Smittevernberedskap - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Formålet med smittevernberedskap er å verne liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie, omsorg og smitteverntiltak.
Om smittevernberedskap
Formålet med helse- og sosialberedskap er å verne liv og helse og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie og omsorg samt sosiale tjenester i kriser og katastrofer i fredstid og i krig. Beredskapen skal også verne befolkningen mot radioaktivt nedfall og strålingsulykker, mot smittsomme sykdommer og mot bruk av biologiske og kjemiske midler. Videre skal beredskapen verne mot mat- og vannbårne sykdommer, fremmedstoffer i mat, fôr og drikkevann samt overførbare alvorlige sykdommer mellom dyr og mennesker (zoonoser) og andre smittsomme sykdommer.
Ansvarsfordelingen og kriseorganiseringen i helse- og sosialforvaltningen og -tjenesten hviler på følgende grunnleggende beredskapsprinsipper:
- Ansvar: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Dette gjelder også ansvaret for å gi informasjon innen eget fagområde.
- Nærhet: En krise skal håndteres på lavest mulige nivå.
- Likhet: Den organisasjonen man etablerer under kriser skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig.
- Samvirke: Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.
Beredskapsplanleggingen skal bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) med utgangspunkt i den enkelte virksomhets geografiske ansvarsområde og tjenesteforpliktelser etter lovgivningen. En beredskapsplan skal synliggjøre hvordan ulike situasjoner skal håndteres.
Øvelser er et sentralt virkemiddel for å være forberedt på å kunne ivareta ansvar og funksjoner under en krise på en god måte. Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for at egen organisasjon er tilstrekkelig opplært og øvet.
Historisk bakgrunn
Helsemessig beredskap ble aktualisert i forbindelse med starten av annen verdenskrig, og i januar 1940 ble Landsrådet for sanitets- og sykehusberedskap opprettet. Rådets oppgave var å utarbeide en plan for hvordan landets helsepersonell, sykehus, sanitetsutstyr og materiell burde fordeles og utnyttes i tilfelle krig. Helseberedskapsarbeidet ble gjennomopptatt etter krigen men var i flere tiår preget av krigserfaringene og den pågående kalde krigen. Arbeidet tok sikte på krigsberedskap, noe som understrekes ved at ansvaret i flere år lå i Forsvarsdepartementet. I 1948 ble Beredskapsrådet for landets helsestell opprettet med Helsedirektøren som leder. Hygienisk beredskap var en viktig del av Beredskapsrådets planlegging av helseberedskap. Hygienisk beredskap ble sett i nær sammenheng med laboratorieberedskap. Oppgavene var dels å beskytte mot smittsomme sykdommer ved vaksinering, fremstilling og lagring av vaksiner, rensing av vann ved klortilsetting mv, dels å diagnostisere smittsomme sykdommer på et tidligst mulig stadium. Helseberedskapsloven av 1955 ble en sentral beredskapslov, men helsemessig beredskap ble fortsatt sett på som «tiltak som tar sikte på under krig å verne befolkningens helse og å sørge for nødvendig medisinsk behandling og pleie.». Ikke før på 1980-tallet kom beredskapsperspektivet også til å omfatte sivile kriser og katastrofer og ikke bare krig.
Smittevernloven, som trådte i kraft i 1995, stilte særlige krav til smittevernberedskapen og påla kommuner og regionale helseforetak å ha en plan for vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak. Lov om helsemessig og sosial beredskap trådte i kraft i 2001. I loven ble det stilt krav om at alle utøvende enheter i helsetjenesten, som kommuner og helseforetak, skulle utarbeide beredskapsplaner.
Smittevernberedskapen i Norge har de siste årene rettet seg mot import av alvorlige smittsomme sykdommer som ved sarsepidemien i 2002-03 og ebolaepidemien 2014-15. Beredskapen har også blitt satt på prøve under nasjonale utbrudd som influensapandemien i 2009-10. Etter at det i USA i 2001 av ukjente ble sendt ut såkalt ”miltbrannbrev” med pulver som inneholdt miltbrannsporer, har smitteberedskapen også vært nært knyttet til overlagt spredning av smittestoffer, såkalt bioterrorisme. Flodbølgekatastrofen i landene rundt det indiske hav i 2004 viste viktigheten av at beredskap også kan omfatte hendelser i utlandet hvor nordmenn kan bli rammet.
