Sengetøy og tekstiler
Oppdatert
Kapittelet beskriver krav til tekstiler til bruk i helsetjenesten, håndtering og oppbevaring av rene tekstiler og håndtering av ulike grupper urene tekstiler.
Tekstiler som benyttes i helsetjenesten kan forurenses med mikroorganismer fra pasientens hud og kroppsvæsker (blod, urin, avføring, oppkast) og kan således representere en smitterisiko for de som håndterer tekstilene. Korrekt håndtering av tekstiler bidrar til å forebygge kryssmitte.1-6
Denne artikkelen omfatter råd om håndtering av ulike typer tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner. Den primære målgruppen for anbefalingene er ansatte i helseinstitusjoner, men anbefalingene kan også anvendes i andre deler av helsetjenesten.
Organisering av vaskeritjenester internt i helseinstitusjoner eller hos eksterne leverandører omtales ikke. For dette henvises til Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn (NVK) sin bransjestandard om Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helse- og omsorgstjenesten.7 Bransjestandarden er veiledende både for eksterne og interne vaskeritjenester som helsetjenesten benytter. Vaskerier kan innføre strengere tiltak enn det som angis i bransjestandarden.
Oppsummering av anbefalinger for håndtering av sengetøy og tekstiler
- Smitterisikoen begrenses dersom forurensede tekstiler håndteres korrekt etter bruk og rene tekstiler beskyttes mot forurensning ved lagring.5,6,8-10
- Helseinstitusjonen skal ha utarbeidet skriftlige rutiner for håndtering av alle typer tekstiler som benyttes i institusjonen.11
- Helseinstitusjoner skal ha skriftlige rutiner for bruk av personlig verneutstyr og ansatte skal ha fått opplæring i bruk av disse ved håndtering av tekstiler.11,12
- Det må foreligge tydelige skiller mellom rene og urene tekstiler i alle steg av prosessen inkludert transport og lagring.5,6,9
- Pasientnære tekstiler som benyttes i helsetjenesten bør fortrinnsvis rengjøres ved varme (termisk) desinfeksjon med 85 grader C i 10 minutter. For tekstiler som kan være forurenset med sporedannende bakterier bør kjemotermisk desinfeksjon benyttes.
- Dyner og puter må kunne rengjøres/desinfiseres tilsvarende andre pasientnære tekstiler.5,6,9
Typer av tekstiler i helsetjenesten
Tekstiler i helsetjenesten omfatter flere ulike grupper av tekstiler.
1. Pasientnære tekstiler som gjenbrukes:
- sengetøy, nattskjorter/bukser, håndklær, vaskekluter
- privattøy fra pasienter/beboere
- dyner/puter/madrasser/underlag
2. Personaltøy/arbeidstøy/uniform
3. Rengjøringstekstiler (mopper, kluter o.l.)
4. Tekstiler i miljøet (gardiner, møbeltrekk o.l.)
Tekstiler kan videre klassifisere som:
- rene tekstiler
- brukte tekstiler; tekstiler som har vært benyttet, men som ikke er forurenset med kroppsvæsker
- forurensede (smitteførende) tekstiler; tekstiler som har vært benyttet og som er synlig forurenset med kroppsvæsker eller har vært benyttet hos pasienter med kjent smitte
- varmeømfintlige tekstiler; gardiner, privattøy o.a.
