Barnehager og smittevern - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre barn. Spredning av smittsomme sykdommer i barnehagen forebygges best ved å ha gode generelle hygienerutiner og ha rutiner for når syke barn bør holdes hjemme.
Innledning
Forkjølelse, halsbetennelse og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlige hos yngre barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Mage-tarm infeksjoner er opp til tre ganger så vanlig hos barnehagebarn. I tillegg forekommer det stadig mindre utbrudd i barnehager av bl.a. hodelus, brennkopper og ulike utslettsykdommer.
Smittespredning i barnehager skjer hovedsakelig gjennom direkte eller indirekte kontaktsmitte og antagelig i mindre grad gjennom dråpesmitte. En viss smittespredning synes uunngåelig pga. barns generelle atferd.
Lovverk og veiledere
Kommunens plikter knyttet til smittevern i skoler og barnehager er hjemlet i Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Ifølge Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. skal virksomheten planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig. Helsedirektoratets ” Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler” gir kommunen og barnehagen konkrete råd, og peker på at smittevern er knyttet til internkontrollordningen. Smittevern i barnehager henger nøye sammen med generelle hygieneråd, rengjøringsrutiner og rutiner for mat i barnehagen.
- Miljø og helse i barnehagen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern (Helsedirektoratet, 2014)
Smittevernlegens rolle
Smittevernlegen har en overordnet rolle som rådgiver for kommunens øvrige leger og for barnehager. Smittevernlegen må bistå når det er behov for individuell vurdering og informasjon ved mer sjeldne og spesielle infeksjoner som blodsmitte/ bærertilstander. Smittevernlegen må også bistå med en individuell vurdering i andre tilfeller, f. eks. ved påvising av resistente bakteriestammer eller ved varslingspliktige sykdommer.
I noen situasjoner når man diagnostiserer en smittsom sykdom hos et barnehagebarn må barnas og ansattes vaksinasjonsstatus gjennomgås for å gjøre en god risikovurdering og valg av smitteverntiltak. Det må også tas hensyn til om smitte med den aktuelle sykdommen kan medføre risiko for fosterskade hos gravide ansatte. Det er i den sammenheng viktig å minne om at kvinner i fertil alder som er ansatt i barnehager bør være rubellavaksinert.
Smittevernlegen kan henvende seg til Folkehelseinstituttet for nærmere råd eller rådføre seg med barnets behandlende spesialist eller de lokale barn- eller infeksjonsmedisinske avdelinger.
Ved opptreden av varslingspliktige sykdommer i barnehage eller skole bør smittevernlegen drøfte tiltak med Folkehelseinstituttet.
Generell hygiene
Spredning av smittsomme sykdommer i barnehagen forebygges best ved å ha gode generelle hygienerutiner som:
- ha såpedispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker. Bruk alltid varmt vann og såpe ved håndvask.
- vask alltid hendene godt etter toalettbesøk eller bleieskift.
- vask hendene når barna kommer inn fra lek og opphold ute.
- unngå å nyse og hoste på hverandre, vask hendene når barna har pusset nesen
- fellesleker av plast og tre bør vaskes regelmessig med rengjøringsmiddel og varmt vann, forslagsvis én gang per uke. Tøyleker kan vaskes i vaskemaskin
- ved stell av blødende sår og neseblødninger bør engangshansker brukes. Skrubbsår og andre småsår som ikke blør stelles på vanlig måte
- Ved stell og bleieskift med synlig avføring bør det brukes hansker.
- Ved søl av blod eller avføring på gjenstander, gulv osv. rengjøres det med husholdningsklorin. Bruk vanlige rengjøringshansker.
Mathygiene
Barnehagen har – dersom det produseres eller serveres mat – ansvar for å melde hva slags mattilbud de har til sitt lokale mattilsyn, Gjennom meldeplikten vil barnehagen kunne få nyttig informasjon om regler som gjelder for å sikre helsemessig trygg mat og at oppbevaring og tilberedning skjer ved tilfredsstillende betingelser. Helsedirektoratet gir i veiledningsheftet Bra mat i barnehagen bl.a. følgende råd:
- vaske hendene godt før matlaging og måltider.