Regelverk og veiledere
Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) trådte i kraft i 2001 og har til formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Loven pålegger kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten å utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenestene de skal sørge for et tilbud av, eller er ansvarlig for, herunder smittevernet. Plikten til å utarbeide beredskapsplaner er også slått fast i helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, sosialtjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. Kravene til hvordan beredskaps-planleggingen skal utføres er gitt i egen forskrift, og Helsedirektoratet har utgitt en egen veileder om helse- og beredskapsplanlegging i kommunene. Departementet kan bestemme at helseberedskapsloven helt eller delvis skal gjelde på tilsvarende måte når det er påkrevd av hensyn til smittevernet, bl.a. for å kunne pålegge kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og helsepersonell nødvendig smittevern-beredskap. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beredskap og beredskapsplaner i forbindelse med et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.
Nasjonal helseberedskapsplan er det overordnede rammeverket for helse- og omsorgssektorens forebygging og håndtering av alle typer kriser og katastrofer. Planen beskriver lov- og plangrunnlag, aktørene, deres roller, ansvar og oppgaver, samt ressurser i forebygging og beredskap. Alle virksomhetene i helse- og omsorgssektoren har ansvar for å koordinere egne forberedelser med sine samarbeidsparter, slik at alle aktørene kan ivareta sin rolle og sitt ansvar i godt samvirke med de andre aktørene i egen og andre sektorer. Omtalte aktører skal ta utgangspunkt i denne planen når de lager beredskapsplaner for egen krisehåndtering.
- Nasjonal helseberedskapsplan (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018)
- Risiko, sårbarhet og beredskap (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
- Rutiner og prosedyrer for etablering og utsendelse av helseteam til innsats ved kriser i utlandet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008)
- Ot.prp. nr. 89 (1998-99) Om lov om helsemessig og sosial beredskap (Helse- og omsorgsdepartementet, 1999)
Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av 2019 publisere en Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer.
Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) er på mange måter en beredskapslov i seg selv da den legger føringer for å hindre og motvirke smittsom sykdom ved utbrudd i tillegg til at den bygger på forebyggelse i normalsituasjonen. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste. Det er kommunelegen som skal utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet.
Det regionale helseforetaket skal likeledes utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.
Det er gitt en rekke forskrifter i medhold av smittevernloven bl.a. om meldings - og varslingsplikt om smittsomme sykdommer som er et viktig element i beredskapen.
Informasjon fra myndighetene
Kriseinfo.no er en nettportal som formidler viktig informasjon fra myndighetene til befolkning før, under og etter kriser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) drifter nettportalen.
Krisestøtteverktøyet CIM
CIM (Crisis incident management) er et norskutviklet enhetlig krisestøtteverktøy for offentlige etater. Beredskap i CIM
CIM er et webbasert verktøy som ikke krever installasjoner lokalt. Verktøyet skal:
- understøtte ledelse og stab under en krise
- intern varsling, mobilisering og møteinnkalling
- være et felles system for loggføring og rapportering
- gi enkel tilgang til beredskapsplaner/tiltakskort
- brukes til trening og øvelser
- fungere som daglig medielogg for kommunikasjonsavdelingen
Utenriksdepartementet tok i bruk CIM i 2006. Siden har alle departementer og en rekke offentlige etater tatt i bruk ulike typer av CIM. For helsesektoren finnes:
- DSB-CIM som ble utviklet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2006 og har siden blitt tatt i bruk av DSBs hovedkontor, fylkesmenn, Sysselmannen på Svalbard, Sivilforsvaret og de fleste kommuner. Alle kommuner er blitt tilbudt DSB-CIM gratis fra DSB. Fylkesmannen har hovedansvaret for implementering og oppfølging av CIM i kommunene.
- HelseCIM som ble bestilt av Helsedirektoratet i 2011 og er siden også tatt i bruk av Folkehelseinstituttet, regionale helseforetak og helseforetak.