Smitte via tekstiler
Tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner forurenses med mikroorganismer i varierende grad.2,13-18 Tekstiler forurenses av mikroorganismer fra pasienten i form av hudbakterier og kroppsvæsker. Ansatte som håndterer forurensede tekstiler, kan forurense hender og arbeidstøy dersom de ikke benytter korrekt personlig verneutstyr og utfører håndhygiene etter berøring av forurensede tekstiler.5,6,9 Ansatte kan videre spre smitte til miljøet i pasientrommet ved at tekstilene håndteres med kraftige bevegelser slik at mikroorganismer fra tekstilene spres via luften og forurenser flater i miljøet.19-21
Mikroorganismer kan overleve på tekstiler fra minutter til måneder avhengig av type mikroorganisme, effekt av rengjøringsprosesser, tekstilenes materiale, tilstedeværelse av fuktighet i tekstilene under lagring, grad av luftfuktighet generelt og eksponering av forurensning som berøring av forurensede hender og støv.2,3,9,15,22
Forurensede tekstiler har vært mistenkt som smittekilde ved utbrudd i helseinstitusjoner.23-25 Utbruddene har i hovedsak vært har vært knyttet til svikt i rengjørings/desinfeksjonsprosessen av tekstilene, primært i vaskeriene og omfatter i hovedsak sporedannende bakterier som Clostridioides difficile og Bacillus cereus, og mangelfull bruk av personlig verneutstyr blant ansatte som håndterer forurensede tekstiler og forurensning av rene tekstiler under lagring.3,26 Mangelfull rengjøring av madrasser, dyner og puter er også vist å kunne ha betydning i smitteutbrudd 1,9,27
Krav til tekstiler i helsetjenesten
Pasientnære tekstiler til bruk i helseinstitusjoner skal ha en mikrobiologisk kvalitet som sikrer at sykdomsfremkallende mikroorganismer ikke kan overføres til pasienter/beboere, ansatte og eventuelt andre brukere.9,28 Mikrobiologisk kvalitet oppnås ved å at tekstilene gjennomgår rengjøring og desinfeksjon som gir mikrobiologisk rene tekstiler (se avsnitt om rengjøring/desinfeksjon av tekstiler).
Selv om utbrudd har forekommet og tekstiler har vært mistenkt smittekilde er det få studier som sikkert har kunnet dokumentere den direkte sammenhengen mellom pasienters eksponering av forurensede tekstiler og forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner.2,6,9,10,22,29
Håndtering av tekstilene i vaskeriet skal sikre at tekstilene har en tilfredsstillende mikrobiologisk kvalitet etter avsluttet prosess, tekstilene skal være synlig rene, flekkfrie, være korrekt tørket/strøket og ikke lukte på noen måte.28 Håndteringen av tekstiler i vaskeriet skal sikre korrekt mikrobiologiske kvalitet frem til overlevering i helseinstitusjonen.7 Helseinstitusjonen har det videre ansvaret frem til tekstilene skal benyttes til sitt tiltenkte formål, eksempelvis pasientbehandlingen.11
Mikrobiologiske kontroller internt i vaskeriene er omtalt i NVK sin bransjestandard. Helseinstitusjonene må vurdere om de skal etablere systemer for mikrobiologiske kontroller av tekstiler internt. Gjennomføring av denne type kontroller er beskrevet i NS-EN-ISO 20743:2021.30
Infeksjonskontrollprogram og lokale rutiner for håndtering av tekstiler
Helseinstitusjoner skal ha etablert skriftlige rutiner for håndtering av tekstiler som en del helseinstitusjonens infeksjonskontrollprogram.11,20
Rutinene for tekstilhåndtering bør omfatte en kort beskrivelse av følgende forhold:
- Organisering, ansvar og roller for aktører som håndter tekstiler i helseinstitusjonen.
- Rutiner for håndtering av ulike typer tekstiler.
- Emballering og merking.
- Lagring av ulike typer tekstiler (rene/brukte/forurensede tekstiler).
- Transportveier lokalt og eksternt.
- Håndtering av avvik internt og varsling til/fra leverandører av vaskeritjenester.
Leverandører av tekstiler som skal benyttes i helseinstitusjoner bør kunne fremvise beskrivelse av prosesser for rengjøring og desinfeksjon av gjeldende tekstil.9 Leverandør av vaskeritjenester bør ha etablert systemer som beskriver hvilke kontrollrutiner som benyttes for å dokumentere effekt av rengjørings-/desinfeksjonsprosessen.7,28
Rengjøring/desinfeksjon av pasientnære tekstiler
Rengjørings-/desinfeksjonsprosesser deles ofte inn avhengig av om prosessen i tilstrekkelig grad inaktiverer sykdomsfremkallende mikroorganismer. Rengjøring er en prosess som fjerner søl og forurensning gjennom mekanisk bearbeiding, men som ikke gir en sikker inaktivering av mikroorganismer. Desinfeksjon inaktiverer de fleste sykdomsfremkallende mikroorganismer, men ikke bakteriesporer. Ved sterilisering inaktiveres alle mikroorganismer inkludert bakteriesporer.31
Mikrobiologisk rent, også omtalt som hygienisk rent, vil si tekstilene gjennomgår rengjøring og desinfeksjon slik at sykdomsfremkallende mikroorganismer er inaktivert i tilstrekkelig grad (antall) slik at de ikke kan forårsake sykdom.9,32 Mikrobiologisk kvalitet betyr at tekstilene har gjennomgått prosesser som gir mikrobiologisk rene tekstiler.