- skyll kniver og skjærebrett hver gang man skjærer opp nye matvarer.
- hold kjøkkenbenken ryddig og ren og ha minst mulig stående fremme på kjøkkenbenken.
- skyll kjøkkenkluten godt etter bruk og heng den fritt opp slik at den tørker. Vask den på minst 60°C eller legg den i klor. Kjøkkenpapir er et godt alternativ til kluten.
- sjekk jevnlig at kjøleskaptemperaturen er +4°C eller noe lavere.
- rydd og vask i kjøleskapet jevnlig
- la det ikke gå for lang tid mellom tilberedning og servering av mat. Mat som blir stående lenge i romtemperatur, taper næringsstoffer og får en dårligere hygienisk kvalitet. Melk og melkeprodukter er særlig utsatt.
- mat som barna har med seg hjemmefra bør oppbevares kjølig
- sett pålegg og rester av varm mat raskt til kjøling etter måltidet.
Håndhygiene og bruk av desinfeksjonsmidler
Håndhygiene er et viktig og effektivt tiltak for å hindre spredning av smittsomme sykdommer. Barn og ansatte i barnehagen bør vaske hender før de spiser og lager mat samt etter toalettbesøk. Ansatte utfører i tillegg håndhygiene etter bleieskift og stell og etter tørking av snørr og andre sekreter. Det anbefales å bruke engangshansker ved bleieskift. Etter å ha tatt av engangshanskene vaskes hendene med såpe og vann. Er hendene synlig skitne utføres håndhygiene ved å vaske hendene med flytende såpe og rennende lunkent vann. Tørk hendene med engangs papirhåndklær eller bruk eget håndkle som ikke deles med andre.
Hånddesinfeksjon med et alkoholbasert middel har kun tilfredsstillende effekt dersom hendene er synlig rene og ikke er tilgriset med organisk materiale. Håndvask med såpe og vann er derfor anbefalt metode for barn i barnehager og skole. Det er dessuten viktig at barna blir fortrolig med betydningen av vanlig håndvask. Bruk av alkoholholdige desinfeksjonsmidler anbefales generelt ikke i barnehager bortsett når håndvask ikke er tilgjengelig, for eksempel på turer. Er hendene synlig forurenset bør skitt og smuss tørkes bort med engangs papirhåndklær før eventuell hånddesinfeksjon.
I en utbruddsituasjon med en smittsom sykdom kan det være aktuelt å bruke desinfeksjonsmidler, men dette bør i hvert tilfelle diskuteres med kommunelegen.
Kontakt med dyr
Det å være sammen med dyr er en positiv opplevelse for mange barn. Det blir stadig vanligere at barnehager og skoleklasser besøker gårdsbruk, zoologiske hager og dyreparker. Enkelte gårder, besøksgårder, er spesielt tilrettelagt for å ta imot barnehager og skoleklasser. Norske husdyr har svært god helse. Likevel kan selv friske dyr ha bakterier som kan overføres til mennesker, særlig barn. Et enkelt og godt smitteverntiltak er å vaske hendene etter all kontakt med dyrene.
Mange barn hopper over håndvasken, dersom de ikke ser at hendene er skitne. For å unngå at barn blir syke f.eks. etter å ha klappet geiter eller kjælt med lam, må man passe på at de vasker hendene, selv om de ikke er synlig skitne. Dette er særlig viktig før måltider. På besøksgårder bør små barn, av flere grunner, alltid være under oppsyn. Det er de voksne som har ansvaret for at barna vasker hendene, men forholdene bør være lagt til rette slik at håndvask er enkelt å få til. Videre bør inntak av mat skje på områder hvor ikke dyrene har adgang.