Aktører innen smittevernberedskapen i Norge
Kommunene
Kommunene skal yte primærhelsetjenester og sosialtjenester til dem som oppholder seg i kommunen. Ansvaret gjelder også i en krisesituasjon. For å sikre at kommunene er i stand til dette, har de iht. lov om helsemessig og sosial beredskap og smittevernloven plikt til å utarbeide beredskapsplaner. Beredskapsplanleggingen på helse-, omsorgs- og sosialområdene skal være samordnet med kommunenes øvrige beredskapsplaner og med planleggingen i helseforetakene, bl.a. i forhold til behovet for å øke evnen til å motta pasienter i en situasjon hvor sykehus må frigjøre kapasitet til å behandle nye pasienter. Planleggingen skal også ta høyde for beredskapsoppgavene knyttet til miljørettet helsevern, og samarbeid med Helsedirektoratet, Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, brannvernet og forurensningsmyndighetene.
Kommunale vannverk har planplikt etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Mattilsynets distriktskontorer fører tilsyn etter drikkevannsforskriften med at vannverkene etterkommer kravene. Planen skal være samordnet med andre deler av kommunens beredskapsplanlegging.
I smittevernloven er kommunene gitt fullmakter til å fatte vedtak for å begrense utbrudd av smittsomme sykdommer, herunder stenging av virksomheter og forbud mot møter. Kommunelegen er medisinskfaglig rådgiver for kommunen i saker om helse- og sosialberedskap og er fagansvarlig for arbeidet for å forebygge og håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer. Kommunelegen er også ansvarlig for å oppklare og håndtere utbrudd av mat- og vannbårne sykdommer i samarbeid med Mattilsynet. Mattilsynets distriktskontorer plikter å bistå kommunelegen i arbeidet og distriktskontorene har også et selvstendig ansvar for dette overfor virksomheter etter matloven.
Kommunene har et bredt spekter av ansvarsområder og må legge beredskapsplaner for å kunne videreføre funksjonene også i en krisesituasjon. Hvis en krisesituasjon oppstår, trer kommunens kriseledelse sammen for å samordne krisehåndteringen. Kriseledelsen består av ordfører, rådmann og ulike ledere eller nøkkelpersoner fra berørte fagområder i kommunen, herunder kommunelegen. Flere kommuner har også etablert et kommunalt beredskapsråd under ledelse av ordføreren, der lokale statlige aktører (f.eks. Heimevernet, Sivilforsvaret, lensmann, prest) og frivillige organisasjoner deltar.
Smittevernplaner
Kommuner er pålagt å ha en plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak. Smittevernplanen skal være en integrert del av den totale beredskapen i helse- og sosialtjenestene, og skal dekke ulike konsekvenser for samfunnet ved utbrudd av smittsom sykdom, for eksempel pandemisk influensa. Den skal omtale tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført til andre. Smittevernberedskap fordrer planlegging for ekstraordinære situasjoner. Hvor omfattende planene skal være, må baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse).
Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha et tuberkulose-kontrollprogram som skal utgjøre en del av de smittevernplaner kommunen og det regionale helseforetaket er pålagt å ha.
Kommuner med nasjonale beredskapsoppgaver
Plikten til å yte helse- og sosialtjenester omfatter også virksomhetene ved internasjonale grenseoverganger, havner og lufthavner. Dette representerer en tilleggsutfordring i en beredskapssituasjon, for eksempel behovet for å organisere forsvarlig mottak av et høyt antall passasjerer eller pasienter og andre utfordringer ved en pandemi eller andre alvorlige hendelser. Helsedirektoratet har, som følge av krav stilt i det internasjonale helsereglementet IHR, utpekt Ullensaker, Bergen, Oslo og Tromsø kommuner som ansvarlig for særskilte beredskaps-forberedelser ved internasjonale flyplasser og havner. Formålet er å forebygge og motvirke internasjonal spredning av smittsom sykdom og sikre en internasjonal koordinert oppfølging. I tillegg skal kommunene være forberedt på å ta i mot nordmenn som har vært utsatt for uønskete hendelser i utlandet, for eksempel evakuering fra krise- og katastrofeområder. De utpekte kommunene skal sørge for at havner og flyplasser har tilgang på lokaler, personale og utstyr som er nødvendig for kontroll av passasjerer, bagasje, last, containere, transportmidler, humant biologisk materiale, postsendinger og varer, inkludert dyr og planter. Målet er å forebygge spredning av en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse og bidra til å hindre unødige og strenge grensehindringer ved smittsomme sykdommer.
Fylkesmannen
Fylkesmannen har koordineringsansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Fylkesmannen skal føre tilsyn med og gi råd og veilede i aktuelle beredskapsspørsmål. Bistand til kommunene står sentralt i arbeidet. Samordning av ekstra ressurser til kommunene er en sentral oppgave for fylkesmannen i en krisesituasjon.