Estetisk rengjøring omfatter rengjøring på lavere temperaturer, hvor tekstilene fremstår som synlig rene, men hvor det foreligger begrenset dokumentasjon på inaktivering av mikroorganismer.
Flere forhold vil påvirke effekten av rengjøringsprosessen:6
- Tid og temperatur.
- Mekanisk bearbeiding.
- Kjemikalier som detergent (rengjøringsmiddel) og ev. desinfeksjonsmiddel.
- Vannkvalitet (pH nivå og hardhet på vannet).
- Krav til skylling.
- Volum av tekstiler i hver kjøring.
- Grad av forurensning med organiske materiale på tekstilene før rengjøring.
- Type maskin.
Metoder for rengjøring og desinfeksjon av tekstiler
Mikrobiologisk rent oppnås ved å benytte varmedesinfeksjon (termisk desinfeksjon) eller kjemotermisk desinfeksjon.
Varmedesinfeksjon er den sikreste og mest miljøvennlige metode og bør benyttes når det er mulig.
Det er ikke konsensus internasjonalt om hvilken temperatur og tid som skal legges til grunn for å oppnå mikrobiologisk rene tekstiler. Internasjonalt varierer anbefalingene om temperatur fra 60 – 90 grader og med ulik tid å for å oppnå desinfeksjon av tekstiler.5,6,8,9
Varmedesinfeksjon angis i A0 verdien. A0 verdien omtaler generelle prinsipper for forholdet mellom temperatur og tid for å oppnå effektiv varmedesinfeksjon. A0 verdien beskriver det antall sekunder ved 80o C hvor drap av mikroorganismer kan forventes under gitte forutsetninger.33
| Temperatur | Tid | A0 |
|
70o C |
6000 sek |
600 |
|
80o C |
600 sek |
600 |
|
85o C |
190 sek |
600 |
|
90o C |
60 sek |
600 |
|
93o C |
30 sek |
600 |
Ved å benytte en temperatur på minst 80o C i 10 minutter vil de fleste vegetative bakterier og virus inaktiveres.9 Lavere temperaturer anbefales ikke til vask av pasientnære tekstiler i helsetjenesten. Ved vask med lavere temperaturer kan mikroorganismer overleve og danne biofilm som sekundært forurenser maskiner og bidra til kryssmitte. For å forebygge dannelse av biofilm bør maskiner kjøres tomme på høyest mulig temperatur over 80o C.9
I Norge har varmedesinfeksjon med en kombinasjon av temperatur på 85o C i 10 minutter vært anbefalt til rengjøring/desinfeksjon av pasientnære tekstiler i helsetjenesten. Det anbefales fortsatt å benytte denne kombinasjonen av temperatur og tid for å sikre at tekstilene oppnår den ønskede mikrobiologiske kvalitet.31
Kjemotermisk desinfeksjon omfatter en kombinasjon av temperatur, tid og kjemiske desinfeksjonsmidler. Effekt vil avhenge av en kombinasjon av mengde rengjøringsmiddel, desinfeksjonsmiddel, vann, temperatur og tid.6,9 Desinfeksjonsmiddelet som skal anvendes må være testet for minst en varmetolerant mikroorganisme.9 Oftest benyttes klor, hydrogenperoksid eller pereddiksyre. Kjemotermisk desinfeksjon benyttes til vask av tekstiler forurenset med sporedannende bakterier som Clostridioles difficile og Bacillus cereus hvor varmedesinfeksjon har vist ikke å være tilstrekkelig til å inaktivere sporene. Prosessen kan også benyttes til varmeømfintlige - tekstiler som ikke tåler høye temperaturer.7,9,34
Det har vært diskutert om kjemotermisk desinfeksjon gir en energibesparelse ved at vaskeprosessene kjøres på en lavere temperatur. Desinfeksjonsmiddel bidrar også til å forebygge biofilmdannelse i maskinene. Disse fordelen må sees opp mot miljøaspektet ved bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler og sikkerhetsaspektet for eksponeringen av ansatte.7,9
Desinfeksjonsmidler som benyttes i kjemotermisk desinfeksjon omfattes av Biocidregelverket.35
Det finnes ikke en egen standard som omtaler krav til maskiner for rengjøring av tekstiler og med krav til temperatur og tid.33 Ved innkjøp av maskiner bør det utarbeides kravspesifikasjoner og hvor leverandører må kunne dokumentere hvordan prosessen for rengjøring/desinfeksjon foregår i den enkelte maskin. Det bør avklares med leverandører hvilke rengjøringsprodukter som kan benyttes i maskinen.