Besøkende bør ved gårdsbesøk ikke drikke eller smake på upasteurisert melk eller mat laget av slik melk. Siden barn er ekstra utsatt for smitte med f.eks giftproduserende varianter av E. coli (EHEC), og ikke selv kan ta stilling til risiko for sykdom, anbefaler vi at barn ikke tilbys slike produkter. Barnehager som drar på gårdsbesøk med barn bør avklare disse spørsmålene med barnas foresatte før gårdsbesøket.
De vanligste infeksjoner og infestasjoner som kan overføres ved kontakt med norske gårdsdyr er:
- Campylobacterinfeksjon
- E. coli-infeksjon
- sauekopper (orf, munnskurv)
- ringorm
- pelsmidd (Cheyletiella) fra kaniner. Parasitten kan hos barna gi kløe og irritasjon i form av små røde flekker (bitt) på armer, ben, og øvre del av kroppen.
- hønsemidd (Dermanyssus gallinae) som av og til kan stikke mennesker. Barna kan får "insektstikkmerker" med kraftig hudirritasjon.
Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme
Erfaringer har vist at strenge regler for å stenge syke barn ute fra barnehagen har begrenset effekt på smittespredningen. Det kan bl.a. skyldes subkliniske infeksjoner, asymptomatisk bærerskap og at sykdommer er smitteførende før tegn på sykdom viser seg. Likevel bør syke barn i mange tilfeller holdes hjemme en periode for å hindre smittespredning til andre. Dette må igjen veies opp mot de samfunnsmessige konsekvenser det har at barn holdes ute fra barnehagen, og derved at foreldre må være hjemme fra arbeidet. Det foreligger få studier som har sett på effekten av at syke barn holdes ute fra barnehagen.
Ved smittsom sykdom kan det være andre grunner enn smittevern til å holde barnet borte. Barnets allmenntilstand vil ofte tilsi at barnet bør være hjemme. Vurdering av barnets allmenntilstand må alltid baseres på foreldres skjønn. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen og barnet bør være feberfri.
De faglige rådene som Folkehelseinstituttet her presenterer er basert på tilgjengelig kunnskap om smittsomhet og risiko for sekundærtilfeller, varighet av eventuell bærertilstand, sykdommens alvorlighetsgrad, insidens av sykdommen og graden av vaksinasjonsdekning hos barnehagebarn. Anbefalingene er også basert på foreliggende utredninger og retningslinjer, samt relevante medisinske artikler. I tillegg har man konsultert nasjonale fagmiljøer og andre lands anbefalinger
For mange sykdommer kan det være vanskelig å angi en nøyaktig tidsperiode for når barnet kan vende tilbake til barnehagen. Dette gjelder f.eks. ved brennkopper. I slike tilfelle må det gjøres et klinisk skjønn. Skjønnet må utøves av behandlende lege eller av foreldrene.
Denne oversikten dekker de vanligste symptomer og sykdommer som kan forekomme hos barn som går i barnehage eller de lavere klassetrinn i skolen. Oversikten dekker ikke tiltak ved utbrudd i barnehager eller skoler. For tiltak ved utbrudd henvises det til de ulike sykdomskapitlene.
Anbefalingene i følgende oversikt er delt inn i følgende situasjoner.
- ved symptomer uten at årsaken er påvist
- når årsak til symptomer er kjent og barnet bør holdes hjemme for en periode
- når årsak til symptomer er kjent og barnet trenger ikke holdes hjemme
- ved påvist hepatitt B, C og hiv
Under covid-19 bør barn med nyoppståtte luftveissymptomer holdes hjemme inntil symptomene er i bedring, formen er fin og barnet har vært feberfri i minst 24 timer.
Ved symptomer uten at årsaken er påvist
I utgangspunktet er det barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. Vurdering av barnets allmenntilstand vil alltid måtte baseres på foreldres skjønn. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen
Feber
Barns normale temperatur kan variere. Mer enn 38° C målt i endetarmen anses å være forhøyet temperatur. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det er feberfri. I noen sammenhenger kan det være ønskelig av smittevernhensyn.