Etter smittevernloven § 7-4 skal Fylkesmannen sammen med Helsetilsynet i fylket ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og holde Helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket. Fylkesmannen er Helsedirektoratets regionale ledd ved iverksetting av tiltak etter smittevernloven og forvaltningen av dette regelverket.
Regionale helseforetak og helseforetak
De regionale helseforetakene er ansvarlige for å sørge for at spesialisthelsetjenester tilbys til befolkningen innenfor sitt område. Tjenestene ytes gjennom helseforetakene og avtaler med private aktører. For å kunne tilby helsetjenester også under krisesituasjoner i fred og i krig, har regionale helseforetak og sykehus etter lov om helsemessig og sosial beredskap plikt til å utarbeide beredskapsplaner for de helsetjenestene de er ansvarlige for. Helseforetak er ansvarlige for operativ krisehåndtering innenfor sitt område. Hvis ressursene ved sykehuset/helseforetak ikke er tilstrekkelige, kan flere ressurser rekvireres fra egen region og andre regioner.
Som kommunene er også det regionale helseforetaket pålagt å ha en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.
Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for beredskapsplanlegging og krisehåndtering i helse- og sosialsektoren. I tillegg til ansvaret for de interne beredskapsforberedelsene, innebærer dette også ansvar for at beredskapsarbeidet i departementet og i underliggende virksomheter er samordnet. Departementsråden møter fast i Regjeringens kriseråd. I krisesituasjoner der Helse- og omsorgsdepartementet er lederdepartement, er departementet også ansvarlig for medieovervåkning, pressekonferanser, innkalling og ledelse i Regjeringens kriseråd og utarbeidelse av felles situasjonsrapporter. Departementet har ansvar for utarbeidelse av nasjonale beredskapsplaner for ulike smittsomme sykdommer, for eksempel pandemisk influensa.
- Helseberedskap (Helse- og omsorgsdepartementet)
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet skal i all beredskapsvirksomhet bidra til å sikre at samhandlingsbehovet blir ivaretatt, både i beredskapsplanlegging og i en krisesituasjon. Helsedirektoratet skal, etter delegasjon fra departementet, forestå overordnet koordinering av helse- og sosialsektorens innsats og om nødvendig iverksette tiltak når en krisesituasjon truer eller har inntruffet. Når funksjonen er etablert, skal direktoratet også holde fylkesmennene oppdatert om situasjonen.
- Samfunnssikkerhet, helseberedskap og krisehåndtering (Helsedirektoratet)
I en krisesituasjon hvor det må iverksettes tiltak for å hindre utbrudd og spredning av smittsomme sykdommer, skjer direktoratets krisehåndtering i nært samarbeid med Folkehelseinstituttet. I situasjoner der smittsomme sykdommer spres eller det er fare for spredning gjennom matvarer eller dyr, skjer krisehåndteringen i nært samarbeid også med Mattilsynet.
Helsedirektoratet koordinerer forsyningssikkerheten på legemiddelområdet i samarbeid med Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet og regionale helseforetak. Direktoratet leder Pandemi- og epidemikomitéen som er et rådgivende organ for Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet og er sammensatt av personer med høy kompetanse på smittevernberedskap, influensa, pandemisk influensa, epidemier forårsaket av andre agens og generell beredskap. Direktoratet leder også Helseberedskapsrådet, et samarbeidsorgan mellom helsesektoren og Forsvaret for å samordne beredskapstiltak på de to sektorene.
Ulike etater, bl.a. Legemiddelverket, Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF skal bistå Helsedirektoratet med faglige råd ved beredskap og kriser.
Folkehelseinstituttet
Sentrale oppgaver innen beredskap er overvåking, herunder mottak av meldinger og varsler, smitteoppsporing, vaksineberedskap, rådgivning, informasjon og forskning. Instituttet er nasjonal faginstans for smittevernberedskap og hendelser der biologiske midler må håndteres. Instituttet har analysekapasitet innenfor disse områdene og på kjemikalieberedskap. Instituttet har følgende beredskapsoppgaver:
- smittevernfaglig rådgiver når en krisesituasjon har oppstått
- sekretariat for Pandemi- og epidemikomitéen
- feltepidemiologisk gruppe som kan bistå kommuner og sykehus ved etterforskning av utbrudd av smittsomme sykdommer uansett om de skyldes uhell, overlagt spredning eller har naturlig årsak. Gruppen kan også gi assistanse utenlands etter anmodning fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU.
