Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Systematisk oversikt

Smittevern i barnehager: Effekt av håndhygiene, opplæring og fysiske tiltak

  • Utgitt: 2015
  • Forfattere: Lidal IB, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, Hval Straumann G, Vist GE.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1890-1298
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-947-2

I denne rapporten har vi samlet og vurdert studier som undersøker effekt av smitteverntiltak i barnehager.



Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Infeksjoner i luftveiene og diaré er velkjent i barnehager, og fra myndighetens side er det uttrykt ønske om å styrke smittevernet i barnehager. Det er bred enighet om at smitteverntiltak er bra og nødvendig, men forskning kan bidra til å finne de tiltakene som er mest effektive og gjennomførbare. I denne rapporten har vi derfor samlet og vurdert studier som undersøker effekt av smitteverntiltak i barnehager. Kunnskap om effektive smitteverntiltak kan inngå i arbeidet med nye, målrettede kampanjer og retningslinjer for barnehager og liknende institusjoner.

Hovedfunn fra denne systematiske oversikten indikerer at:

Skjerpet håndhygiene i barnehager sammen­liknet med vanlig praksis

- reduserer barnas forekomst av diaré med 39 – 69 prosent

- reduserer luftveis­infeksjoner med 17 – 43 prosent

- reduserer barnas sykefravær med 4 – 20 prosent

Vi har middels til lav tillit til dokumentasjonen. 

Sammensatte tiltak med opplæring, skjerpet håndhygiene, skjerpede rutiner for bleieskift, regelmessig ren­hold av leker og barnehagelokaler, sammenliknet med vanlig praksis

- reduserer barnas forekomst av diaré med 10 – 50 prosent

- reduserer luft­veis­­infeksjoner med 6 – 23 prosent

- reduserer legekonsultasjoner med 13 – 26 prosent

- reduserer forskrevet antibiotika til barna med 22 – 27 prosent

- reduserer forekomst av infeksjoner og legekonsulta­sjoner blant barnehage­ansatte og foresattes sykefravær.

Vi har lav tillit til dokumentasjonen.

Vi vet ikke hva fysiske tiltak som «karantene» for smittebærere, endring i bruk av utendørstid, oppgradering av utstyr for hygieneprosedyrer betyr for forekomst av infeksjoner i barnehager. Det betyr ikke at slike tiltak ikke virker, men at forskningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å konkludere om virkningen.

Sammendrag

Bakgrunn

Det er bred enighet om at smitteverntiltak er bra og nødvendig, og i Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008 –2012), er det beskrevet et ønske om å styrke smittevernet i barnehager. Forskning kan bidra til å finne de tiltakene som er mest effektive og gjennomførbare. Kunnskap om mulige effektive smitte­verntiltak kan inngå i arbeidet med nye, målrettede kampanjer og retningslinjer for barnehager og liknende institusjoner.

Overordnet mål for denne rapporten var å lage en systematisk oversikt som besvarer følgende spørsmål: Hva er den dokumenterte effekten av håndhygienetiltak, opplæring i smittevern og/eller fysiske tiltak i barnehager?

Metode

Vi søkte etter primærstudier fram til oktober 2014, i følgende databaser:

Ovid MEDLINE(R),  PubMed ”ahead of print”, Ovid EMBASE, Cochrane Central Register of Controlled Trials (Central), ISI Web of Science, Cinahl.

To av forfatterne gjennomgikk referanser og valgte ut publikasjoner. Vi vurderte relevans av fulltekstversjonene basert på følgende inklusjonskriterier:

Populasjon

Barn, ansatte og foresatte i barnehager.

Tiltak

  • Håndhygiene (håndvask og hånddesinfeksjon for barn og ansatte).
  • Systematisk opplæring av ansatte og/eller barn.
  • Fysiske forhold som persontetthet, innetid, areal, ventilasjon, osv.

Sammenlikning

Vanlig praksis, ingen tiltak. Annet aktivt smitteverntiltak.

