Smittevernberedskap – håndbok for helsepersonell

Om smittevernberedskap

Formålet med helsemessig- og sosial beredskap er å verne liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie og omsorg samt sosiale tjenester i kriser og katastrofer i fredstid og i krig. Beredskapen skal også verne befolkningen mot radioaktivt nedfall og strålingsulykker, mot smittsomme sykdommer og mot bruk av biologiske og kjemiske midler. Videre skal beredskapen verne mot mat- og vannbårne sykdommer, fremmedstoffer i mat, fôr og drikkevann samt overførbare alvorlige sykdommer mellom dyr og mennesker (zoonoser).

Ansvarsfordelingen og kriseorganiseringen i helse- og sosialforvaltningen og -tjenesten hviler på følgende grunnleggende beredskapsprinsipper:

• Ansvar: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Dette gjelder også ansvaret for å gi informasjon innen eget fagområde.
• Nærhet: En krise skal håndteres på lavest mulige nivå.
• Likhet: Den organisasjonen man etablerer under kriser skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig.
• Samvirke: Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Beredskapsplanleggingen skal bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) med utgangspunkt i den enkelte virksomhets geografiske ansvarsområde og tjenesteforpliktelser etter lovgivningen. En beredskapsplan skal synliggjøre hvordan ulike situasjoner skal håndteres.

Øvelser er et sentralt virkemiddel for å være forberedt på å kunne ivareta ansvar og funksjoner under en krise på en god måte. Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for at egen organisasjon er tilstrekkelig opplært og øvet.

Smittevernberedskapen i Norge ble satt på sin hittil største prøve under koronapandemien 2020-23. Tidligere har den rettet seg mot import av alvorlige smittsomme sykdommer, slik som ved sarsepidemien i 2002-03 og ebolaepidemien 2014-15, men også mot nasjonale utbrudd, som influensapandemien i 2009-10. Etter at det i 2001 ble sendt flere såkalte ”miltbrannbrev” med pulver som inneholdt miltbrannsporer til enkeltpersoner og organisasjoner i USA, har smittevernberedskapen også vært nært knyttet til overlagt spredning av smittestoffer, såkalt bioterrorisme.

Regelverk og planer

Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) trådte i kraft i 2001 og har til formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Loven pålegger kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten å utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenestene de skal sørge for et tilbud av, eller er ansvarlig for, herunder smittevernet. Plikten til å utarbeide beredskapsplaner er også slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, sosialtjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. Kravene til hvordan beredskaps-planleggingen skal utføres er gitt i egen forskrift. Departementet kan bestemme at helseberedskapsloven helt eller delvis skal gjelde på tilsvarende måte når det er påkrevd av hensyn til smittevernet, bl.a. for å kunne pålegge kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og helsepersonell nødvendig smittevernberedskap. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beredskap og beredskapsplaner i forbindelse med et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.

Nasjonal helseberedskapsplan er det overordnede rammeverket for helse- og omsorgssektorens forebygging og håndtering av alle typer kriser og katastrofer. Planen beskriver lov- og plangrunnlag, aktørene, deres roller, ansvar og oppgaver, samt ressurser i forebygging og beredskap. Alle virksomhetene i helse- og omsorgssektoren har ansvar for å koordinere egne forberedelser med sine samarbeidsparter, slik at alle aktørene kan ivareta sin rolle og sitt ansvar i godt samvirke med de andre aktørene i egen og andre sektorer. Omtalte aktører skal ta utgangspunkt i denne planen når de lager beredskapsplaner for egen krisehåndtering.

• Nasjonal helseberedskapsplan (regjeringen.no)

• Risiko, sårbarhet og beredskap (dsb.no)
• Rutiner og prosedyrer for etablering og utsendelse av helseteam til innsats ved kriser i utlandet (regjeringen.no) 
• Ot.prp. nr. 89 (1998-99) Om lov om helsemessig og sosial beredskap (regjeringen.no)

• Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (regjeringen.no) 

Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) er på mange måter en beredskapslov i seg selv da den legger føringer for å hindre og motvirke smittsom sykdom ved utbrudd, i tillegg til at den bygger på forebygging i normalsituasjonen. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste. Det er kommuneoverlegen som skal utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet.

Det regionale helseforetaket skal likeledes utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.

Det er gitt en rekke forskrifter i medhold av smittevernloven bl.a. om meldings - og varslingsplikt om smittsomme sykdommer som er et viktig element i beredskapen.