- nasjonalt beredskapslaboratorium som tilfredsstiller kravene til sikkerhet ved håndtering av bakterier og virus av fareklasse 3, og instituttet koordinerer mikrobiologisk beredskap blant medisinsk mikrobiologiske laboratorier i landet. Beredskapslaboratoriet vil bl.a. etablere stammebanker, utarbeide og teste ut prosedyrer, delta i kvalitetssikringssystemer og bistå de mikrobiologiske sykehuslaboratoriene som har primæransvar for pasientprøver. Instituttet koordinerer den mikrobiologiske beredskapen gjennom Nasjonal mikrobiologisk beredskapskomité som ble opprettet i 2006. Instituttet har en avtale med P4-laboratoriet ved Folkhälsomyndigheten i Stockholm om å få utført analyser som krever et høyere sikkerhetsnivå, for eksempel undersøkelse for koppevirus.
- ansvar for nasjonal vaksineforsyning og holde et beredskapslager av vaksiner og andre særskilte legemidler som immunglobuliner og sera.
- ansvarlig for meldings- og varslingssystemet for smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner i Norge, se Varsling om smittsomme sykdommer .
- kontinuerlig overvåkning av mikrobekarakteristika hos tarmpatogene bakterier for deteksjon av utbrudd
- ansvarlig for utbruddsvarslingssystemet VESUV, se Utbrudd av smittsomme sykdommer
- deltar i EUs meldingssystem for varsling av utbrudd av smittsomme sykdommer (EWRS), ECDCs varslings- og kommunikasjonsplattform (EPIS) og er nasjonalt kontaktpunkt for varsling overfor WHO gjennom det internasjonale helsereglementet IHR.
- Giftinformasjonen er en avdeling ved Folkehelseinstituttet og er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare.
Folkehelseinstituttet har døgnåpne beredskapstelefoner innen smittevernet:
- Smittevernvakt (tlf. 21076348) hvor helsepersonell kan få smittevernrådgivning og hvor helsepersonell skal varsle om tilfeller av enkeltsykdommer, utbrudd og andre smittevernsituasjoner etter MSIS-forskriften og det internasjonale helsereglementet.
- Beredskapsvakt medisinsk mikrobiologi (tlf. 95214993) skal først og fremst benyttes av de øvrige mikrobiologiske laboratorier og politiet. Kommune- og spesialisthelsetjenesten skal primært kontakte sitt lokale laboratorium.
- Nasjonal vannvakt (tlf. 21078888). er en døgnbemannet rådgivingstelefon for vannverk ved krisehendelser. Vannvakta tilbyr faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser.
-
Giftinformasjonen (tlf. 22591300)
er en døgnbemannet tjeneste for både publikum og helsepersonell som girråd ved forgiftninger og forgiftningsfare.
Helsetilsynet
Helsetilsynet i fylket fører tilsyn med helsetjenesten, bl.a. at helseforetak, kommuner, og andre tjenesteytere oppfyller lovpålagte krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid. Hvis virksomheter innen helsetjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette på forholdene. Under en krise hvor Helsedirektoratet er delegert det overordnede koordineringsansvaret for krisehåndteringen nasjonalt, holdes Statens helsetilsyn orientert om utviklingen gjennom varselet som direktoratet sender fylkesmennene og situasjonsrapportene som utarbeides av direktoratet.
Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (CBRNe-senteret)
Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin (tidligere Nasjonalt kompetansesenter for NBC-medisin) er en del av Akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål og er i nasjonalt beredskapsarbeid underlagt Helsedirektoratet, Avd. beredskap. Senteret ble etablert i 2003. Den nasjonale behandlingstjenesten er etablert for å ivareta forebygging og håndtering av uhell/hendelser knyttet til farlige kjemiske stoffer (Chemical), biologiske agens (Biological), radioaktiv stråling (Radiation), kjernefysisk stråling (Nuclear) og deres helseskadelige effekter. Eksponering for CBRN-agens kan skje som følge av ulykker (inkludert eksplosjoner, e - explosives), uhell (f.eks. i laboratorium) eller villet spredning (terroranslag) og krever ekstraordinær beredskap og kompetanse for at nødvendig helsehjelp skal kunne ytes og for at innsatspersonell og befolkningen for øvrig skal kunne beskyttes mot skade. Dette inkluderer diagnostikk, agensdeteksjon, skadestedshåndtering og dekontaminering. Tjenesten er tillagt akuttberedskap og har tilbud om akuttbehandling av pasienter som har vært utsatt for særlig farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer som kan gi opphav til høyrisikosmittesykdom. Tjenesten samarbeider med Giftinformasjonen, Strålevernet og Folkehelseinstituttet og skal gi faglige råd til helsetjenesten, helsepersonell, nødetater og sentral helse- og beredskapsmyndigheter. CBRNe-senteret har følgende hovedoppgaver:
- Nasjonal behandlingstjeneste for pasienter som er eksponert for CBRNE-stoffer.
