Personlig verneutstyr
Sist endret
Kapittelet beskriver anbefalinger for bruk av personlig verneutstyr (PVU) i helse- og omsorgstjenesten, inkludert ulike typer verneutstyr og indikasjoner for bruk. PVU eller beskyttelsesutstyr er et viktig smitteforebyggende tiltak i helse- og omsorgstjenesten. For å ha ønsket effekt må rett utstyr benyttes på riktig måte og til rett tid.
Kapittelet beskriver anbefalinger for bruk av personlig verneutstyr (PVU) i helse- og omsorgstjenesten, ulike typer verneutstyr og indikasjoner for bruk. PVU eller beskyttelsesutstyr er et viktig smitteforebyggende tiltak i helse- og omsorgstjenesten. For å ha ønsket effekt må rett utstyr benyttes på riktig måte og til rett tid.
Kapittelet omhandler kun bruk av PVU som beskyttelse for ansatte i helsetjenesten i henhold til de basale smittevernrutinene.
Oppsummering av anbefalinger for bruk av personlig verneutstyr
- Beslutningen om å bruke PVU må være basert på en risikovurdering i den enkelte situasjon med pasient, pasientens omgivelser (pasientsonen) eller helsetjenesteområdet.
- Hansker anbefales ved direkte kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud, forurensede gjenstander, utstyr og overflater, samt når helsepersonell har sår eller eksem på hendene. Hansker anbefales også ved håndtering av skadelige legemidler og kjemikalier.
- Beskyttelsesfrakk/forkle anbefales ved fare for sprut og søl på arbeidstøy, samt under stell for å beskytte arbeidstøyet.
- Munnbind anbefales ved kontakt med pasienter med luftveissymptomer, ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker eller kontaminerte væsker, samt som kontrolltiltak ved luftveissymptomer eller restsymptomer hos ansatte eller besøkende.
- Øyebeskyttelse anbefales ved fare for sprut med kroppsvæsker, ved kontakt med pasienter med luftveissymptomer.
Kapittelet omhandler kun bruk av PVU som beskyttelse for ansatte i helsetjenesten i henhold til de basale smittevernrutinene.
- Ved kjent eller mistenkt smitte med isoleringskrevende diagnoser bør det i tillegg benyttes verneutstyr i henhold til anbefalinger som beskrevet i Isoleringsveilederen og i lokale prosedyrer.
- I Håndbok for virale hemoragiske febersykdommer (VHF-håndboka) er det et eget kapittel om Bruk av personlig verneutstyr - FHI som omtaler bruken i slike spesielle situasjoner
- PVU som er anbefalt under operasjon er beskrevet i Håndbok om forebygging av infeksjoner i operasjonsområdet, i kapittelet Personalet - FHI
Formål og risikovurdering
Formål med personlig verneutstyr
Formålet til personlig verneutstyr, PVU, er å verne arbeidstaker mot en eller flere farer (i denne sammenheng, smittestoffer1. PVU benyttes primært for å beskytte eller verne den som har på seg verneutstyret i situasjoner hvor det er økt risiko for å komme i kontakt med smittestoff, enten via kroppsvæsker eller kontaminerte gjenstander eller væsker. PVU fungerer som en barriere mellom det smittsomme materialet og den ansattes hud, slimhinner (øye, nese, munn) og arbeidsantrekk.
Ifølge arbeidsmiljølovgivningen med tilhørende forskrifter skal helsepersonell bruke PVU når risiko ikke kan fjernes eller reduseres tilstrekkelig gjennom tekniske løsninger eller organisatoriske tiltak. Når PVU brukes riktig og i kombinasjon med andre basale smittevernrutiner som for eksempel håndhygiene, reduseres risikoen for overføring av smittestoffer fra en person til en annen. Bruk av PVU inkluderer riktig oppbevaring, risikobasert bruk, riktig på- og avkledning samt korrekt håndtering av brukt utstyr.