Diaré med eller uten brekninger
Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som konstitusjonelt har tendens til løs avføring trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer.
Øyekatarr (konjunktivitt)
Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen.
Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege. Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med konjunktivittsymptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte. Ved usikkerhet bør smittevernlegen i kommunen kontaktes.
Forkjølelse
Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet og rennende øyne er de vanligste symptomene. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.
Influensaliknende symptomer
Influensaliknende symptomer kan være feber med frysninger, tørrhoste, muskelverk og lett snue. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved influensapandemi kan det være aktuelt å holde barnet hjemme lengre.
Hoste og andre luftveissymptomer
Hoste er et vanlig symptom ved forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner. Ved hoste uten feber kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes for bl.a. kikhoste.
Ørebetennelse
Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk ofte kombinert med feber og forkjølelse. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.
Brennkopper
Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjonene er under kontroll, Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling.
Når årsak til symptomer er kjent og barnet bør holdes hjemme for en periode
Når det blir påvist en mikrobe (bakterie, virus eller parasitt) hos et barnehagebarn skal diagnostiserende lege ta stilling til om barnet av smittevernhensyn for en periode bør holdes tilbake fra barnehagen.
Amøbeinfeksjon (Entamoeba histolytica)
Barnet kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling og 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.
Campylobacteriose
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.
Cryptosporidiose
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.
Cyklosporidiose
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.
EHEC (HUS-assosiert, dvs. nyreaffeksjon)
Retur til barnehage kan skje når barnet er klinisk friskt og har tre negative kontrollprøver tatt med 24-timers mellomrom. Første kontrollprøve tas tidligst 2-3 dager etter symptomfrihet.
Personalet og andre barn i barnehagen som har eller har hatt diaré siste 10 dager bør undersøkes med hensyn på EHEC.
Søsken eller barn som går i barnehage i samme husholdning som tilhører en smittefaregruppe (personer i næringsmiddelvirksomhet som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler eller helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer) bør, uavhengig av egne symptomer, tas ut av barnehage så lenge indekspasienten har diaré og inntil det foreligger en negativ prøve.
Andre typer av E.coli- infeksjon
Barn som har fått påvist EIEC skal ha to negative kontrollprøver før barnet kan vende tilbake til barnehagen. Barn som har fått påvist andre typer av E.coli-infeksjon enn HUS-assosiert EHEC eller EIEC kan gå tilbake til barnehagen 48 timer etter at barnet ikke lenger har diaré og oppkast.
Giardiasis
Barnet kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling og 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.
Hepatitt A
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 1 uke etter debut av ikterus eller andre symptomer.
Hodelus
Hvis det oppdages hodelus hos barn i barnehagen eller skolen, er det ikke nødvendig å sende barnet hjem. Barnet kan fortsette i barnehagen eller skolen som normalt etter så raskt som mulig ha begynt på lusekur.
Kikhoste
Ved behandling tidlig i sykdomsforløpet blir pasienten vanligvis smittefri 5 dager etter igangsatt behandling, og barn bør derfor holdes hjemme fra barnehagen i denne perioden. Ved behandling senere i sykdomsforløpet vil smittsomheten være betydelig mindre, og barn kan derfor gå i barnehage eller skole dagen etter igangsatt behandling. Friske nærkontakter som settes på profylaktisk behandling trenger ikke å være hjemme fra barnehage.
Kolera
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.
Kusma
Uvaksinerte barn med sikker diagnose kan vende tilbake til barnehagen 5 dager etter hevelsen inntrer. Dersom alle de andre barna er vaksinert, avgjør allmenntilstanden når barnet kan gå tilbake til barnehagen.