Utfall

Helseutfall: Forekomst av infeksjoner, utvikling av sekundærsykdom som for eksempel astma. Antibiotikabruk. Forekomst av antibiotikaresistens. Uønskede hendelser av tiltaket. Sykefravær for barn, ansatte og/eller foresatte. Kostnader av fravær, kostnader av intervensjonen, (andre kostnader). Bruk av helsetjenester.

Studiedesign

Randomiserte kontrollerte studier (RCT), ikke-randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte før- og -etter studier (CBA) der to målinger er gjort både før og etter intervensjonen i gruppen som fikk tiltaket og i kontrollgruppe, avbrutte tidsserier (ITS) med minst tre målepunkter før og minst tre målepunkter etter innføring av tiltaket.

Språk

Publikasjoner på andre språk enn engelsk, skandinavisk, tysk og fransk ble oversatt.

Vi leste publikasjoner som virket relevante i fulltekst. To av forfatterne vurderte, uavhengig av hverandre, risiko for systematiske skjevheter i inkluderte primærstudier. Ved uenighet, trakk vi inn en tredje medarbeider for avklaring. Vi hentet ut data og graderte hvert utfall etter GRADE-metoden.

Resultat

Litteratursøket ga 13 689 unike referanser, hvorav 94 ble vurdert i fulltekst. Vi inkluderte 18 enkeltstudier fordelt på 20 artikler publisert fra 1981 til 2014. Seks studier var fra USA, tre studier fra Sverige, to fra Danmark, mens de øvrige studiene var utført i Canada, Colombia, Australia, Thailand, Israel, Finland (en studie i to publikasjoner) og Island (en studie i to publikasjoner).

De 18 studiene vi fant om smitteverntiltak i barnehager var svært ulike. Ingen undersøkte det samme smitteverntiltaket, de sammenliknet med ulike kontrolltiltak og hadde ulike oppfølgingsperioder. Mange av studiene hadde dessuten brukt statistiske metoder som var lite egnede for å evaluere effekt. Vi klassifiserte studiene i to hovedkategorier: enkle smitteverntiltak (elleve studier) og sammensatte smitteverntiltak (sju studier). Med enkle tiltak, mener vi tiltak som har hatt ett av følgende hovedfokus: 1) håndhygiene-praksis; 2) systematisk opplæring; 3) fysiske forhold (f.eks. endringer i omgivelser). Med sammensatte (komplekse) tiltak, mener vi tiltak som har hatt fokus på en kombinasjon av to eller tre av disse punktene.

Hovedfunnene fra enkle smitteverntiltak i barnehager indikerer at:

  • Skjerpet håndhygiene sammen­liknet med vanlig praksis reduserer forekomst av diaré (Hazard ratio (HR) 0,44; KI 0,31 – 0,61) og luftveis­infek­sjoner (HR 0,69; KI 0,57 – 0,83) betydelig, og også syke­fravær (IRR= insidens rate ratio 0,88; KI 0,80 – 0,96) blant barna. Vi har middels til lav tillitt til dokumentasjonen.       
  • Bruk av alkoholbasert håndgel hvert 60. minutt versus bare før lunsj eller bare hvert 120. minutt, reduserer forekomst av influ­ensa­lignende syk­dom (p=0,002 og p=0,008). Vi har lav tillitt til dokumentasjonen.    
  • Basert på fire studier om effekt av opplæring i smittevern, inkludert opplæring i håndvask og andre hygiene­prose­dyrer til barnehageansatte sammen­liknet med vanlig praksis, kan vi ikke si om tiltakene endret forekomst av diaré eller øvre luftveisinfeksjoner. Vi har lav til svært lav tillitt til dokumentasjonen.   
  • For de fysiske tiltakene («karantene» for smittebærere; endring i utendørstid; oppgradering av utstyr for hygieneprosedyrer) var dokumentasjonen av svært lav kvalitet. Det betyr ikke at slike tiltak ikke virker, men at forskningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å konkludere om virkningen. 