Aktører innen smittevernberedskapen i Norge

Kommunene

Kommunene skal yte primærhelsetjenester og sosialtjenester til dem som oppholder seg i kommunen. Ansvaret gjelder også i en krisesituasjon. For å sikre at kommunene er i stand til dette, har de i henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap og smittevernloven plikt til å utarbeide beredskapsplaner. Beredskapsplanleggingen på helse-, omsorgs- og sosialområdene skal være samordnet med kommunenes øvrige beredskapsplaner og med planleggingen i helseforetakene, bl.a. i forhold til behovet for å øke evnen til å motta pasienter i en situasjon hvor sykehus må frigjøre kapasitet til å behandle nye pasienter. Planleggingen skal også ta høyde for beredskapsoppgavene knyttet til miljørettet helsevern, og samarbeid med Helsedirektoratet, Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, brannvernet og forurensningsmyndighetene.

Kommunale vannverk har planplikt etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Mattilsynet fører tilsyn etter drikkevannsforskriften med at vannverkene etterkommer kravene. Planen skal være samordnet med andre deler av kommunens beredskapsplanlegging.

I smittevernloven er kommunene gitt fullmakter til å fatte vedtak for å begrense utbrudd av smittsomme sykdommer, herunder stenging av virksomheter og forbud mot møter. Kommunelegen er medisinskfaglig rådgiver for kommunen i saker om helse- og sosialberedskap og er fagansvarlig for arbeidet for å forebygge og håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer. Kommuneoverlegen er også ansvarlig for å oppklare og håndtere utbrudd av mat- og vannbårne sykdommer i samarbeid med Mattilsynet. Mattilsynet plikter å bistå kommuneoverlegen i arbeidet og har også et selvstendig ansvar for dette overfor virksomheter etter matloven.

Kommunene har et bredt spekter av ansvarsområder og må legge beredskapsplaner for å kunne videreføre funksjonene også i en krisesituasjon. Hvis en krisesituasjon oppstår, trer kommunens kriseledelse sammen for å samordne krisehåndteringen. Kriseledelsen består av ordfører, rådmann og ulike ledere eller nøkkelpersoner fra berørte fagområder i kommunen, som oftest deltar også kommuneoverlegen. Flere kommuner har også etablert et kommunalt beredskapsråd under ledelse av ordføreren, der lokale statlige aktører (f.eks. Heimevernet, Sivilforsvaret, lensmann, prest) og frivillige organisasjoner deltar.

Smittevernplaner

Kommuner er pålagt å ha en plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak. Smittevernplanen skal være en integrert del av den totale beredskapen i helse- og sosialtjenestene, og skal dekke ulike konsekvenser for samfunnet ved utbrudd av smittsom sykdom, for eksempel pandemisk influensa. Den skal omtale tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført til andre. Smittevernberedskap fordrer planlegging for ekstraordinære situasjoner. Hvor omfattende planene skal være, må baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).

Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha et tuberkulose-kontrollprogram som skal utgjøre en del av de smittevernplaner kommunen og det regionale helseforetaket er pålagt å ha.

Kommuner med nasjonale beredskapsoppgaver

Plikten til å yte helse- og sosialtjenester omfatter også virksomhetene ved internasjonale grenseoverganger, havner og lufthavner. Dette representerer en tilleggsutfordring i en beredskapssituasjon, for eksempel behovet for å organisere forsvarlig mottak av et høyt antall passasjerer eller pasienter og andre utfordringer ved en pandemi eller andre alvorlige hendelser. Helsedirektoratet har, som følge av krav stilt i det internasjonale helsereglementet IHR, utpekt Ullensaker, Bergen, Oslo og Tromsø kommuner som ansvarlig for særskilte beredskapsforberedelser ved internasjonale flyplasser og havner. Formålet er å forebygge og motvirke internasjonal spredning av smittsomme sykdommer og sikre en internasjonal koordinert oppfølging. I tillegg skal kommunene være forberedt på å ta imot nordmenn som har vært utsatt for uønskede hendelser i utlandet, for eksempel evakuering fra krise- og katastrofeområder. De utpekte kommunene skal sørge for at havner og flyplasser har tilgang på lokaler, personale og utstyr som er nødvendig for kontroll av passasjerer, bagasje, last, containere, transportmidler, humant biologisk materiale, postsendinger og varer, inkludert dyr og planter. Målet er å forebygge spredning av en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse og bidra til å hindre unødige og strenge grensehindringer ved smittsomme sykdommer.

Statsforvalteren

Statsforvalteren har koordineringsansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Statsforvalteren skal føre tilsyn med og gi råd og veilede i aktuelle beredskapsspørsmål. Bistand til kommunene står sentralt i arbeidet. Samordning av ekstra ressurser til kommunene er en sentral oppgave for Statsforvalteren i en krisesituasjon.

