Resultater fra NorFlu
Resultater fra spørreundersøkelse om koronavirus
Artikkel
|Publisert
Denne undersøkelsen er en oppfølging av NorFlu-undersøkelsen, og den pågår fortsatt. Spørreskjema vil bli sendt ut til alle NorFlu-deltakere hver 14. dag. Foreløpige resultater viser blant annet at barna har mindre symptomer enn mødrene.
Alle mødre og deres 9-10 år gamle barn som deltar i NorFlu er spurt om symptomer på koronavirus.
Denne undersøkelsen ble besvart i perioden 27. til 31. mars 2020, det vil si i perioden med omfattende smitteverntiltak. Nesten én av fem mødre og ett av ti barn hadde vært i karantene i løpet av de siste 14 dagene. Den viktigste grunnen var symptomer på sykdom.
De foreløpige resultatene fra undersøkelsen viser gjennomgående at det er store forskjeller mellom mødrene og barna deres, både når det gjelder andelen som har symptomer, kontakt med lege, mistenkt koronasykdom, testing for koronavirus og påvist koronasmitte. Andelen mødre som rapporterer symptomer fra luftveiene er høyere enn for barna.
Lav andel som har fått bekreftet koronavirussykdom
Andelen med bekreftet koronavirussykdom (covid-19) er lav hos både mødrene og barna, særlig hos barna. Resultatene viser følgende for de siste to ukene før de fikk spørreskjema:
- Totalt har bare 0,2 prosent av barna fått diagnosen mistenkt eller bekreftet koronavirusinfeksjon av lege. Svært få barn har fått bekreftet infeksjon ved test.
- Blant mødrene har nesten 2 prosent fått diagnosen mistenkt eller bekreftet koronavirusinfeksjon av lege. Bare 0,2 prosent av disse har fått bekreftet infeksjon ved test.
|
|
Antall svar |
Andel som har vært syke med luftveissymptomer |
Andel som har hatt kontakt med lege |
Mistenkt eller bekreftet covid-19 diagnose hos lege |
Andel testet |
Andel av de testede med positiv test |
|
Barn |
3266 |
13,3 % |
3,3% |
0,2 % |
0,3% |
18,2%* |
|
Mødre |
3266 |
21,2 % |
12,9 % |
1,8 % |
4,6 % |
4,6% |
*Den lave andelen som har testet positivt for koronavirus gjenspeiler den lave andelen testede. Siden svært få barn er testet blir andelen positive blant de få testede relativt høy.
Hvilke symptomer har de hatt?
Mødrene og barna er også spurt om de har vært syke de tre siste dagene, og hvilke symptomer de i så fall har hatt. Mødre som har vært syke, svarer at de hyppigste symptomene er hodepine, svimmelhet, muskelsmerter, magesmerter/kvalme/diaré og tørrhoste. Hos barna er de hyppigste symptomene hodepine, magesmerter/kvalme/diare, tørrhoste, muskelsmerter og svimmelhet.
Blant mødre som rapporterer om symptomer, oppgir om lag 1 av 10 (10,6 prosent) at de har hatt nedsatt lukte- eller smakssans, og 1 av 6 (17,7 prosent) oppgir at de har vært tette i brystet eller har hatt tungt for å puste.
Blant barna som rapporterer om symptomer de siste tre dagene, har 1 av 20 (5,6 prosent) hatt nedsatt lukte- eller smakssans. Litt færre (3,4 prosent) har vært tette i brystet eller har hatt tungt for å puste.
Hva forteller resultatene om utbredelsen av koronavirussykdom i befolkningen?
Det er overraskende at barna har, eller har hatt, mindre luftveissykdom enn sine mødre i løpet av de siste 14 dagene. Men det er likevel få mødre (1,8%) og svært få barn (0,2%) som har fått diagnosen mistenkt eller påvist koronavirussykdom etter kontakt med lege. Det er mødre i alderskategorien 45-50 år har mest mistenkt eller bekreftet koronavirussykdom i dette utvalget.
Den lave andelen barn med mistenkt eller bekreftet koronavirussykdom sammenliknet med voksne er i tråd med tidligere observasjoner. For barna rapporteres det i tillegg færre symptomer enn blant mødrene. Dette er så vidt vi kjenner til den første undersøkelsen som har kartlagt symptomer hos barn i en alminnelig befolkning, det vil si blant barn som ikke er innlagt på sykehus eller er blitt testet for koronavirus på grunn av kjent kontakt med smittede personer.
Likevel kan vi ikke ut fra denne undersøkelsen si noe om den sanne forekomsten av koronavirussmitte hos barn. Hittil er svært få barn testet, og bare barn der det er sterk mistanke om smitte er blitt testet. Men barna kan være smittet uten å ha symptomer (asymptomatiske). Vi har lite kunnskap om hvor vanlig smitte fra asymptomatiske barn er. For å finne ut av hvor stor andel blant barn som er asymptomatiske, må man ta prøver fra barn uten mistenkt smitte og se hvor mange man likevel kan påvise virus hos.
Basert på dette spørreskjemaet kan vi heller ikke si noe om hvor mange av deltakerne i undersøkelsen som kan ha vært smittet tidligere. Gjennomgått sykdom kan påvises ved funn av antistoffer i blodprøver.
Kvinner som har fått diagnosen mistenkt eller sikker koronavirussykdom rapporterer betydelig mer tørrhoste, nedsatt lukte- og smakssans, feber, muskelsmerter, hodepine og svimmelhet enn andre kvinner som har hatt kontakt med lege i den samme perioden. Dette funnet er i tråd med symptomer på koronavirussykdom som er beskrevet i internasjonal litteratur basert på bekreftede sykdomstilfeller. Det er derfor sannsynlig at en del av kvinnene med mistenkt, men ikke påvist smitte, har koronavirussykdom.
Aldersfordeling
Barna i undersøkelsen er født i 2010, og er 9-10 år (4. klasse). Mødrene i undersøkelsen er i alderen 25-59 år. Det er flest kvinner med mistenkt eller bekreftet koronavirussykdom i aldersgruppen 45-49 år.