- Kompetanseheving innen diagnostikk og pasienthåndtering på fagområdet CBRNE for helsetjenesten og samarbeidende etater (nødetater, politi og andre fagmyndigheter).
- Nasjonale oppgaver innen materiellberedskap og koordinering av nasjonalt medisinsk utrykningsteam for høyrisikosmittepasienter.
- Forskning innen fagområdet CBRNE-medisin og CBRNE-beredskap.
- Rådgiving for helsetjenesten, samarbeidende etater og myndighetene på fagområdet CRBNE. Denne rådgivningsfunksjonen er formalisert og tilgjengelig hele døgnet.
Senteret kan kontaktes per tlf. 22119101. Ved akuttsituasjoner formidler Medisinsk intensivavdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål (tlf. 22119124) kontakt til CBRNe-senteret.
- Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin
- Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade (pdf)
- Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap 2016–2020
Mattilsynet
Mattilsynet har både direktorats- og tilsynsoppgaver som dekker hele verdikjeden fra hav, fjord og jord til bord, herunder drikkevann. Etaten koordinerer bekjempelse av smittsomme dyresykdommer, deriblant sykdommer som kan smitte til mennesker (zoonoser). Mattilsynet fører også tilsyn med at vannverkene har beredskapsplaner etter drikkvannsforskriften. Det er også Mattilsynets ansvar å føre tilsyn med plante- og fiskehelse samt etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Ved oppklaring av utbrudd av matbåren smitte samarbeider Mattilsynet tett med Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og NMBU Veterinærhøyskolen. Mattilsynet kan ved behov be om bistand fra politi, tollvesen, kystvakt og kommuner. Mattilsynets beredskapsvakt sikrer at det opprettholdes en forsvarlig beredskap også utenom ordinær arbeidstid for å forebygge, begrense eller håndtere ekstraordinære situasjoner mv.
- Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen (Mattilsynet, 2017)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
DSB ble opprettet i 2003 da det avløste og overtok oppgaver fra Direktoratet for sivilt beredskap som ble opprettet i 1970. DSBs arbeid retter seg i all hovedsak mot planlegging og beredskap i forhold til offentlig myndighetsutøvelse og ansvar, både på kommunalt, regionalt og sentralt nivå. DSB skal være pådriver og tilrettelegger for økt samfunnssikkerhet og beredskap gjennom metodeutvikling, faglig veiledning og rådgivning. Direktoratet er faglig og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og skal bistå departementet med den overordnede samordningen av samfunnssikkerhet. DB drifter nettportalen Kriseinfo.no som samler kriseinformasjon fra norske myndigheter.
- Risiko, sårbarhet og beredskap (DSB)
- Beredskap mot masseødeleggelsesmidler (DSB, 2007)
Justis- og beredskapsdepartementet
Justisdepartementet har samordningsansvar for samfunnets sivile sikkerhet og ansvar for tilsynsarbeid gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og hovedredningssentralene. Fra 2012 skiftet departementet navn fra Justis- og politidepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet for å synliggjøre departementets ansvar for å følge opp at andre departementer og offentlige virksomheter er bevisste på og følger opp sitt beredskapsansvar.
Andre instanser
I henhold til smittevernloven og folkehelseloven plikter ansatte ved politiet, tollvesenet, havner, flyplasser, Mattilsynet, Forsvaret, Kystvakten, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap å ha særlig oppmerksomhet rettet mot helsetrusler som kan utgjøre en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse. De plikter å bistå med gjennomføring og overholdelse av bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven.
