Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Influensapandemier krever beredskap

Influensapandemier er store, verdensomspennende epidemier som opptrer med varierende mellomrom, med omfattende skadevirkninger. I tillegg til de helsemessige skadevirkningene vil hele samfunnet kunne rammes ved at viktige funksjoner helt eller delvis stopper opp.

Kjente eksempler på influensa-pandemier er Spanskesyken i 1918-20, Asiasyken i 1957-58 og Hong Kong-syken i 1968-70. I 2009 ble vi rammet av den såkalte svineinfluensa-pandemien. Norge har utviklet en beredskapsplan som vi vil ta i bruk dersom en ny pandemi oppstår.

Ordforklaring

Epidemi = sykdomsutbrudd som sprer seg raskt mellom mennesker

Pandemi = epidemi som sprer seg over store deler av verden

Influensapandemier oppstår når et nytt influensavirus dannes, og dette smitter et stort antall mennesker som blir syke fordi de helt eller delvis mangler immunitet. På 1900-tallet hadde vi som nevnt ovenfor tre store pandemier.

Pandemier kan utløse krisetilstander fordi viktige samfunnsfunksjoner i verste fall kan stoppe opp når mange mennesker blir syke samtidig. Ved en ny influensa-pandemi må vi være forberedt på at 30-50 prosent av befolkningen kan bli smittet i løpet av det første halvåret, og at halvparten av disse blir syke og sengeliggende. Men hvor mange som blir syke og hvor mange som dør som følge av en ny pandemi, vil vi ikke vite på forhånd.

Det tar tid å utvikle en ny influensavaksine. Hvis det skulle oppstå en ny influensa-pandemi, er det ikke gitt at en influensavaksine kan utvikles i tide. Medikamenter vil være det eneste som kan dempe virkningen av sykdommen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at hvert enkelt land utarbeider egne beredskapsplaner. Norge har derfor i likhet med mange andre land utarbeidet en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa.