mottagelig befolkning. Spredning kan skje fra person til person og det er antatt at koppeviruset ved aerosoldannelse kan spres over lengre avstander. Verdens helseorganisasjon erklærte i mai 1980 at kopper var utryddet. WHO har imidlertid godtatt fortsatt lagring av koppevirus i ett laboratorium USA og i ett laboratorium i Russland. Det foreligger en nasjonal beredskapsplan mot kopper fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2008.

Se også: Kopper og andre poxviridae-infeksjoner - veileder for helsepersonell - Smittevernveilederen

Miltbrann er antagelig den mest omtalte sykdommen i forbindelse med overlagt spredning. Miltbrannsporer kan overleve i mange tiår og kan spres over store områder. De kan brukes som terrormiddel både mot mennesker og dyr. I USA 2001 ble det av ukjente sendt ut såkalt ”miltbrannbrev” med pulver som inneholdt miltbrannsporer. Totalt ble 22 syke og 5 av disse døde etter å ha inhalert miltbrannsporer. Etter denne episoden har det vært svært mange tilfeller av såkalte ”pulverbrev” i Norge. Folkehelseinstituttet undersøker årlig 10-20 slike pulvere for miltbrann og andre agens. Det har aldri vært funnet miltbrannsporer i disse pulverne.

Se også:

Botulisme forårsakes av en av de mest potente kjente naturlige gifter. Toksinet kan spres ved aerosoler eller ved at næringsmidler med hensikt blir kontaminert. Toksinet har tidligere blitt produsert som biologisk våpen av flere nasjoner, blant annet Irak, Japan og Sovjetunionen.

Se også: Botulisme - veileder for helsepersonell - Smittevernveilederen 

Brucellose har lav dødelighet og relativt lang inkubasjonstid, men kan være effektiv som biologisk terrormiddel ved at det bare trengs små smittedoser og kan spres effektivt over lengre avstander ved aerosoler. Som stridsmiddel kan brucellose være effektiv ved å gjøre mange syke og dermed ikke stridsdyktig.

Se også: Brucellose - veileder for helsepersonell - Smittevernveilederen

Pest kan ha stor dødelighet ved lungepest og bakterien kan spres ved aerosoler hvor det er antatt den kan overleve i ca. 1 time. Sykdommen kan spres direkte innen store befolkningsgrupper uten å være avhengig av lopper som vektorer.

Se også: Pest - veileder for helsepersonell - Smittevernveilederen

Q-feber kan spres effektivt over lengre avstander ved aerosoler og det trengs små smittedoser. Som stridsmiddel kan Q-feber være effektiv ved å gjøre mange syke og dermed ikke stridsdyktig.

Se også: Q-feber - veileder for helsepersonell - Smittevernveilederen

Tularemi kan spres via aerosol eller vann. Ved inhalasjon vil små mengder bakterier kunne være nok for å fremkalle pneumoni. Som stridsmiddel kan Q-feber være effektiv ved å gjøre mange syke og dermed ikke stridsdyktig.

Se også: Tularemi - veileder for helsepersonell - Smittevernveilederen

Snive og melioidiose (pseudosnive) er beslektede sykdommer og kan gi sykdom hos både dyr og mennesker ved gjennom inhalasjon av bakterier. Spredning av snive blant hester ble i den første og annen verdenskrig brukt som et biologisk stridsmiddel.

Se også: Snive og melioidose - veileder for helsepersonell - Smittevernveilederen

Viral hemoragiske febre inkluderer alvorlige sykdommer forårsaket av en rekke virus, blant annet Ebolavirus, Marburgvirus, Lassafebervirus og Congo Crimean HF-virus. Spredning ved aerosolisering er mulig, og noen av disse virusene er tidligere studert og delvis utviklet som biovåpen både av Sovjetunionen og USA.

Se også: Hemoragiske febre (blødningsfebre) - veileder for helsepersonell - Smittevernveilederen

Mat- og vannbårne infeksjoner handler om infeksjoner som vanligvis spres fekalt-oralt med fekal kontaminering av mat og drikke som smittebærende ledd.. Risikoen for intensjonell tilsetning av bakterier i drikkevann anses likevel som lav da det krever betydelig kompetanse. De mest aktuelle mat-og vannbårne mikrober med antatt størst bioterrorpotensial er Shigella dysenteria, EHEC, Cryptosporidium parvum og Entamoeba histiolytica.

Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret)

Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin, tidligere Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin, er  en del av Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og er i nasjonalt beredskapsarbeid underlagt Helsedirektoratet, avd. beredskap. Senteret ble etablert i 2003. Den nasjonale behandlingstjenesten er etablert for å ivareta forebygging og håndtering av uhell/hendelser knyttet til farlige kjemiske stoffer (Chemical), biologiske agens (Biological), radioaktiv stråling (Radiation), kjernefysisk stråling (Nuclear) og deres helseskadelige effekter. Dette inkluderer diagnostikk, agensdeteksjon, skadestedshåndtering og dekontaminering. Tjenesten er tillagt akuttberedskap og har tilbud om akuttbehandling av pasienter som har vært utsatt for særlig farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer som kan gi opphav til høyrisikosmittesykdom. Tjenesten samarbeider med Giftinformasjonen, Strålevernet og Folkehelseinstituttet, og skal gi faglige råd til helsetjenesten, helsepersonell, nødetater og sentral helse- og beredskapsmyndigheter.

Senteret kan kontaktes per tlf. 22119101. Ved akuttsituasjoner formidler Medisinsk intensivavdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål (tlf. 22119124) kontakt til CBRNe-senteret.