PVU kan benyttes som beskyttelse ved håndtering av kjemikalier, som en barriere for å redusere risikoen for at den som har på seg utstyret overfører smitte til andre, eksempelvis ved egne luftveissymptomer eller under aseptiske prosedyrer og operasjoner.
Risikovurdering
Beslutningen om å bruke PVU må være basert på en vurdering av risikonivået i enhver situasjon med en pasient, pasientomgivelser eller i helsetjenesteområdet2. Ansatte må ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å gjenkjenne en risikosituasjon, samt vurdere og iverksette passende tiltak for å begrense risikoen for overføring av potensielle sykdomsfremkallende mikroorganismer til seg selv, andre ansatte, pasienter og miljøet.
Eksempler på faktorer som bør inngå i risikovurderingen:
- forventet eksponering for smittestoff via kroppsvæsker eller forurensede gjenstander/væsker
- pasientens symptomer (kjent eller mistenkt smitte)
- type pasientkontakt
- lengde på aktiviteten eller kontakten
Unngå unødvendig bruk av PVU. Eksempler* på når det normalt ikke er behov for PVU:
- samtaler og informasjon til pasienter
- måling av vitale tegn
- utdeling av medisiner
- kortvarig kontakt i stell uten kroppsvæsker
- transport av pasienter
- sosial omgang med pasienter (f.eks. under måltider på sykehjem)
*Listen er ikke uttømmende.
Ulike typer personlig verneutstyr
Under beskrives de generelle anbefalingene for bruk, samt krav til ulike typer verneutstyr som del av de basale smittevernrutinene. Bruk av PVU ved mistenkt eller kjent smitte omtales i Isoleringsveilederen.
Hansker
Bruk av hansker omtales i Håndbok for håndhygiene, hansker (oppdatert april 2026). For mer informasjon om bruk, krav osv., henvises det dit.
Kort oppsummert om bruk av hansker:
Hansker beskytter hendene mot forurensing med kroppsvæsker og annet infeksiøst materiale. Dette bidrar til at mengden smittestoff på hendene reduseres og lettere kan fjernes med håndhygiene. Det er en felles oppfattelse om at hansker, benyttet på rett måte og til rett tid, er et viktig smitteforebyggende tiltak.
Bruk av hansker reduserer ikke behov for håndhygiene, men er et supplement. Indikasjonene for håndhygiene er gjeldende, uavhengig av om hansker benyttes eller ikke.
Hansker anbefales etter følgende indikasjoner:
- Når det er forventet direkte kontakt med kroppsvæsker (sekreter, ekskreter og blod), slimhinner, ikke-intakt hud eller annet mulig infeksiøst materiale.
- Ved håndtering av synlig eller mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater i omgivelsene.
- Ved kjent eller mistenkt smittestoff der håndhygiene ikke har tilstrekkelig effekt (f.eks. skabb og c.diff)
- Når helsepersonell har eksem eller sår på hendene*.
- Ved risiko for kontakt med skadelige medikamenter eller kjemikalier.
*Når helsepersonell har eksem eller sår på hendene, bør det gjøres individuell vurdering i samråd med leder/lege om deltagelse i pasientnært arbeid, og i hvilke situasjoner hansker eventuelt bør benyttes.
Beskyttelsesfrakk og -forkle
Tekstiler, inkludert arbeidsantrekk, kan bli kontaminert ved kontakt med pasienter, inventar og utstyr. Mange mikroorganismer overlever i lenger tid også på tørre tekstiler, og uniformer kan dermed utgjøre et reservoar for mikroorganismer 3-8. Beskyttelsesfrakk eller -forkle beskytter ansatte mot kontakt med smittestoff, og reduserer risiko for smitteoverføring fra en pasient til en annen via kontaminert arbeidstøy.
Risiko for overføring til arbeidstøyet øker ved kontakt med fuktige flater, lengden på kontakten og ved kontakt med invasivt utstyr 3,8. Mageregion, inkludert lommene er områder på arbeidsantrekket som oftest kommer i kontakt med pasienter og utstyr, og som derfor er spesielt utsatt for å bli forurenset.