Impregnerte (overflatebehandlede) tekstiler
Det forskes på nye produkter som kan bidra til å forebygge forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI). Produkter som triclosan, sølv og kobber m.fl. har vist å ha antimikrobielle egenskaper. Studier har sett på om impregnering av tekstiler med disse stoffene kan bidra til å redusere forekomsten av HAI. Resultatene fra studiene var sprikende, og det ikke var mulig å trekke en konklusjon om sammenheng mellom bruk av impregnerte tekstiler og reduksjon av HAI. I tillegg må helse-, miljø og sikkerhet vurderes ved bruk av disse produktene. Bruk av impregnering med kobber og antimikrobielle produkter har vist resistensutvikling i enkelte mikroorganismer.9,16,36-41
Ved innkjøp av denne type tekstiler bør det avklares hvordan gjeldende rutiner for rengjøring/desinfeksjon kan påvirke effekten på overflatebehandlingen, hvilke konsekvenser overflatebehandlingen har på eksponering til pasienter/beboere og ansatte og eventuelle konsekvenser ved avsetning av miljøskadelige stoffer i avløpet.9,35
Håndtering av tekstiler
Rene tekstiler
Håndhygiene bør utføres før all kontakt med rene tekstiler.9,5,20,42
Lagring av rene tekstiler
Rene tekstiler skal lagres slik at de ikke forurenses under lagring. Tekstiler kan lagres på traller som dekkes til eller plasseres i dedikerte rom som kan stenges av med dør. Tekstiler skal lagres over gulvhøyde for å unngå forurensning av støv.5,6,9,20
Det bør utarbeides en lokal plan for rullering av rene tekstiler.9 Tekstiler som er tatt ut fra rene lager, men som ikke benyttes, skal ikke legges tilbake i lageret. Tekstilene kan ha blitt forurenset under oppbevaring utenfor det rene lageret, og må derfor rengjøres på ny før det legges tilbake på lageret.9
Rene tekstiler bør ikke lagres i pasientrom før de skal brukes. Dersom rene tekstiler lagres på pasientrom, bør dette skje i lukkede skap og ikke på åpne hyller.6
Horisontale flater rundt pasienten som gulv, nattbord o.l. forurenses med mikroorganismer fra pasienten og miljøet.19-21 Mellomlagring av rene tekstiler bør derfor skje på rene flater eller tilsatsbord.
Lagre for rene tekstiler må regelmessig rengjøres.6
Transport av rene tekstiler
De som transporterer, må utføre håndhygiene før berøring av utstyr til transport av rene tekstiler.
Ved transport av rene tekstiler bør traller o.l være tildekket med rent, vanntett trekk under transport og frem til lagringspunkt lokalt. Dersom det benyttes flergangstrekk, må disse kunne tåle rengjøring og desinfeksjon.5,9
Transport av rene tekstile bør fortrinnsvis skje separat fra forurensede tekstiler for å hindre forurensning av de rene tekstilene.5,9,20
Utstyr (traller o.l.) som benyttes til transport av rene tekstiler må rengjøres regelmessig.5,6,9,20
Brukte/forurensede tekstiler
Ansatte som håndterer brukte og eventuelt forurensede tekstiler bør benytte personlig verneutstyr i henhold til lokale rutiner.5,6,9,12,43 Brukte/forurensede tekstiler skal håndteres med rolige bevegelser for å hindre spredning av mikroorganismer til miljøet.2,5,6,8-10,21,43,44
Forurensede tekstiler bør ikke skylles/desinfiseres før de emballeres på brukerstedet.5,6
Sortering og emballering av brukte/forurensede tekstiler bør skje der hvor tekstilene har vært benyttet, eksempelvis i pasientrommet. Fuktig, gjennomtrukne tekstiler emballeres eksempelvis i plastsekk eller vannoppløselig sekk før denne legges i yttersekk. Følg lokale rutiner for emballering. Yttersekk merkes med dato og avdeling.5,7
Lagring av brukte/forurensede tekstiler
Lagringsområder for forurensede tekstiler må være merket og lagringsområder må være avstengt for fremmede.5,6,8,9,43-45
Transport av brukte/forurensede tekstiler
