Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Miljøgifter og hjernens utvikling

Miljøgifter kan påvirke barnets utvikling så tidlig som i fosterlivet.

barn hjern neurotox GettyImages-525443685.jpg

Til tross for at dette er viktig i et folkehelseperspektiv, er det lite kunnskap om skadelige effekter av miljøgifter på hjernens utvikling og kognitive funksjoner, eller risiko for nevrologiske lidelser hos barn som ADHD, autisme, cerebral parese og epilepsi. Disse sykdommene utgjør en stor belastning for barnet og dets familie, og for samfunnet forøvrig.

Derfor har Folkehelseinstituttet i de senere årene økt forskningen på risikofaktorer for disse lidelsene, deriblant tilstedeværelse av skadelige kjemikalier i miljøet. Nylig ble vi tildelt midler til et nytt stort prosjekt fra Norges Forskningsråd - NeuroTox - som skal bidra med ny kunnskap på området. Dette blir et stort, tverrfaglig og internasjonal samarbeidsprosjekt med anerkjente forskergrupper fra USA, Kina og Storbritannia samt mange forskergrupper fra Folkehelseinstituttet som er involvert.

I pågående prosjekter og i NeuroTox måler vi nivåer av miljøgifter i mors blod eller urin som mål på det fosteret vil utsettes for. Vi har valgt stoffer som er kjente eller mistenkte for å forstyrre hjerneutviklingen:

  • Perfluorerte stoffer (f.eks. PFOS, FPOA)
  • Tungmetaller (kvikksølv, bly, mangan, arsen mfl.)
  • Ftalater (plastmykgjørere)
  • Organofosfat pesticider (sprøytemidler)

Vi skal også undersøke om blandinger av disse stoffene kan være mer skadelig enn enkeltstoffer alene (den såkalte «cocktail-effekten»).

I tillegg måler vi stoffskiftehormoner (bl.a. tyroksin) hos mor under graviditeten og hos den nyfødte da miljøgifter kan påvirke hjerneutvikling ved å forstyrre nivåer av disse viktige hormonene. Vi ser videre på epigenetiske endringer i DNA hos nyfødte. Epigenetikk er genenes funksjon (dvs. hvilke gener som leses av og ikke) og er nært knyttet opp til hjerneutviklingen. Miljøgifter som kan medføre epigenetiske endringer kan således være en annen årsak til at utviklingen ikke går som normalt. 

I disse studiene bruker vi data fra den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa); inkludert spørreskjemadata, biologiske prøver av mor og barn, kliniske undersøkelser (testing av kognitive ferdigheter og vurdering av psykiatriske symptomer) samt informasjon om diagnosene ADHD, autisme, cerebral parese og epilepsi i barnet via kobling mellom MoBa og Norsk Pasientregister.

Dette er en unik sammensetning av data og gjør det mulig å teste hypotesene om og hvordan miljøgiftene og deres blandinger kan endre normal hjerneutvikling under fosterlivet, selv ved de relative lave miljøgift nivåene vi har i Norge.