Frakk er generelt å foretrekke, fordi den dekker arbeidstøyet. I situasjoner hvor det i liten grad er fysisk kontakt med pasienten og det forventes begrenset kontaminering av arbeidstøyet, kan beskyttelsesforkle være tilstrekkelig. For eksempel ved stell av mindre sår, bistand til pasienter som i hovedsak steller seg selv og ved sengeredning.
Bruk av smittefrakk ved mistenkt eller kjent smitte omtales i Isoleringsveilederen.
Beskyttelsesfrakk anbefales i følgende situasjoner:
- Ved fare for sprut eller søl av kroppsvæsker.
- Dersom det er risiko for store mengder sprut eller søl bør man benytte væskebestandig beskyttelsesfrakk eller beskyttelsesfrakk med plastforkle utenpå.
- I langvarig eller omfattende kontakt med pasienten og/eller pasientens omgivelser, eksempelvis ved stell i seng.
Hvordan kle beskyttelsesfrakk/-forkle på og av
- Utfør håndhygiene før du tar på beskyttelsesutstyr. Fest frakk/-forkle tett til arbeidstøyet med de medfølgende festeanordningene. Evt. knytinger festes bak for å sikre at hender ikke blir kontaminert ved avkledning.
- Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet. Dersom arbeidstøyet er blitt fuktig, skiftes også denne.
- Frakken/forkle tas av med rolig bevegelser og på en slik måte at yttersiden ikke berøres. Engangsfrakk/forkle kastes, flergangsfrakk håndteres etter lokale rutiner.
- Utfør håndhygiene.
Flergangs beskyttelsesfrakk brukes til bare én pasient (pasientbundet). Frakken bør kun benyttes en vakt, av en og samme ansatt, og byttes ut hvis den blir synlig tilsølt.
Krav til beskyttelsesfrakk og -forkle.
Beskyttelsesfrakk er ikke definert som verneutstyr, kun som medisinsk utstyr.
Standarder som legger føringer for beskyttelsesfrakker i helsetjenesten, er:
- NS3344:2025 Stellefrakk tørre stell
- NS 3343:1996 Stellefrakk av polyester/bomull
Munnbind
Munn og nese er viktige inngangsporter for smitte9-10. Selv om medisinske munnbind primært er tiltenkt for å begrense overføringen av smittestoffer fra personale til pasienter under kirurgi og i andre medisinske prosedyrer der det stilles lignende krav, gir munnbind også god beskyttelse for den som bærer munnbindet9.
For å oppnå effekt er det avgjørende at munnbindet er festet slik at det er minst mulig lekkasje rundt kantene, og at det sitter godt festet over neseryggen og under haken11.
Munnbind med knytebånd og nesebøyle anbefales til bruk i helsetjenesten, fordi det sitter tettere og kan tilpasses bedre10. Munnbind med strikk har dårligere passform og glir oftere ut av posisjon slik at munnbindet må berøres under bruk for å få det tilbake i posisjon. Erfaringer fra koronapandemien viste også at strikkene kan lage belastningsskader på ører ved langvarig bruk.
Munnbind anbefales i følgende situasjoner:
- Ved kontakt < 2 meter med pasienter med luftveissymptomer.
- Ved fare for sprut av kroppsvæsker eller andre kontaminerte væsker som kan nå slimhinnene i munn og nese.
- Som kildekontroll for ansatte med lette luftveissymptomer eller restsymptomer fra luftveiene.
- Som kildekontroll for pasienter og besøkende med luftveissymptomer som oppholder seg i fellesområder, venterom eller lignende (når almenntilstanden tillater det).
Hvordan ta munnbind på og av?
- Utfør håndhygiene før du tar på munnbindet.
- Knyt øverste festebånd først.
- Øvre snor plasseres over øret, nedre under øret og knytes bak nakken.
- Unngå at øvre og nedre festebånd krysser hverandre, det skaper en åpning mellom munnbindet og kinnet.
- Klem nesebøylen godt over neseryggen.
- Dra munnbindet godt ned under haken.
- Kontroller at kantene ligger tett mot huden.