Statsforvalteren skal ha særlig bistand rettet mot smittevernet i fylket, herunder ha oversikt over og kunnskap om lokale planer om smittevern, samt yte bistand ved behov. Statsforvalteren er Helsedirektoratets regionale ledd ved iverksetting av tiltak etter smittevernloven og forvaltningen av dette regelverket.

Regionale helseforetak og helseforetak

De regionale helseforetakene er ansvarlige for å sørge for at spesialisthelsetjenester tilbys til befolkningen innenfor sitt område. Tjenestene ytes gjennom helseforetakene og avtaler med private aktører. For å kunne tilby helsetjenester også under krisesituasjoner i fred og i krig, har regionale helseforetak og sykehus etter lov om helsemessig og sosial beredskap plikt til å utarbeide beredskapsplaner for de helsetjenestene de er ansvarlige for. Helseforetak er ansvarlige for operativ krisehåndtering innenfor sitt område. Hvis ressursene ved sykehuset/helseforetaket ikke er tilstrekkelige, kan flere ressurser rekvireres fra egen region og andre regioner.

Som kommunene er også det regionale helseforetaket pålagt å ha en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for beredskapsplanlegging og krisehåndtering i helse- og sosialsektoren. I tillegg til ansvaret for de interne beredskapsforberedelsene, innebærer dette også ansvar for at beredskapsarbeidet i departementet og i underliggende virksomheter er samordnet. Departementsråden møter fast i Regjeringens kriseråd. I krisesituasjoner der Helse- og omsorgsdepartementet er lederdepartement, er departementet også ansvarlig for medieovervåkning, pressekonferanser, innkalling og ledelse i Regjeringens kriseråd og utarbeidelse av felles situasjonsrapporter. Departementet har ansvar for utarbeidelse av nasjonale beredskapsplaner for ulike smittsomme sykdommer, for eksempel pandemisk influensa.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet skal i all beredskapsvirksomhet overfor helse-, omsorgs- og sosialtjeneste og -forvaltning, bidra til at samhandlingen blir ivaretatt i beredskapsplanlegging og ved kriser. Direktoratet gir blant annet retningslinjer og veiledning til kommunen gjennom Statsforvalteren, samt tilrettelegger for øvelser og kompetansetiltak. Helsedirektoratet leder også det tverrsektorielle utvalget for smittevernberedskap som nevnt over.

I en smittevernkrise hvor det må iverksettes tiltak for å hindre utbrudd og spredning av smittsomme sykdommer, skjer direktoratets krisehåndtering i nært samarbeid med Folkehelseinstituttet. 

• Helseberedskap (helsedirektoratet.no)

Folkehelseinstituttet

Sentrale oppgaver innen beredskap er overvåking, herunder mottak av meldinger og varsler, smittesporing, vaksineberedskap, rådgivning, informasjon og forskning. Instituttet er nasjonal faginstans for smittevernberedskap og hendelser der biologiske midler må håndteres. Instituttet har analysekapasitet innenfor disse områdene og på kjemikalieberedskap. Instituttet har følgende beredskapsoppgaver:

• Smittevernfaglig rådgiver når en krisesituasjon har oppstått
• Feltepidemiologisk gruppe som kan bistå kommuner og sykehus ved etterforskning av utbrudd av smittsomme sykdommer uansett om de skyldes uhell, overlagt spredning eller har naturlig årsak. Gruppen kan også gi assistanse utenlands etter anmodning fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU.
• Nasjonalt beredskapslaboratorium som tilfredsstiller kravene til sikkerhet ved håndtering av bakterier og virus av fareklasse 3, og instituttet koordinerer mikrobiologisk beredskap blant medisinsk mikrobiologiske laboratorier i landet. Beredskapslaboratoriet vil bl.a. etablere stammebanker, utarbeide og teste ut prosedyrer, delta i kvalitetssikringssystemer og bistå de mikrobiologiske sykehuslaboratoriene som har primæransvar for pasientprøver. Instituttet koordinerer den mikrobiologiske beredskapen gjennom Nasjonal mikrobiologisk beredskapskomité som ble opprettet i 2006. Instituttet har en avtale med P4-laboratoriet ved Folkhälsomyndigheten i Stockholm om å få utført analyser som krever et høyere sikkerhetsnivå, for eksempel undersøkelse for koppevirus.
• Ansvar for nasjonal vaksineforsyning og beredskapslager av vaksiner og andre særskilte legemidler som immunglobuliner og sera.
• Ansvarlig for meldings- og varslingssystemet for smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner i Norge, se Varsling om smittsomme sykdommer .
• Kontinuerlig overvåkning av tarmpatogene bakterier for deteksjon av utbrudd
• Ansvarlig for utbruddsvarslingssystemet VESUV, se Utbrudd av smittsomme sykdommer
• Deltar i EUs varslingssystem for varsling av helsetrusler (EWRS), ECDCs varslings- og kommunikasjonsplattform (EpiPulse) og er nasjonalt kontaktpunkt for varsling overfor WHO gjennom det internasjonale helsereglementet IHR.
• Giftinformasjonen, en avdeling ved Folkehelseinstituttet, er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare.