Global helseberedskapssamarbeid
Norge samarbeider med ulike internasjonale organisasjoner i den globale helseberedskap, inkludert deltagelse i varslingssystemer. Varselsordningene innebærer at norske helsemyndigheter mottar varsel ved ulykker, kriser eller utbrudd av smittsomme sykdommer i utlandet og plikter å utstede varsel gjennom disse systemene dersom tilsvarende skulle oppstå i Norge.
- Verdens helseorganisasjon (WHO)
- EUs senter for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer (ECDC)
- EUs helse- og sikkerhetskomite (Health Security Committee, HSC)
- Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE)
- Verdens plantehelseorganisasjon (IPPC)
- EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA)
- Den globale sikkerhetsagendaen (GHSA)
- EUs varslingssystem for atomulykker (ECURIE)
- Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA)
- NATO Joint Health, Agriculture and Food Group (JHAFG)
WHOs internasjonale helsereglement (IHR) gir retningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, som pandemier, kjemikaliehendelser og atomulykker. Norge har gjennomført reglementet i norsk rett. Folkehelseinstituttet er nasjonalt IHR-kontaktpunkt i Norge. I tillegg deltar Folkehelseinstituttet i EU-kommisjonens varslingssystem for hendelser EWRS og ECDCs varslings- og kommunikasjonsplattform Epidemic Intelligence Information System (EPIS).
Mattilsynet deltar i EUs varslingssystem RASFF. Her varsles funn om helsefarlige matvarer og andre produkter fra nasjonalt nivå til EU-kommisjonen, som videreformidler varselet til øvrige EU/EØS-land. Dette gjelder også for WHO/FAOs varslingsordning for alvorlige hendelser innen mattrygghet (INFOSAN EMERGENCY). Mattilsynet deltar også i EUs og Verdens dyrehelseorganisasjons (OIE) varslingsordning ved utbrudd av alvorlig smittsomme dyresykdommer, deriblant slike som kan smitte til mennesker (zoonoser). Det er i tillegg etablert en uformell varslingsordning mellom nordiske veterinærmyndigheter.
Norge deltar også i den nordisk helseberedskapsavtalen av 2002 som omfatter gjensidig informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer. I tillegg inngikk Norge, Danmark, Island og Finland i 2016 et samarbeid om vaksineberedskap. Samarbeidet skal styrke beredskapsarbeidet ved at vaksiner som det er sjelden bruk for eller det blir mangel av kan deles mellom landene.
Norsk beredskap ved hendelser i utlandet
Når norske interesser i utlandet er rammet skal Helsemyndighetene gi helsefaglige råd til Utenriksdepartementet og Kriserådet, og ivareta koordinering av nødvendig helseinnsats. Ved hendelser eller trusselsituasjoner som kan ramme nordmenn eller norske interesser i utlandet, kan UD opprette en utrykningsenhet, Utenriksdepartementets utrykningsenhet (URE), for å forsterke utenriksstasjonenes krisehåndteringsevne. Enheten skal hjelpe utenriksstasjonen til å ivareta sine oppgaver overfor egne borgere. URE består av personell fra UD, politiet og helsetjenesten. Helsetjenesten bemanner URE i første omgang med to personer: en fra den sentrale helseforvaltningen og en lege, som skal kartlegge hjelpebehovet og mulighet for bistand. Helsemyndighetene kan også bidra med egne helseteam, hjemtransport i samarbeid med Forsvaret, og mottak hjemme av skadde og berørte.
- Rutiner og prosedyrer for etablering og utsendelse av helseteam til innsats ved kriser i utlandet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008)
Emergency Medical Team (EMT) er et samarbeid mellom DSB og Helsedirektoratet. DSB skal forvalte ordningen og ha den operasjonelle ledelsen ved innsatser på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Teamet på totalt 20 personer, består av leger, sykepleiere, ambulansepersonell og logistikkpersonell. Norges EMT har en kapasitet på 100 pasienter i døgnet, og forutsatt at vann og drivstoff er tilgjengelig, er teamet selvforsynt i seks uker. Senest 48 timer etter varsling, skal lettfeltsykehuset være reist og i drift, uansett hvilket land i verden som trenger hjelp. Norges EMT er det første teamet i verden som også er utstyrt for å kunne operere i kalde og arktiske klimaer. Selv om teamet først og fremst får oppdrag i utlandet, kan teamet også mobiliseres dersom en katastrofe rammer Norge.