- Utfør håndhygiene før munnbindet tas av for å redusere risikoen for kontamineringen opp mot ansiktet.
- Knytebånd og strikker er sjeldent kontaminert og kan tas på med rene hender uten hansker.
- Når flere typer verneutstyr benyttes sammen, tas munnbind av til sist.
- Munnbind er engangsutstyr og kastes etter bruk.
- Utfør håndhygiene når alt verneutstyret er tatt av.
Utsiden av munnbindet kan bli forurenset med infeksiøst materiale, og bør derfor ikke berøres under bruk. Dersom det er nødvendig å berøre munnbindet for justering under bruk, bør håndhygiene utføres før munnbindet berøres og utføres på ny før aktiviteten gjenopptas.
Blir munnbindet skadet, fuktig eller synlig forurenset bør det byttes før prosedyren fortsetter.
Bruk av åndedrettsvern inngår ikke som del av basale smittevernrutiner, og omtales i Isoleringsveilederen og i artikkelen om aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene. Du finner også mer informasjon på arbeidstilsynets sider om Åndedrettsvern.
Krav til munnbind
Munnbind er ikke kategorisert som verneutstyr, men som medisinsk utstyr. Medisinske munnbind kan ha ulik oppbygging og finners i tre typer, I, II og IIR. Type II og IIR er ment til bruk for helsepersonell. Type IIR har et lag som beskytter mot sprut.
Munnbind til bruk i helsetjenesten skal være CE-merket og dokumentert testet i henhold til
- NS:EN 14683:2025. Medical face masks - Requirements and test methods
- ISO 22609:2004. Clothing for protection against infectious agents — Medical face masks — Test method for resistance against penetration by synthetic blood (fixed volume, horizontally projected).
Beskyttelsesbriller og visir
Øyets betydning som inngangsport ved smitteoverføring er fortsatt noe uavklart12. Det er begrenset kunnskap om infeksiøs dose for ulike agens i ulike kroppsvæsker ved smitte via øyet, og betydningen av dråpestørrelse på smitterisiko. Øynene bør beskyttes mot sprut fra alle typer kroppsvæsker og andre kontaminerte væsker13.
En studie frakoronapandemien tyder på at selvkontaminering (hånd-til-øye) har en rolle i smitte overføring via øyeslimhinnen14. Andre studer peker på at øyet kan være en inngangsport for blant annet luftveisagens som adenovirus, RSV og influensavirus15, og det finnes også svake til moderate bevis for overføring av blodbårne virus via sprut av blod til øyne16.
Øyebeskyttelse anbefales i følgende situasjoner:
- Ved aktiviteter hvor det er fare for sprut mot øynene med kroppsvæsker eller andre kontaminerte væsker.
- Ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveien (AGP).
Ved kjent smitte i luftveiene vurderes øyebeskyttelse i tråd med anbefalingene i Isoleringsveilederen.
For å gi god beskyttelse og kunne brukes over tid bør produktene være enkle å tilpasse og ha et design som både gir tilstrekkelig utsyn og sidebeskyttelse. Produktene bør kunne passe over synskorrigerende briller og være kompatibelt med annet verneutstyr som bæres samtidig, uten at beskyttelsesnivået reduseres.
Når beskyttelsesbriller velges anbefales det at de sitter tett rundt øyet på alle kanter slik at sprut og søl ikke når inn til øyeslimhinnen. Når visir velges bør det av samme grunn ha en form som gjør at det dekker godt ut på siden. Heldekkende visir (til haken) kan være å foretrekke da det gir beskyttelse til hele ansiktet.
Visir er best egnet til bruk i situasjoner hvor det er forventet sprut/søl med større dråper og det er begrenset kontakttiden.
Vanlige korrigerende briller anses ikke som tilstrekkelig beskyttelse mot sprut og anbefales derfor ikke brukt alene som øyebeskyttelse.
Hvordan ta på/av øyebeskyttelse
- Øyebeskyttelse tas på med rene hender
- Tilpasse beskyttelsen slik at det sitter tett inntil ansiktet og ikke er i veien for synsfeltet.