Mark (barnemark) / spolmark
Barnet kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling. Det er ikke grunnlag for å behandle alle barn i en barnehage ved påvist enkelttilfelle hos et barnehagebarn
Meningokokksykdom
Barnet kan vende tilbake barnehage/skole når sykdommen er over. Dette gjelder også søsken eller andre nærkontakter av et barn med meningokokksykdom som har mottatt bærerskapsutrydning med antibiotika.
Meslinger
Barnet kan vende tilbake til barnehagen tidligst fire dager etter opptreden av utslett dersom allmenntilstanden ellers er god.
MRSA- infeksjon og bærerskap
Barn med hudlesjon hvor det er påvist MRSA kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjonen er under kontroll. Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling.
Barn som har fått påvist bærerskap med MRSA kan gå i barnehage som vanlig. Det er ikke anbefalt å informere barnehagen om påvist MRSA hos barnet.
Norovirus- / sapovirusinfeksjon
Smitterisikoen er størst mens man har symptomer med oppkast og diaré, og barn bør holdes hjemme i denne perioden. Man bør vente 48 timer etter opphør av diaré og oppkast før barnet sendes i barnehagen. Kontrollprøve ikke nødvendig. God håndhygiene er viktig for å forebygge smittespredning. Med god håndhygiene menes hyppig håndvask med såpe og rennende vann. Alkohol basert hånddesinfeksjon er ikke en erstatning for håndvask med såpe. Ved norovirusutbrudd er det spesielt viktig med den mekaniske rengjøringen med såpe og vann for å fjerne virus. Det er viktig å foreta hyppig rengjøring og desinfisering av stellebord og leker. En bør alltid bruke engangshansker ved bleieskift, og brukte hansker og bleier skal legges i lukkede plastposer før de kastes.
Paratyfoidfeber
Barnet kan vende tilbake til barnehagen ved symptomfrihet og når 3 negative kontrollprøver foreligger.
Pneumokokkinfeksjon med penicillinrestente stammer (PRNP-infeksjon)
Ved påvist bærerskap av pneumokokker med penicillinresistens hos barnehagebarn må det gjøres en individuell vurdering når barnet kan gå tilbake i barnehagen. Folkehelseinstituttet kan gi råd i en slik situasjon.
Ringorm
Barnet kan vende tilbake til barnehagen dagen etter at behandling er igangsatt.
Rotavirusinfeksjon
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet
Rubella
Barnet kan vende tilbake til barnehagen minimum 5 dager etter utbrudd av utslett. Hvis barnet er vaksinert er det lite sannsynlig at utslettsykdommen er rubella.
Salmonellose (ikke inkludert tyfoid- eller paratyfoidfeber)
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke påkrevd. Ved påvist multiresistente salmonellastammer bør det gjøres en individuell vurdering om når barnet kan gå tilbake til barnehagen og om behovet for eventuelle kontrollprøver.
Shigellose
Barn som har fått påvist S. dysenteriae 1 kan vende tilbake til barnehagen ved symptomfrihet og når 3 negative kontrollprøver foreligger. Barn som har fått påvist andre typer av shigellose kan vende tilbake til barnehagen ved symptomfrihet og når 2 negative kontrollprøver foreligger.
Skabb
Barnet kan vende tilbake til barnehagen dagen etter at behandling er igangsatt.
Streptokokker, gruppe A (GAS)
Barn med hudinfeksjon skal behandles og kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjoner er under kontroll (ingen ukontrollert sekresjon og lesjoner som kan tildekkes). Ved GAS-halsbetennelse eller skarlagensfeber kan barnet vende tilbake til barnehagen når det har vært på full penicillindose i minst ett døgn. I tillegg må barnet være klinisk friskt og feberfri.
Tuberkulose
Ved påvist tuberkulose hos et barnehagebarn må det gjøres en individuell vurdering når barnet kan gå tilbake i barnehagen. Barnelege, infeksjons-medisiner eller Folkehelseinstituttet kan gi råd i en slik situasjon. Barn med tuberkuløs sykdom er sjelden smitteførende.
