Vaksine mot tuberkulose (BCG) - publikumsinformasjon
Artikkel
|Oppdatert
BCG-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet for barn som har foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Vaksinen anbefales også til spesielt smitteutsatte personer i Norge, bl.a. til visse yrkesgrupper, og til personer som skal ha lengre opphold i land med mye tuberkulose.
Vaksinen består av levende, svekkete bakterier, Bacille Calmette Guérin, og kalles BCG. Vaksinen settes med sprøyte. Ca 80 % av de vaksinerte oppnår beskyttelse mot tuberkulose. Beskyttelse oppnås 6-12 uker etter vaksinen og er langvarig. Det er ikke holdepunkter for at personer som er vaksinert og har fått tydelig arr, eller som ble tuberkulin positive, har noen nytte av gjentatt vaksinasjon.
Om sykdommen tuberkulose
Tuberkulose skyldes infeksjon med tuberkulosebakterier. Den vanlige smittemåten er dråpesmitte fra en person som hoster opp bakterier. Sykdommen angriper som oftest lungene, men kan også gi infeksjon i andre organsystemer som hjernehinner, lymfeknuter, tarmkanal, knokler, ledd og nyrer. Norge er i dag et av de landene i verden med lavest forekomst av tuberkulose (om lag 350 nye tilfeller i året).
Testing før vaksinasjon
Dersom det ikke foreligger noen sannsynlighet for smitteeksponering, er det ikke nødvendig med verken IGRA-test, tuberkulintesting eller røntgen thorax før BCG-vaksinasjon. Personer som er smittet med tuberkulose har ingen nytte av BCG. Det er ikke farlig å vaksinere noen som allerede er vaksinert eller er smittet, men det kan medføre raskere og større lokalreaksjoner.
Hvem bør ta BCG-vaksine?
BCG-vaksinasjon anbefales for følgende grupper:
A: Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose:
- Spedbarn. Barna bør vaksineres på helsestasjon ved 6-ukers alder.
- Eldre barn når det oppdages at de ikke er vaksinert tidligere.
- Personer under 36 år som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose og skal oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder kan vurderes for vaksinasjon.
B: Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen:
- Barn under 18 år.
- Personer under 36 år kan vurderes for vaksinasjon.
- BCG-vaksinasjon kan i sjeldne tilfeller være aktuelt også for personer over 36 år som skal oppholde seg i områder med høy forekomst av multiresistent tuberkulose og ha tett kontakt med befolkningsgrupper med høy forekomst av tuberkulose.
C: Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng. Særlig aktuelt for:
- Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som over tid (ca. 3 måneder) skal arbeide med voksne pasienter med smittsom lungetuberkulose eller dyrkning av mykobakterier i mikrobiologisk laboratorium.
- Etter individuell vurdering kan BCG-vaksine også være aktuelt for enkelte andre ansatte.
Adoptivbarn fra land med høy forekomst av tuberkulose har ikke økt risiko for å få tuberkulose med mindre de er smittet før ankomst til Norge.
Før BCG-vaksinasjon
Personer som tilbys BCG-vaksinasjon skal opplyses om at vaksinen ikke skal gis ved hiv-infeksjon. BCG skal ikke gis til spedbarn av hivpositiv mor, men utsettes til det er sikkert at barnet ikke er hiv-smittet.
BCG kan settes samtidig med andre vaksiner, også MMR hvis det er nødvendig på grunn av tidspress. Det anbefales at barn som skal ha både rotavirus- og BCG-vaksine får begge vaksinene på 6-ukerskonsultasjonen på helsestasjonen. Hvis BCG-vaksine og rotavirusvaksine ikke gis samtidig, er det ikke noe minimumsintervall mellom vaksinene. Hvis BCG-vaksine og levende virusvaksine til injeksjon ikke settes samtidig, bør det gå minst fire uker fra injeksjon av levende virusvaksine til BCG-vaksine, og minst seks uker fra BCG-vaksine til levende virusvaksine injiseres.
Vaksinen skal ikke tas av personer med:
- Tydelig arr etter tidligere vaksinasjon og holdepunkter for at personen er vaksinert.
- Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen.
- Immunsvikttilstand eller midlertidig immunsvikt pga behandling (kortikosteroider, cellegifter, biologiske legemidler, strålebehandling). Personer som tilbys BCG-vaksinasjon skal opplyses om at vaksinen ikke skal gis ved hivinfeksjon. BCG skal ikke gis til nyfødt barn av hivpositiv mor, men utsettes til det er sikkert at barnet ikke er smittet.
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 ºC. Meslinger kan gi falsk negativ tuberkulineraksjon. Også andre virusinfeksjoner kan påvirke tuberkulinreaksjonen.
- Større utbrudd av eksem og annen hudsykdom i området hvor injeksjonen settes.
- Behandling med antibakterielle legemidler som kan hemme veksten av BCG.
BCG-vaksine skal vanligvis ikke gis til gravide.
Etter BCG-vaksinasjon
Normalt vil det etter et par uker komme en liten kvise eller et lite væskende sår på stikkstedet. Det kan samtidig komme noen kuler i armhulen (hovne lymfeknuter). Såret gjør ikke vondt. Det gror etter få uker og etterlater synlig arr. Det er ikke nødvendig å beskytte såret mot vaskevann. Hvis det er væskende, kan det imidlertid være aktuelt å dekke det midlertidig med tørr, luftig bandasje. Vanntett bandasje kan eventuelt brukes i korte perioder, f. eks. under opphold i svømmebasseng.
Hvis såret blir større enn 15 mm eller varer mer enn 3 måneder, hvis lymfeknutehevelse blir stor og langvarig, eller hvis det hender noe annet som mistenkes for å skyldes BCG-vaksinen, kontakt i så fall den som har satt vaksinen.
Alvorlige hendelser etter BCG-vaksinasjon forekommer uhyre sjelden. Alvorlige allergiske reaksjoner etter BCG-vaksinasjon er uvanlig, men elveblest forekommer fra tid til annen.