- Øyebeskyttelsen kan bli forurenset under bruk, og bør derfor ikke berøres. Dersom det er nødvendig å justere øyebeskyttelsen under bruk, bør håndhygiene utføres før berøring og før aktiviteten/prosedyren gjenopptas.
- Før øyebeskyttelsen tas av, utføres håndhygiene.
- Brillestang og festeanordning er sjelden kontaminert og kan tas på med rene hender uten hansker.
- Er flere verneutstyr benyttet samtidig, bør øyebeskyttelsen tas av nest sist, før evt. munnbind.
- Engangsutstyr kastes direkte etter bruk. Flergangsutstyr rengjøres og dekontamineres etter lokale prosedyrer.
- Håndhygiene utføres etter at øyebeskyttelsen er tatt av.
Øyebeskyttelse byttes i utgangspunktet mellom hver pasient.
Krav til øyebeskyttelse
Øyebeskyttelse til bruk i helse- og omsorgstjenesten defineres som vernebriller og er kategorisert som personlig verneutstyr i henhold til arbeidsmiljølovgivningen (Direktiv 89/391/EEC Arbeidsmiljødirektivet).
Det finnes ikke egne standarder for ansikt-/øyebeskyttelse mot biologiske farer. Standarden for vernebriller/visir er derfor også tilpasset bruk i andre sektorer. Visir og briller skal normalt møte kravene i:
Hette
Risikoen for smittespredning via hår og hodebunn anses som beskjeden, og hette er sjeldent nødvendig utover ved kirurgiske inngrep. Hette kan vurderes for å beskytte håret i situasjoner hvor det er forventet å kunne oppstå større mengder sprut eller søl, eller at håret på andre måter kan komme i direkte kontakt med væsker eller gjenstander potensielt kontaminert med sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Hette er ytterligere beskrevet i Isoleringsveilederen og i artikkelen aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene.
Hette tas på med rene hender, og på en slik måte at alt hår dekkes. Hetten tas av med rene hender og i rolig bevegelser.
Krav til hette
Hette er ikke definert som verneutstyr, kun som medisinsk utstyr. Det finnes ingen egen standard som beskriver hette.
Bruk av personlig verneutstyr for familie og besøkende
Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om bruk av PVU er hensiktsmessig for familiemedlemmer og besøkende.
PVU bør være tilgjengelig for familiemedlemmer eller besøkende som deltar i pasientbehandling eller som av andre årsaker ønsker å beskytte seg mot smittefarlig materiale. De bør instrueres i riktig på- og avkledning før bruk.
For situasjoner med kjent smitte vil de ulike isoleringsregimene i Isoleringsveilederen være aktuelle å sette seg inn i slik at tilpasset of riktig verneutstyr tilbys familie og besøkende.
Arbeidsgivers ansvar
Opplæring og tilgjengelighet
Arbeidsgivere er ansvarlig for at alle ansatte får tilstrekkelig opplæring i korrekt bruk av PVU, og for å etablere rutiner som sørger for god tilgjengelighet og hensiktsmessig plassering av egnet utstyr 2. Opplæringen bør omfatte ulike typer verneutstyr, indikasjoner for bruk, hvordan utstyret tas på og av, kritiske punkter under bruk og håndtering av brukt utstyr. Materiell til undervisning og opplæring vil du finne lenger ned på siden.
PVU bør tilbys i ulike størrelser for å dekke behovet til de ansatte og for å gi tilstrekkelig beskyttelse. Arbeidstakeren plikter på sin side etter Helsepersonelloven17 å etterleve lokale retningslinjer for bruk av personlig verneutstyr.
Oppbevaring
PVU skal, som annet medisinsk utstyr, og i henhold til Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr18 ,lagres i rene omgivelser, og i henhold til utstyrets vedlagte anvisning19.
Avhengig av type kan det være behov for oppbevaring i kontrollerte omgivelser med tanke på faktorer som luftfuktighet, temperatur, eksponering for sollys med mer. Det bør etableres systemer som sikrer at eldst utstyr benyttes først slik at utløpsdatoen overholdes, og at utstyret kontrolleres for eventuelle skader før det tas i bruk. Sett inn standard om lagring av engangsutstyr.