Folkehelseinstituttet har døgnåpne beredskapstelefoner:

• Smittevernvakt (tlf. 21 07 63 48) hvor helsepersonell kan få smittevernrådgivning og hvor helsepersonell skal varsle om tilfeller av enkeltsykdommer, utbrudd og andre smittevernsituasjoner etter MSIS-forskriften og det internasjonale helsereglementet.
• Beredskapsvakt medisinsk mikrobiologi (tlf. 21 07 67 60) skal først og fremst benyttes av de øvrige mikrobiologiske laboratorier og politiet. Kommune- og spesialisthelsetjenesten skal primært kontakte sitt lokale laboratorium.
• Nasjonal vannvakt (tlf. 21 07 88 88) er en døgnbemannet rådgivingstelefon for vannverk ved krisehendelser. Vannvakta tilbyr faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser.

• Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) 

  er en døgnbemannet tjeneste for både publikum og helsepersonell som gir 

  råd ved forgiftninger og forgiftningsfare.

Helsetilsynet

Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med helsetjenesten, bl.a. at helseforetak, kommuner og andre tjenesteytere oppfyller lovpålagte krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid. Hvis virksomheter innen helsetjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Under en krise hvor Helsedirektoratet er delegert det overordnede koordineringsansvaret for krisehåndteringen nasjonalt, holdes Statens helsetilsyn orientert om utviklingen gjennom varsler og situasjonsrapporter som utarbeides av direktoratet.

Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret)

CBRNE-senteret ligger under Oslo universitetssykehus og er i nasjonalt beredskapsarbeid underlagt Helsedirektoratet, avdeling for akuttmedisin og beredskap. Senteret ble etablert i 2003. Den nasjonale behandlingstjenesten er etablert for å ivareta forebygging og håndtering av personskader knyttet til ulykker og uhell/hendelser med kjemiske stoffer (C - chemical), biologiske agens (B - biological), radioaktiv stråling (R- radioactive), kjernefysisk stråling (N - nuclear) og brannfarlige/eksplosive kjemikalier (E – explosives). Dette inkluderer diagnostikk, agensdeteksjon, skadestedshåndtering og dekontaminering.

CBRNE-senteret har akuttberedskap for behandling av personskader forårsaket av særlig farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer som kan gi opphav til bl.a. høyrisikosmittesykdom. Tjenesten samarbeider med Folkehelseinstituttet, inkludert Giftinformasjonen, og Strålevernet og skal gi faglige råd til helsetjenesten, helsepersonell, nødetater og sentrale helse- og beredskapsmyndigheter. CBRNE-senteret har følgende hovedoppgaver:

• Nasjonal behandlingstjeneste for pasienter som er eksponert for CBRNE-stoffer. 
• Kompetanseheving innen diagnostikk og pasienthåndtering på fagområdet CBRNE for helsetjenesten og samarbeidende etater (nødetater, politi og andre fagmyndigheter).
• Nasjonale oppgaver innen materiellberedskap og koordinering av nasjonalt medisinsk utrykningsteam for høyrisikosmittepasienter.
• Forskning innen fagområdet CBRNE-medisin og CBRNE-beredskap.
• Rådgiving for helsetjenesten, samarbeidende etater og myndighetene på fagområdet CBRNE. Denne rådgivningsfunksjonen er formalisert og tilgjengelig hele døgnet.

• Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (oslo-universitetssykehus.no)
• Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade (helsedirektoratet.no)

Mattilsynet

Mattilsynet har både direktorats- og tilsynsoppgaver som dekker hele verdikjeden fra hav, fjord og jord til bord, herunder drikkevann. Etaten koordinerer bekjempelse av smittsomme dyresykdommer, deriblant sykdommer som kan smitte til mennesker (zoonoser). Mattilsynet fører også tilsyn med at vannverkene har beredskapsplaner etter drikkevannsforskriften. Det er også Mattilsynets ansvar å føre tilsyn med plante- og fiskehelse samt etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Ved oppklaring av utbrudd av matbåren smitte samarbeider Mattilsynet tett med Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Mattilsynet kan ved behov be om bistand fra politi, tollvesen, kystvakt og kommuner. Mattilsynets beredskapsvakt sikrer at det opprettholdes en forsvarlig beredskap også utenom ordinær arbeidstid for å forebygge, begrense eller håndtere ekstraordinære situasjoner mv.

• Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen (mattilsynet.no)

Direktoratet for medisinske produkter (DMP)

DMP har ansvar for at mennesker og dyr har tilgang på trygge medisiner og sikkert medisinsk utstyr. Direktoratet skal også legge til rette for forskning og innovasjon på medisinske produkter.  Direktoratet har ansvar for metodevurderinger av medisinsk utstyr, vaksineanskaffelser og blod, celler og vev og videre ansvaret for forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr (medisinske produkter).

• Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

DSB ble opprettet i 2003 da det avløste og overtok oppgaver fra Direktoratet for sivilt beredskap som ble opprettet i 1970. DSBs arbeid retter seg i all hovedsak mot planlegging og beredskap i forhold til offentlig myndighetsutøvelse og ansvar, både på kommunalt, regionalt og sentralt nivå. DSB skal være pådriver og tilrettelegger for økt samfunnssikkerhet og beredskap gjennom metodeutvikling, faglig veiledning og rådgivning. Direktoratet er faglig og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og skal bistå departementet med den overordnede samordningen av samfunnssikkerhet. DB drifter nettportalen Kriseinfo.no som samler kriseinformasjon fra norske myndigheter.

• Risiko, sårbarhet og beredskap (dsb.no)
• Beredskap mot masseødeleggelsesmidler (dsb.no)

Justis- og beredskapsdepartementet

Justisdepartementet har samordningsansvar for samfunnets sivile sikkerhet og ansvar for tilsynsarbeid gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og hovedredningssentralene. Fra 2012 skiftet departementet navn fra Justis- og politidepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet for å synliggjøre departementets ansvar for å følge opp at andre departementer og offentlige virksomheter er bevisste på og følger opp sitt beredskapsansvar.

Andre instanser

Globalt helseberedskapssamarbeid 

Norge deltar aktivt i internasjonalt smittevernsamarbeid inkludert deltakelse i ulike varslingssystemer. Varselsordningene innebærer at norske helsemyndigheter mottar varsel ved ulykker, kriser eller utbrudd av smittsomme sykdommer i utlandet og plikter å utstede varsel gjennom disse systemene dersom tilsvarende skulle oppstå i Norge.

• Internasjonalt smittevernsamarbeid

Norsk beredskap ved hendelser i utlandet

Når norske interesser i utlandet er rammet skal helsemyndighetene gi helsefaglige råd til Utenriksdepartementet og Kriserådet (øverste administrativt koordineringsorgan på departementsnivå), og ivareta koordinering av nødvendig helseinnsats. Ved hendelser eller trusselsituasjoner som kan ramme nordmenn eller norske interesser i utlandet, kan Utenriksdepartementets utrykningsenhet (URE) opprettes for å forsterke utenriksstasjonenes krisehåndteringsevne. Enheten skal hjelpe utenriksstasjonen til å ivareta sine oppgaver overfor egne borgere. URE består av personell fra UD, politiet og helsetjenesten. Helsetjenesten bemanner URE i første omgang med to personer: en fra den sentrale helseforvaltningen og en lege, som skal kartlegge hjelpebehovet og mulighet for bistand.  Helsemyndighetene kan også bidra med egne helseteam, hjemtransport i samarbeid med Forsvaret, og mottak hjemme av skadde og berørte. 

• Rutiner og prosedyrer for etablering og utsendelse av helseteam til innsats ved kriser i utlandet (regjeringen.no)

Norges Emergency Medical Team (NOR EMT) er et samarbeid mellom DSB og Helsedirektoratet. DSB forvalter ordningen og har den operasjonelle ledelsen ved innsatser på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. NOR EMT gir helsestøtte ved internasjonale katastrofer og skal kunne reise ut innen 24–48 timer etter varsling.

Konseptet skal levere tjenester som triage (sortering av pasienter etter skadegrad), stabilisering av ustabile pasienter og primærhelse. I tillegg til overføring og transport av pasienter til lokale sykehus eller feltsykehus.

Teamene består vanligvis av 20–25 personer og settes sammen fra en pool av leger, sykepleiere og teknisk støttepersonell innen ulike yrkesgrupper.

Norges EMT er det første teamet i verden som også er utstyrt for å kunne operere i kalde og arktiske klimaer. Selv om teamet først og fremst får oppdrag i utlandet, kan teamet også mobiliseres dersom en katastrofe rammer Norge.