Tyfoidfeber
Barnet kan vende tilbake til barnehagen ved symptomfrihet og når 3 negative kontrollprøver foreligger.
Varicella (vannkopper)
Barnet kan vende tilbake til barnehagen når utslettet har begynt å tørke inn.
Yersiniose
Barnet kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter symptomfrihet. Kontrollprøve er ikke nødvendig.
Når årsak til symptomer er kjent og barnet trenger ikke holdes hjemme
Ved påvisning av enkelte sykdommer er det ikke hensiktsmessig å holde barn hjemme av hensyn til smittevernet. Det kan være fordi sykdommen i stor grad smitter før symptomer oppstår, eller fordi smitterisikoen er svært liten når barnet er blitt frisk, eller fordi tilstanden er så vanlig og lite alvorlig at det ikke berettiger tilbakeholdelse. Slike sykdommer er:
- Atypiske mykobakterier
- Encefalitt
- Erythema infectiosum (parvovirus B19, femte barnesykdom)
- Exanthema subitum
- Herpes simplex infeksjon (munnsår)
- Hånd-, fot- og munnsyke (coxsackievirus)
- Mollusker
- Mononukleose
- Loppebitt
- Veggedyrbitt
- Vorter
- Parainfluensa
- RS-virus
Ved påvist hepatitt B, C og hiv
Hepatitt B bærerskap
Barn som har fått diagnostisert kronisk hepatitt B-bærerskap (dvs. tilstedeværelse av HBsAg og/eller HBeAg) skal ikke nektes adgang til barnehage eller familiedaghjem. Erfaring har vist at når et slikt barn skal ha et barnehagetilbud kan dette føre til uro blant ansatte og andre foreldre som har barn i barnehagen. Helsemyndighetene har derfor utarbeidet retningslinjer for hvordan en slik situasjon skal håndteres. Hvilke tiltak som skal igangsettes skal baseres på barnets alder og om barnet har spesiell atferd som kan ha betydning for en ev. smittefare. Det er smittevernlegen i kommunen hvor barnehagen befinner seg som skal ta avgjørelse om hvilke tiltak som skal igangsettes. For mer detaljer se Hepatitt B.
Hepatitt C
Oppsummert kunnskap gir ikke grunnlag for å anta at barn med HCV-infeksjon i praksis representerer noen smitterisiko overfor andre barn eller voksenpersoner i sitt nærmiljø. HCV-smittede barn kan derfor gå i barnehage på linje med andre barn. I samråd med barnets foreldre bør barnehagens styrer og leder for den enheten der barnet skal gå informeres om barnets HCV-infeksjon slik at forholdene rundt barnet kan tilrettelegges på en trygg måte. Utover dette har ingen andre behov for informasjon om barnets HCV-status.
Hivinfeksjon/Aids
Oppsummert kunnskap gir ikke grunnlag for å anta at barn med hivinfeksjon i praksis representerer noen smitterisiko overfor andre barn eller voksenpersoner i sitt nærmiljø. Barn med hivinfeksjon kan derfor gå i barnehage sammen med andre barn. Basert på opplysninger om helseforhold gitt av foreldrene er barnehagen forpliktet til å tilrettelegge for å ivareta det enkeltes barns helsemessige behov. Barnets foreldre har ingen opplysningsplikt overfor barnehagen, men foreldre bør vurdere å informere styrer og leder for den enheten der barnet skal gå om barnets hivinfeksjon slik at forholdene rundt barnet kan tilrettelegges på en trygg måte. Utover dette har ingen andre behov for informasjon om barnets hivstatus.
Dersom barnet har spesielle atferdsproblemer som kan medføre at andre barn kommer i kontakt med barnets blod (biting/kloring) eller spesielle hudproblemer som kan medføre at personalet kommer i kontakt med barnets blod, anbefales det å foreta en medisinsk og pedagogisk vurdering av barnet før oppstart i barnehage.