BorrSci-studie: Kroniske plager etter flåttbitt
Artikkel
|Publisert
FHI har ledet en studie om kroniske plager etter flåttbitt. Studien, som nå er avsluttet, var en arbeidspakke i BorrSci-prosjektet. Her finner du en oppsummering av resultater fra studien, og lenke til vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner i prosjektet, samt presseoppslag om resultatene fra studien.
502 personer deltok i studien. De ble rekruttert via informasjon om prosjektet på Norsk Lyme borreliose forenings nettside, og via fastleger og invitasjon på SMS.
FHI ønsker å takke alle deltakere som har bidratt til denne studien ved å svare på spørreskjema, sende inn journaler og blodprøver.
FHIs vitenskapelige publikasjoner fra studien
- Persistent self-reported health complaints in Norwegians who attribute their symptoms to tick bites or tick-borne disease- a cross-sectional controlled study. Dahlberg AO, Aase A, Reiso H, Thortveit E, Eikeland R, Engstrøm M, Midgard R. BMC Infect Dis. 2025 May 16;25(1):711.
- Prevalence and clinical characteristics of Norwegians who report persistent health complaints attributed to tick bites or tick-borne diseases. Dahlberg AO, Aase A, Reiso H, Quarsten H, Øines Ø, Midgard R. BMC Infect Dis. 2025 Nov 27;25(1):1663.
- Detection of Neoehrlichia mikurensis in 11 persons who attribute their persistent health complaints to a tick-borne disease. Dahlberg AO, Aase A, Reiso H, Midgard R, Quarsten H. Ticks Tick Borne Dis. 2025 Jan;16(1):102391.
Populærvitenskapelige artikler om studien
- Ingen bevis for at hundrevis i Norge er langvarig syke på grunn av flått (Gemini.no)
- Folk trodde de var syke av flåttbitt, men studie viser at de hadde noe annet til felles (Forskning.no)
Presseoppslag om studien
Oppsummering av resultater fra studien
Totalt sett tyder funnene fra denne studien på at vedvarende, langvarige symptomer i den undersøkte gruppen, i større grad reflekterer generelle helse- og funksjonsrelaterte belastninger enn flåttbåren sykdom.
Resultatene utfordrer ideen om at langvarige plager etter flåttbitt skyldes vedvarende infeksjoner. Selv om mange av deltakerne hadde antistoffer mot flåttoverførte mikrober, var det ingen klar sammenheng mellom antistoffer og symptomnivå. Funnene i studien viser at 36 prosent av deltakerne ikke hadde antistoffer mot noen av de aktuelle flåttoverførbare mikrobene. Funnene tyder snarere på at psykososiale og funksjonelle faktorer, herunder, komorbiditeter og lettere angst- og affektive symptomer og lav aktivitet, har større betydning. Dette betyr ikke at plagene er innbilte, de er høyst reelle og belastende, men at årsakene er sammensatte, og at det i funnene ikke finnes holdepunkter for at flåttbåren sykdom er en del av bildet.
Om prosjektet
Prosjektet har vært et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Helse Møre og Romsdal, Veterinærinstituttet, Flåttsenteret og Sørlandet sykehus og Norsk Lyme borrelioseforening.
Prosjektleder: Audun Aase, Folkehelseinstituttet
Stipendiat: Audun Olav Dahlberg, Helse Møre og Romsdal og NTNU, Trondheim
Prosjektdeltakere:
Harald Reiso, Flåttsenteret og Sørlandet sykehus
Hanne Quarsten, Sørlandet sykehus
Rune Midgard, Helse Møre og Romsdal og NTNU, Trondheim
Øivind Øines, Veterinærinstituttet, Ås
Erik Thortveit, Flåttsenteret og Sørlandet sykehus
Randi Eikeland, Flåttsenteret, Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus
Morten Engstrøm, NTNU Trondheim, St. Olavs hospital
Om flåttbitt
Mange opplever flåttbitt, spesielt de som ferdes i kystnære strøk. De fleste bitt gir ingen problemer, men noen ganger kan flåtten overføre bakterier eller virus som gir sykdom. De mest kjente er bakterien som gir Lyme borreliose, og TBE-viruset som gir skogflåttencefalitt (hjernebetennelse), men det finnes også flere andre flåttbårne infeksjoner.
Borreliose kjennetegnes ved at de fleste får et rødt hudutslett, erytema migrans, rundt stikkstedet. Utslettet brer seg langsomt utover de neste ukene, men det er ikke alltid man oppdager flåtten eller utslettet. En påvist borreliose – og erytema migrans utslett – skal alltid behandles med antibiotika.
For de fleste som får borreliose, går plagene over etter antibiotikabehandling, men opptil 20 prosent av de som har en mer omfattende borrelianfeksjon (f.eks. nevroborreliose), opplever langvarige symptomer som trøtthet, smerter og konsentrasjonsvansker, i flere uker etter endt antibiotikabehandling.