Miljømessige aspekter ved PVU
Bruk av verneutstyr utgjør en stor belastning på miljøet, både med tanke på utvinning av materiell, produksjon, distribusjon og håndtering av brukt utstyr 20,21.
For å redusere miljøutfordringene som følger av PVU, er det viktig at ansatte i helsetjenesten har et bevisst forhold til indikasjonen for bruk. Studier har vist at dette ikke har vært løftet i stor grad tidligere22.
Første steg til en mer bærekraftig helsetjeneste, er å redusere overforbruk og feilbruk. Spesielt ser man et stort overforbruk av hansker både nasjonalt og internationalt 21,23. Som en del av bærekraftstilnærmingen, reviderte FHI sine råd for hansker april 2026 for å sikre en bærekraftig og smittevernsikker tilnærming (Besutningsnotater).
Engangsutstyr har ofte vært anbefalt av smittevernfaglig hensyn. Flere røster fremsnakker nå flergangsutstyr som en nødvendig og fornuftig vei å gå24. Det kan være nyttig med en diskusjon rundt bruk av engangsutstyr versus flergangsutstyr, hvor både smitteforebyggende effekt, kostnader og miljøbelastning ved ulike typer utstyr blir løftet.
Andre tiltak for å redusere miljøavtrykket kan være å velge produkter som er produsert lokalt, eller som fraktes mer miljømessig, samt optimalisering av lagring, distribusjon og avfallshåndtering.
Krav og standarder
Arbeidsmiljøloven2, med tilhørende forskrifter, stiller overordnede krav til at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, og at arbeidsgiver skal beskytte arbeidstaker mot helse‑ og sikkerhetsrisiko. Lovgivningen stiller krav til risikovurdering, valg av riktige vernetiltak og bruk av personlig verneutstyr når andre tiltak ikke er tilstrekkelige24. Videre beskriver den når PVU er nødvendig, arbeidsgivers plikter (anskaffelse, opplæring, vedlikehold) og krav til tilpasning, kombinasjon og kontroll av PVU1.
EU-forordning 2016/42525 definerer personlig verneutstyr som «utstyr som er utformet og produsert for å bæres eller holdes av en person som beskyttelse mot en eller flere risikoer for denne personens helse eller sikkerhet». Kravene som stilles i denne forordningen ivaretas av Forskrift om personlig verneutstyr (PVU)26, som sikrer at personlig verneutstyr holder et høyt sikkerhetsnivå. Forskriften beskriver konstruksjon og utforming av PVU, samsvarsvurdering, teknisk dokumentasjon, CE‑merking og krav til produsenter, importører og distributører.
Utstyr som omsettes som medisinsk utstyr skal som nevnt være CE-merket. CE- merking fungerer som identifikasjon på at produktet oppfyller kravene i regelverket for å kunne omsette utstyret på det europeiske markedet.
Mer informasjon finner du på Arbeidstilsynets sider Personlig verneutstyr (PVU)
På Standard Norsk sine sider Personlig verneutstyr vil du finne mer informasjon om de ulike kravene og standardene som regulerer PVU i Norge.
Materiell til undervisning og opplæring
Det er utarbeidet en rekke materiell, som filmer, presentasjoner og plakater, som er utarbeidet i forbinnelse med markering av verdens håndhygienedag. Disse ligger fritt tilgjengelig til nedlasting og bruk i artikkelen Håndhygiene: Filmer, presentasjoner, quiz og registreringsskjema
Plakater:
Basale smittevernrutiner: Generelt om basale smittevernrutiner - FHI
Hansker: Hvordan ta på og av rene engangshansker - FHI
Munnbind: Korrekt bruk av medisinsk munnbind; Korrekt bruk av tøymunnbind (2 plakater med tegninger) - FHI
Filmer
Film om basale smittevernrutiner kommer.
Presentasjoner
Presentasjoner kommer.