Influensa

Hva er influensa?

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa. Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.

To typer influensavirus, type A og B er årsak til disse epidemiene. Fra år til år utvikler influensavirusene nye varianter som gjør vår immunitet mot de gamle variantene utdatert.

I tillegg forekommer ekstraordinært store verdensomspennende epidemier (pandemier) med noen tiårs mellomrom.

Risikogrupper

Influensa er en av infeksjonssykdommene som bidrar til mest helsetap og dødelighet i den norske befolkningen. Noen grupper er mer sårbare for alvorlig influensasykdom og komplikasjoner ved influensa. Dette er grupper som for eksempel eldre og personer med kroniske sykdommer. Se oversikt over risikogrupper for alvorlig influensa.

Personer i risikogruppene kan også få en forverring av sin grunnsykdom som følge av influensainfeksjon. Livstruende sykdom og dødsfall forekommer hovedsakelig hos eldre personer og personer med underliggende risikotilstander, men også friske og unge kan rammes. Man regner med at det i Norge er ca. 1,6 millioner barn og voksne som tilhører risikogruppene for alvorlig influensa. Disse anbefales influensavaksine hver høst.

Slik smitter influensa

Influensa smitter ved dråpe-, luft- eller kontaktsmitte. Ved dråpe- og luftsmitte puster man inn dråper eller aerosoler som inneholder influensavirus. Disse spres i luften når smitteførende personer hoster eller nyser. Når dråpene "lander", forurenses overflater i rommet, hvorpå man kan smittes ved kontaktsmitte. En liten smittedose er nok til å gi sykdom. 

Man er smitteførende fra dagen før man får symptomer og i tre–fem dager etterpå.

Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger. Den høye "smittetakten" gjør at epidemier kan utvikle seg meget raskt.

Mange av dem som smittes har få eller ingen symptomer, men kan likevel smitte andre.

Inkubasjonstid

Tiden fra man smittes til man får symptomer (inkubasjonstid) er vanligvis to dager, men varierer fra én til fire dager. 

Symptomer på influensa

Ved typisk influensa kommer symptomene brått med feber, muskelsmerter, hodepine og påvirket allmenntilstand. I tillegg kan man ha luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste. Mageplager som oppkast og diaré er sjeldne hos voksne, men kan opptre hos barn.

Hos enkelte kan influensa føre til bakterieinfeksjoner som lunge-, bihule- eller ørebetennelse.

Mange av dem som smittes har få eller ingen symptomer, men kan likevel smitte andre.

Hvor lenge varer influensa?

Influensa varer oftest i sju til ti dager. 

Immunitet

Når man har gjennomgått influensa med én virusvariant, er man vanligvis immun i mange år etterpå mot denne varianten. Man kan også være immun mot lignende varianter, såkalt kryssimmunitet. Evnen til å utvikle immunitet varierer med alder. 

Slik forebygger du influensa

FHI har felles råd om forebygging av smitte mot influensa og andre luftveisinfeksjoner,

Hovedmålet med rådene er å redusere smitte til personer som har høyere risiko for å bli alvorlig syke av luftveisinfeksjoner, som eldre, kronisk syke og spedbarn.

• Råd om hvordan du forebygger smitte av influensa og andre luftveisinfeksjoner

Influensavaksine

Vaksine er det beste forebyggende tiltaket vi har mot influensa. Sesonginfluensavaksinen inneholder influensavirusvariantene som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Vaksine mot sesonginfluensa bør tas i perioden mellom oktober og desember.

Folkehelseinstituttet anbefaler influensavaksine til personer med økt risiko for alvorlig influensasykdom. Vaksine anbefales også til ansatte i helsetjenesten og de som er nære personer med svekket immunforsvar (immunsupprimerte.

• Influensavaksine – informasjon til befolkningen

Behandling av influensa

Ved influensa er behandlingen som regel å lindre symptomene mens kroppen bekjemper viruset.  Feber og smerter kan lindres med legemidler som inneholder paracetamol. Barn under 12 år med influensa skal ikke bruke legemidler som inneholder med acetylsalisylsyre, som Dispril eller Aspirin.

Noen kan få komplikasjoner som ørebetennelse eller lungebetennelse i tillegg til influensasykdommen. Hvis det skjer, kan legen vurdere om det er behov for behandling med antibiotika.

Lege kan vurdere om influensasyke bør tilbys antiviral behandling, selv om de er testet eller vaksinert. Slik behandling er særlig aktuell for personer i risikogruppene. Behandlingen bør starte innen 48 timer etter symptomdebut, men alvorlig syke kan ha nytte av behandlingen også ved senere oppstart.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte antivirale legemidler som forebyggende behandling etter at man har vært utsatt for influensasmitte. Dette kan være aktuelt for eksempel i sykehjem, eller i husstander hvor et husstandsmedlem har nedsatt immunforsvar.