Vaksine mot tuberkulose (BCG) - publikumsinformasjon
Artikkel
|Sist endret
BCG-vaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet for barn som har foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose. Vaksinen anbefales også til spesielt smitteutsatte personer i Norge, bl.a. til visse yrkesgrupper, og til personer som skal ha lengre opphold i land med mye tuberkulose.
Vaksinen består av levende, svekkete bakterier, Bacille Calmette Guérin, og kalles BCG. Vaksinen settes med sprøyte. Beskyttelse oppnås 6-12 uker etter vaksinasjon. Det er ikke holdepunkter for at gjentatt vaksinasjon forlenger varigheten av beskyttelsen.
Testing før vaksinasjon
Dersom det ikke foreligger noen kjent økt sannsynlighet for tuberkulosesmitte, er det ikke nødvendig med verken IGRA-blodprøve eller lungerøntgen før BCG-vaksinasjon. Personer som er smittet med tuberkulose har ingen nytte av BCG. Det er ikke farlig å vaksinere noen som allerede er vaksinert eller er smittet, men det kan medføre raskere og større lokalreaksjoner.
Hvem bør ta BCG-vaksine?
BCG-vaksinasjon anbefales til følgende grupper:
A: Barn og yngre voksne som har en eller begge foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose:
- Spedbarn. Barna bør vaksineres på helsestasjon ved 6-ukers alder.
- Eldre barn og ungdom når det oppdages at de ikke er vaksinert tidligere.
B: Personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen:
- Barn under 18 år.
- Personer under 36 år kan vurderes for vaksinasjon.
C: Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng. Særlig aktuelt for:
- Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som over tid skal arbeide med voksne pasienter med smittsom lungetuberkulose eller dyrkning av mykobakterier i mikrobiologisk laboratorium.
- Etter individuell vurdering kan BCG-vaksine også være aktuelt for enkelte andre ansatte.
Før BCG-vaksinasjon
BCG kan settes samtidig med andre vaksiner, også MMR hvis det er nødvendig på grunn av tidspress. Det anbefales at barn som skal ha både rotavirus- og BCG-vaksine får begge vaksinene på 6-ukerskontroll på helsestasjonen. Hvis BCG-vaksine og rotavirusvaksine ikke gis samtidig, er det ikke noe minimumsintervall mellom vaksinene. Hvis BCG-vaksine og levende virusvaksine til injeksjon ikke settes samtidig, bør det gå minst fire uker fra injeksjon av levende virusvaksine til BCG-vaksine, og minst fire uker fra BCG-vaksine til levende virusvaksine injiseres.
Etter BCG-vaksinasjon
Normalt vil det etter et par uker komme en liten kvise eller et lite væskende sår på stikkstedet. Det kan samtidig komme noen kuler i armhulen (hovne lymfeknuter). Såret gjør ikke vondt. Det gror etter få uker og etterlater synlig arr. Det er ikke nødvendig å beskytte såret mot vaskevann. Hvis det er væskende, kan det imidlertid være aktuelt å dekke det med tørr, luftig bandasje. Vanntett bandasje kan eventuelt brukes i korte perioder, f. eks. under opphold i svømmebasseng.
Hvis såret blir større enn 15 mm eller varer lenger enn 3 måneder, hvis lymfeknutehevelsen blir stor og langvarig, eller hvis det hender noe annet som mistenkes å skyldes BCG-vaksinen, kontakt helsepersonell.
Alvorlige hendelser etter BCG-vaksinasjon forekommer svært sjelden. Alvorlige allergiske reaksjoner etter BCG-vaksinasjon er uvanlig, men elveblest forekommer fra tid til annen.