Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Undersøkelse for resistente bakterier – MRSA, VRE og ESBL-holdige bakterier i asylmottak

Publisert Oppdatert

Gule stafylokokker (illustrasjonsfoto)
Gule stafylokokker (illustrasjonsfoto). Foto: Colourbox.com

Den økte tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere har nødvendiggjort en praktisk avklaring av enkelte spørsmål vedrørende resistente bakterier. Rådene kan oppdateres ettersom vi får mer erfaring og overblikk over situasjonen.


Har du funnet en feil?

Generell screening anbefales ikke

FHI anbefaler ikke generell screening av asylsøkere for resistente mikrober. Dette gjelder både MRSA, VRE og ESBL-holdige bakterier. Dette er i tråd med tidligere anbefalinger om ikke å teste alle asylsøkere for resistente bakterier på generelt grunnlag.

Undersøkelse ved innleggelse i helseinstitusjon

I utgangspunktet følges de vanlige kriteriene for screening for resistente bakterier (MRSA/ VRE/ ESBL-holdige bakterier) (1, 2).

Man kan vurdere mer proaktiv praksis og teste alle som innlegges fra ankomstsenter/ mottak for MRSA/ VRE/ESBL-holdige bakterier ved innleggelse i helseinstitusjon. Dette begrunnes ut fra flere forhold:

  • FHI regner ikke ankomstsentre i Norge som  flyktningleir. Mange vil imidlertid ha vært innom flyktningleire på veien hit eller møter andre kriterier for testing.
  • Det kan være vanskelig å gjøre en fullgod individuell vurdering av om kriteriene for screening er oppfylt.
  • I tillegg vil mange komme fra områder med antatt høyere forekomst  av ESBL (3) og andre resistente mikrober, noe som i seg selv kan rettferdiggjøre screening.

Ved planlagte innleggelser, er det i utgangspunktet ønskelig at de testes før innleggelse, men det er en fordel om dette gjøres først når personen er dratt videre fra ankomstsenteret og kommet til en kommune der de forventes å bo over lengre tid.

Undersøkelse før poliklinisk time

Som hovedprinsipp følges eksisterende anbefalinger om undersøkelse før poliklinisk time. Før den lovpålagte tuberkuloseundersøkelsen er det ikke nødvendig å teste rutinemessig for MRSA eller andre resistente mikrober. Dette er en endring fra nåværende MRSA-veileder og begrunnes ut fra en avveining av risiko for og konsekvens av smitte og spredning av MRSA versus nødvendigheten av en rask avklaring av tuberkulosestatus. En slik praksis forutsetter at basale smittevernrutiner følges (4). Ekstra smitteverntiltak vurderes overfor pasienter med spesielle risikofaktorer. Institusjonens smittevernlege bør vurdere om denne praksis er smittevernfaglig forsvarlig ut fra lokale forhold.

Hvis pasientvolumet tilsier det bør man benytte egne venteområder, toalettfasiliteter og utvidet dekontaminering av utstyr og kontaktpunkter.

Testing for MRSA hos helsearbeidere

Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier har som formål å motvirke spredning av antibiotikaresistente bakterier i sykehus og andre helseinstitusjoner, jf. forskriften § 1. Som følge av økt risiko for eksponering for MRSA ved klinisk arbeid i mottaks-/ankomstsenter, anbefaler FHI at personell som jobber i mottaks-/ankomstsenter, bør testes før de tiltrer i pasientrettet arbeid i norsk helseinstitusjon. Helsearbeidere som arbeider ved både sykehus/helseinstitusjon og mottaks-/ankomstsenter bør testes jevnlig for MRSA. FHI foreslår at det testes i intervaller på to til fire uker, etter avtale med arbeidsgiver ved helseinstitusjonen.

Referanser

1. MRSA-veilederen

2. ESBL-holdige gramnegative stavbakterier - smitteverntiltak i helseinstitusjoner

3. Expert Opinion on the public health needs of irregular migrants, refugees or asylum seekers across the EU's  southern and south-eastern borders (ECDC 2015)

4. 09. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - veileder for helsepersonell

5. Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier.