Hepatitt B – informasjon til befolkningen
Artikkel
|Oppdatert
Hepatitt B er en virussykdom som angriper leveren og kan ha et akutt eller kronisk forløp. I Norge smitter sykdommen vanligvis ved ubeskyttet sex og via blod ved deling av utstyr for injisering av rusmidler.
Ytterligere informasjon til befolkningen:
Informasjon om hepatitt B til helsepersonell:
Slik smitter hepatitt B
Hepatitt B smittes ved seksuell kontakt eller kontakt med infisert blod. Smitte med hepatitt B-viruset derfor ofte skyldes:
- Deling av utstyr for injisering eller sniffing av rusmidler, som sprøyter, kokekar, skyllevann, filter og snifferør
- Ved ubeskyttet vaginalt eller analt samleie
- Overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel
- Forurensete blodprodukter (som ikke er undersøkt/testet for smitte)
- Behandling (inkludert tannbehandling) med ikke sterile kirurgiske instrumenter
- Stikkuhell med sprøyter eller kirurgiske instrumenter
- Annen blodkontakt, som for eksempel ved felles bruk av barbersaker eller tannbørste, eller tatovering eller piercing under dårlige hygieniske forhold
- I sjeldne tilfeller tett kontakt mellom en smittebærer og andre husstandsmedlemmer
I Norge smitter sykdommen vanligvis ved ubeskyttet sex og via blod ved deling av utstyr for injisering av rusmidler. I land med høy forekomst av sykdommen er smitte fra mor til barn vanlig. Det er ikke alltid man finner forklaring på hvordan smitten ble overført. Man kan ikke bli smittet av hepatitt B ved berøring eller kyssing, heller ikke ved å dele husholdningsartikler som tallerkener, kniver eller gafler.
Symptomer på hepatitt B
Hepatitt B kan gi milde symptomer som tretthet, feber og kvalme, men mange er helt symptomfrie. Andre igjen opplever at symptomene kommer og går.
Typiske symptomer på hepatitt B med leverskade er:
- Gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott)
- Mørk urin
- Avfarget avføring
- Smerter i øvre høyre del av magen
- Vekttap og appetittløshet
Ved utvikling av symptomer bør lege kontaktes.
Sannsynligheten for å få symptomer er størst dersom infeksjonen har vart lenge og gitt leverskade. Dersom hepatitt B-viruset fortsetter å ødelegge leveren over lang tid, kan plagene bli mer alvorlige.
Sykdomsforløp
Hepatitt B er en virussykdom som angriper leveren og kan ha et akutt eller kronisk forløp. Omtrent to tredjedeler av dem som blir smittet av hepatitt B-viruset vil få symptomer i løpet av én til seks måneder etter smittetidspunktet (akutt hepatitt B). De fleste vil kvitte seg med viruset og danne beskyttende immunitet i løpet av noen måneder. De er da immune mot hepatitt B resten av livet.
Cirka 5 prosent av voksne og opp mot 90 prosent av barn som smittes i forbindelse med fødsel og tidlig barndom kvitter seg ikke med viruset. Hos dem blir viruset værende i leveren og de får en kronisk infeksjon.
Noen mennesker lever med kronisk infeksjon i mange år uten helseproblemer. Viruset kan hos noen skade leveren og gi arrdannelse (skrumplever eller cirrhose). Dette kan føre til leversvikt eller leverkreft som begge er livstruende tilstander. Det er derfor viktig at personer som har kronisk infeksjon med hepatitt B-viruset regelmessig blir fulgt opp i helsevesenet og eventuelt tilbys behandling.
Hvem bør undersøkes for hepatitt B?
Flere grupper i Norge testes rutinemessig for hepatitt B, f.eks. testing for hepatitt B er en del av rutineundersøkelsen for alle gravide, og blodgivere blir testet for hepatitt B ved hver blodtapping.
De fleste som har kronisk hepatitt B har ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for smitte tilbys test. Dette gjelder særlig personer som:
- er innvandrere fra land med høy smitterisiko
- noen gang har injisert eller sniffet rusmidler
- får LAR-behandling eller annen rusbehandling
- er transpersoner eller menn som har sex med menn (for mer informasjon, se Menn som har sex med menn og smittevern – håndbok for helsepersonell)
- noen gang oppgir å ha solgt, byttet eller kjøpt seksuelle tjenester
- er barn født av HBsAg-positive mødre
- har mottatt blodprodukter i land med høy smitterisiko
- har hatt ubeskyttet sex med person som kommer fra land eller miljøer med høy smitterisiko
- er husstandsmedlemmer til personer med kronisk hepatitt B
- er seksualpartnere til personer med kronisk hepatitt B
- har blitt utsatt for seksuelt overgrep
- oppgir å ha ubeskyttet sex med multiple partnere
- kan ha blitt utsatt for urene sprøyter eller annet medisinsk utstyr, inkl. tann- og kosmetiske behandlinger
- har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell
- har fått tatovering eller profesjonell barbering under utilfredsstillende hygieniske forhold
- lever med hiv
- noen gang har hatt hepatitt C eller syfilis
- er i dialyse
- er innsatt i fengsel eller har vært fengslet *
* Innsatte i fengsel er en kjent risikogruppe for HBV-infeksjon på grunn av den relativt høye andelen av innsatte som har injisert rusmidler.
Alle donorer av celler og vev skal testes for hepatitt B, se veileder for transfusjonstjenesten (hdir.no). Andre grupper som bør tilbys test inkluderer:
- alle gravide, HBV-testing er en del av rutineundersøkelsen for alle gravide i Norge siden juni 2018, for mer informasjon se Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (Helsedirektoratet) og avsnittet Hepatitt B og graviditet
- pasienter med vedvarende biokjemiske eller kliniske tegn på leversykdom
- pasienter som skal motta immunsuppressiv behandling utover kortvarige prednisolonkurer, fordi pasienter som har vært smittet har risiko for reaktivering av infeksjonen i forbindelse med behandlingen.
Hvor kan du få tilbud om testing?
Test for hepatitt B kan man få utført hos alle fastleger eller ved andre legekontorer. Hvis legen vurderer at du kan ha utsatt deg for smitterisiko er prøven og konsultasjonen gratis.
Hvis man ønsker en hepatitt B-test uten at legen foreslår det, bør man forklare hvorfor man ønsker en slik test. I utgangspunktet bør ingen som ønsker å teste seg for hepatitt B bli avvist. Legen har ansvar for å vurdere om det er grunnlag for å ta en test.
Alle gravide tilbys hepatitt B-testing ved første konsultasjon i svangerskapet. Alle flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som kommer fra land med høy forekomst av hepatitt B tilbys test ifm. helseundersøkelsen ved 3 måneder etter ankomst (Helsedirektoratet).
Slik stilles hepatitt B-diagnosen
Ved mistanke om smitte med hepatitt B, vil legen kartlegge om du er i risikogruppen og ta blodprøver. Blodprøvene vil vise om du en gang har blitt smittet med hepatitt B-viruset og om du har kvittet deg med viruset eller har en kronisk infeksjon. Hvis du er vaksinert med hepatitt B-vaksine vil dette også vises på blodprøvene. Dersom prøvene viser at du har en akutt eller kronisk hepatitt B vil du bli henvist til en spesialist for videre oppfølgning.
Om du tester negativ for hepatitt B og kan nylig ha blitt utsatt for smitte, kan det hende at du må teste deg på nytt etter noen måneder, for å utelukke at du er smittet.
Oppfølgning og behandling
Alle som får påvist hepatitt B-infeksjon bli henvist til en spesialist. Personer som har en kronisk infeksjon trenger regelmessig oppfølgning i helsevesenet og noen vil også trenge behandling for å hindre utvikling av alvorlig leversykdom. Behandlingen vil sjelden føre til at man blir kvitt viruset for godt.
Dersom det påvises at en gravid kvinne har kronisk hepatitt B-infeksjon vil det gjøres flere tiltak for å unngå at barnet smittes ved fødselen. Rett etter fødselen får barnet hepatitt B-vaksine og spesielt immunglobulin som skal hindre smitte til barnet. Barnet vil også trenge en til dose vaksine ved 4-ukes alder. Dersom det viser seg at den gravide har stor mengde av hepatitt B-viruset påvist ved en blodprøve, kan det i tillegg være aktuelt at den gravide blir behandlet i siste del av svangerskapet og etter fødselen.
Vaksine og andre forebyggende tiltak
Det viktigste forebyggende tiltaket mot hepatitt B-smitte i Norge er vaksine. Hepatitt B-vaksine kan gis forebyggende mot infeksjon før en smittesituasjon oppstår (preeksponeringsvaksinasjon), eller etter en mulig smittesituasjon (posteksponeringsbehandling).
Hepatitt B-vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet for alle barn født fra og med 1. november 2016 og gis ved 3-, 5- og 12-måneders alder. Vaksinen er en del av en kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og haemophilus influenzae.
Enkelte grupper av voksne er særlige målgrupper for hepatitt B-vaksinasjon, og utgifter til vaksine til disse gruppene dekkes av folketrygden. Dette gjelder blant annet personer som injiserer rusmidler, menn som har sex med menn, medlemmer av samme husstand som kroniske smittebærere og pasienter med kronisk nyre- eller leversykdom. I tillegg kan personer under 25 år med foreldre som er født i land med høy forekomst av hepatitt B få gratis vaksine.
Ved utenlandsreise anbefales hepatitt B-vaksine til helsepersonell som skal arbeide i områder med høy forekomst av hepatitt B og til personer som kan utsette seg for risikosituasjoner (ubeskyttet sex, sykehusopphold og stoffmisbruk) i de samme områder, spesielt ved reiser til Sørøst-Asia.
For mer informasjon, se Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin – veileder for helsepersonell.
Uansett hepatitt B-status bør man bruke kondom med tilfeldige seksualpartnere, og personer som injiserer rusmidler bør ikke dele sprøyter eller annet brukerutstyr som filtre og kokekar med andre.
Forekomst i Norge
Forekomsten av kronisk hepatitt B anses til å være lav i den generelle befolkningen i Norge. I Norge er de fleste med kronisk hepatitt B innvandrere fra land med høy forekomst. Disse personene er ofte blitt smittet ved fødselen eller tidligere barneår i landene de er født i. Flere detaljer om situasjonen for hepatitt B i Norge er publisert i ulike rapporter som man kan finne på temasiden om Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner.
Nasjonal strategiplan
I tråd med FNs globale bærekraftsmål og WHO sin globale helsestrategi har Norge som mål å eliminere hepatitt B som folkehelseproblem innen 2030. Helse- og omsorgsdepartementet lanserte en nasjonal strategi mot virale hepatitter i 2016, som ble videreutviklet i 2018.
