Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Generelt om MRSA»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Generelt om MRSA

Artikkel

Generelt om MRSA

Informasjon om hva MRSA er og hvordan det smitter , hvem som må teste seg for sykdommen, sykdomsrisiko og mer.

Gule stafylokokker (illustrasjonsfoto)
Gule stafylokokker (illustrasjonsfoto). Foto: Colourbox.com

Informasjon om hva MRSA er og hvordan det smitter , hvem som må teste seg for sykdommen, sykdomsrisiko og mer.


Hva er MRSA?

Gule stafylokokker er bakterier som de fleste av oss kan ha på huden eller i nesen. Vanligvis merker vi ikke at de er der, men av og til kan de gi infeksjoner, som regel i hud og sår. Alvorlige infeksjoner oppstår sjelden, men kan forekomme.

Enkelte gule stafylokokker er motstandsdyktige (resistente) mot viktige typer antibiotika. Ett av disse er meticillin (eller oxacillin, som er en type penicillin). Da kalles bakterien MRSA (meticillinresistent Staphylococcus aureus).

Smitte og smitterisiko

MRSA smitter lettest mellom personer som har mye tett kontakt, eksempelvis mellom familiemedlemmer. Bakterien kan også feste seg til døde hudceller. Disse hudcellene med bakterier kan kortvarig virvles opp i luften når man kler av seg, eller rister sengetøyet, men faller raskt ned og holder seg ikke svevende i luften over lang tid eller over lange avstander. Bakterien kan overleve i tørt miljø i lang tid. 

Personer som er smittet med MRSA kan ha vanlig sosial omgang med andre. De skal eksempelvis gå i barnehage, skole og på arbeid (utenfor helsetjenesten) som vanlig, uten å tenke på at det er nødvendig med egne tiltak mot smitte.

I helseinstitusjoner er det strengere smitteverntiltak mot MRSA for å hindre at bakteriene etablerer seg og spres i sykehus og sykehjem. Personer som vet de er smittet med MRSA bør si i fra om dette ved kontakt med helsetjenesten.

MRSA smitter lett fra svin til personer som arbeider med dyra. Store mengder bakterier blir liggende i fjøsstøvet som så kan virvles opp og smitte personer som oppholder seg i rommet. Mennesker som er smittet med MRSA kan også smitte dyra. Dette gjelder spesielt for LA-MRSA som er bakteriestammer som lett smitter til og mellom svin.

Hvem må teste seg for MRSA?

Alle som skal arbeide i sykehus eller sykehjem i Norge, eller som skal legges inn som pasient, må teste seg for MRSA dersom de tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere hatt tre negative kontrollprøver, eller i løpet av siste 12 måneder har:

  • fått påvist MRSA, selv om senere kontrollprøver har vært negative, eller
  • bodd i samme husstand som MRSA-positive, eller
  • har hatt nær kontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr, eller
  • i løpet av siste 12 måneder har vært i land utenfor Norden og der har:
    • vært innlagt i helseinstitusjon, eller
    • fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste, eller
    • arbeidet som helsearbeider, eller
    • oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir.

Personer som skal arbeide med husdyr, spesielt svin, bør teste seg for MRSA hvis de tidligere har arbeidet med svin i Danmark eller utenfor Norden.

Beskyttelsesutstyr ved prøvetaking

Helsepersonell og mattilsynet bruker beskyttelsesutstyr når de tar prøver av pasienter eller dyr. Det er for å beskytte andre pasienter eller dyr de skal undersøke senere. MRSA er lite farlig for friske, men helsepersonell, veterinærer og folk som jobber med dyr bør ta ekstra forholdsregler for å unngå spredning av bakteriene.

Sykdomsrisiko

De aller fleste blir ikke syke av MRSA, men hos de med sterkt nedsatt infeksjonsforsvar kan det gi alvorlige infeksjoner. Resistente gule stafylokokker gir ikke nødvendigvis oftere eller mer alvorlig sykdom enn andre stafylokokker, men infeksjoner som er forårsaket av MRSA krever behandling med spesielle typer antibiotika.

Vi ønsker ikke at disse bakteriene skal spres i norske helseinstitusjoner fordi behandlingen da blir mindre effektiv, betydelig dyrere og bidrar til at bakterier blir enda mer resistente.

Hva kan jeg gjøre for å unngå å smitte andre?

Det viktigste du kan gjøre for å beskytte andre er å følge enkle smitteverntiltak og ha god håndhygiene:

  • Vask hendene ofte.
  • Rens og dekk til sår og rifter i huden.
  • Unngå å dele barberhøvler og håndkle med andre.
  • Hvis du har MRSA i halsen bør du være påpasselig med å hoste/ nyse i albukroken.

Det gjelder egne anbefalinger for personer som arbeider i helsetjenesten eller med husdyr.

Dyreassosiert MRSA (LA-MRSA)

LA-MRSA er forkortelse for livestock-associated MRSA. Dette er en spesiell variant av MRSA, CC398, som de siste årene er påvist hos produksjonsdyr, særlig hos griser, i mange land. LA-MRSA sprer seg mellom griser ved direkte kontakt. Bakterien kan vokse på grisenes slimhinner, men den fører sjelden til alvorlig infeksjon hos dyra. Den har imidlertid stor evne til å holde seg i miljøet og kan spres mellom besetninger via transportmidler, personer eller utstyr som er forurenset.