Sju studier hadde undersøkt sammensatte tiltak for å forebygge smitte og redusere infeksjoner. Tiltakene bestod av håndhygiene kombinert med opplæring – med eller uten en fysisk komponent som del av tiltaket. Hovedfunnene fra sammensatte smitteverntiltak indikerer at:

  • Sammensatte tiltak med opplæring, systematisk prakti­sering av hånd­hygiene, skjerpede bleieskiftrutiner, regelmessig ren­hold av leker og barne­hage­lokalene sammenliknet med vanlig praksis gir følgende effekter:                                   Reduksjon av syke­episoder generelt (RR 0,91; KI 0,84 – 0,96), diaré (RR 0,80; KI 0,50 – 0,90) og luftveisinfek­sjoner (RR 0,86; KI 0,77 – 0,94), færre lege­kon­sultasjoner (RR 0,79; KI 0,74 – 0,87) og forskrivning av antibiotika (RR 0,76; KI 0,73 – 0,78) blant barna. Dessuten ble forekomst av diaré (RR 0,82; KI 0,69 – 0,94) og antall lege­konsulta­sjoner (RR 0,70; KI 0,60 – 0,85) blant de ansatte i barne­hagen redusert, og sykefra­vær blant de foresatte avtok (RR 0,76; KI 0,71 – 0,82). Det er usikkert om tiltaket på sikt (opptil 12 år) medfører endret forekomst av astma, allergisk rhinitt («høysnue») og atopisk eksem blant barna sammenliknet med kontrollgruppen. Vi har lav tillit til dokumentasjonen.
  • Et sammensatt tiltak med hovedvekt på praktisk håndhygiene, bruk av flytende såpe, papirhåndklær og egne drikkekopper til hvert barn samt opplæring (barn og ansatte), kunne ikke vise endring i sykefraværet sammenliknet med vanlig praksis (RR 1,0; KI 0,81 – 1,32). Vi har lav tillit til dokumentasjonen.
  • Et tiltak med hovedvekt på opplæring (ansatte, foreldre, barn) kombinert med praktisk håndhygiene sammenliknet med vanlig praksis kunne ikke vise  endring på barnas sykefravær (RR 0,90; KI 0,78 – 1,05). Vi har lav tillit til dokumentasjonen.

Diskusjon

Denne rapporten presenterer 18 studier om effekt av smitteverntiltak i barnehager. Vi har høyest tillitt til dokumentasjonen om effekt av håndhygienetiltak i barnehager, mens dokumentasjonen om opplæringstiltak og fysiske tiltak er av lav til svært lav kvalitet. Det betyr ikke at slike tiltak ikke virker, men at forskningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for å konkludere om virkningen. Det vil være nyttig med godt planlagte randomiserte kontrollerte studier av fysiske tiltak i barnehager slik som «karantene» for smittebærere, endring i bruk av utendørstid, oppgradering av utstyr for hygieneprosedyrer.

Konklusjon

Denne rapporten har ikke hatt til hensikt å finne ut om smitteverntiltak virker, men å vise frem forskningsdokumentasjonen og eventuelt hvilke tiltak som er mest effektive og gjennomførbare i barnehager.

Resultatene viser at skjerpet håndhygiene i barnehager sammen­liknet med vanlig praksis reduserer forekomst av diaré og luftveisinfeksjoner betydelig. Dokumentasjonen er av middels til lav kvalitet.

Vi fant ikke like solid forskningsdokumentasjon for tiltak satt sammen av opplæring, systematisk håndhygiene, skjerpede rutiner for bleieskift, regelmessig ren­hold av leker og barnehagelokaler. Likevel vil vi fremheve at også slike sammensatte tiltak gir redusert forekomst av diaré og luft­veis­­infeksjoner i barnehager.

Vi fant kunnskapshull for virkningen av fysiske smitteverntiltak slik som «karantene» for smittebærere, endring i bruk av utendørstid, oppgradering av utstyr for hygieneprosedyrer i barnehager.