Forberedelse og beredskap
Artikkel
|Publisert
Kunnskapsprogrammet skal være en pådriver for å gjøre oss klare til neste helsekrise gjennom utvikling av fremtidens kunnskapssystem.
For å dekke det enorme kunnskapsbehovet under epidemier, kreves det et effektivt og samstemt kunnskapssystem. Covid-19-pandemien har allerede lært oss mye om dette, og vi bør ikke vente med å ta lærdommen i bruk. Kunnskapsprogrammet har derfor som mål å være pådriver for utviklingen av fremtidens kunnskapssystem for epidemier og andre helsekriser.
Programmet har bidratt til dette på flere måter. Vi har for eksempel utviklet ulike deler av kunnskapssystemet som kan benyttes senere eller fungere som en demonstrasjon og erfaring for senere (les mer om dette under innovasjon). Samtidig har vi jobbet med konseptutvikling av et helhetlig kunnskapssystem.
Fremtidens kunnskapssystem for epidemier
På initiativ fra den eksterne styringsgruppen, har programmet utviklet en skisse til fremtidens kunnskapssystem for epidemier. Målet med et kunnskapssystem for epidemier er å sikre tilstrekkelig og pålitelig vitenskapelig kunnskap for best mulig håndtering av epidemier. Systemet omfatter infrastrukturen, institusjonene og fagmiljøene som skal frembringe ny kunnskap og omsette tilgjengelig kunnskap til et nyttig grunnlag for beslutningstagere. Brukerne av kunnskapen bør også ses på som del av systemet i bred forstand.
Skissen foreslår og beskriver åtte viktige egenskaper og ni komponenter ved fremtidens kunnskapssystem, som alle bør være på plass ved neste store epidemi. For hver komponent foreslås det en rekke tiltak. Skissen har blitt delt med Koronakommisjonen, og har blitt diskutert i møter med Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet har fulgt opp initiativet ved å etablere en tverrdepartemental satsning. Kunnskapsprogrammet har videre fremmet utvikling av kunnskapssystem for epidemier i en rekke internasjonale fora, blant annet i Verdens helseorganisasjon (WHO), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), International Association of National Public Health Institutes (IANPHI) og Independent Panel for Pandemic Preparedness and Response (IPPPR).
Programmet har også fremhevet utviklingen av fremtidens kunnskapssystem i arbeidet med å fremme forskning på smitteverntiltak. Dette er sentralt i et WHO-prosjekt om forskning på epidemitiltak og i det nye senteret CEIR – Senter for forskning på epidemitiltak, som har blitt etablert i tilknytning til dette.