Utstyr som benyttes til transport av forurensede tekstiler (kontainere, traller, sekker o.l.) bør være vanntette og produsert i et ikke-porøst materiale.6 Utstyret må kunne tåle rengjøring og desinfeksjon.5,6,9,20
For å sikre håndterbar vekt og hindre at sekkene sprekker må tøysekker med brukte/forurensede tekstiler ikke overfylles.5,6
Transport av brukte/forurensede tekstiler skal skje uten mellomlagring på vei til dedikert lagringsområde før avhenting til vaskeri.5,6,9
Kirurgiske tekstiler
Kirurgiske tekstiler som arbeidstøy/uniformer omfattes av samme krav til rengjøring som andre pasientnære tekstiler som benyttes i helseinstitusjoner. Fuktbestandige frakker og dekkestykker må rengjøres i henhold til anvisning fra leverandør.10
Madrasser/dyner og puter
Madrasser og sengeutstyr har vært knyttet til utbrudd i helseinstitusjoner.1,9,23,27 Madrasstrekk kan skades under bruk av skarpe gjenstander slik av fuktighet trenger inn i selve madrassen. Ved utbrudd hvor madrasser har vært mistenkt smittekilde har resistente mikroorganismer som Acinetobacter baumanii, Klebsiella pneumonia og Pseudominas aeruginosa blitt påvist. Disse mikroorganismene kan overleve i miljøet i lang tid. Mikroorganismer har blitt påvist i sømmer på madrasstrekk etter rengjøring og desinfeksjon.1,9
Behandlingen av madrassen er avhengig av hva den tåler og hvilken type madrasstrekk som benyttes. Madrasser bør ha vaskbare overtrekk, enten med sveisede sømmer eller avtakbare vaskbare trekk.9 Ved helsveisede madrasstrekk må disse være uten skader for å hindre at fuktighet trenger inn i madrassen.
Madrasser rengjøres og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel i henhold til lokale rutiner og i henhold til leverandørs anbefalinger for gjeldende madrasstrekk. Madrasser må holdes tørre.10
For spesialmadrasser må rutiner for rengjøring/desinfeksjon utarbeides basert på leverandørens anbefaling og i samarbeid med smittevernpersonell lokalt eller regionalt.
Puter har også vært knyttet til utbrudd i helseinstitusjoner og både bakterier (Acinetobacter baumanii) og sopp (Aspergillus fumigatus) har vært påvist.1 På samme måte som madrasser, har mikroorganismer blitt påvist i sømmene.1
Puter bør rengjøres regelmessig og ved synlig forurensning.1,10 Det bør utarbeides et system lokalt for rengjøringsfrekvens av dyner og puter.9
Brukte/forurensede puter og dyner emballeres i henhold til lokale rutiner før de transporteres ut av rommet.
Puter og dyner må tåle samme håndtering som andre pasientnære tekstiler. Krav til rengjøring/desinfeksjon av denne type utstyr bør avklares ved innkjøp.1,9
Sterkt forurensede puter og dyner som ikke tåler vask eller desinfeksjon bør vurderes kasseret som smittefarlig avfall.
Pasientnære tekstiler til immunsvekkede pasienter
Pasientnære tekstiler som skal benyttes til pasienter med alvorlig immunsvikt kan vurderes sterilisert.
Privatproduserte pasientnære tekstiler
Tekstiler som produseres privat (strikkeluer til babyer, tepper o.l.) som leveres til helseinstitusjoner og skal benyttes til pasienter/beboer bør ha gjennomgått samme rengjørings/desinfeksjonsprosess som andre pasientnære tekstiler før utlevering til pasienter.9
Rengjøring av arbeidstøy
Arbeidstøy forurenses gjennom arbeidsdagen.5,6,9,17,46-52 Arbeidstøy koloniseres med sykdomsfremkallende mikroorganismer fra pasienter og fra miljøet og kan fungere som en mulig kilde til kryssmitte. Forurensningen av arbeidstøy er relatert til etterlevelse til håndhygiene og at arbeidstøyet forurenses av urene hender.15,50 Smitte fra arbeidstøy til pasienten og omgivelsene er relatert til grad av forurensning av arbeidstøyet. Korrekt bruk av personlig beskyttelsesutstyr og korrekt utført håndhygiene vil forebygge smitte til arbeidstøyet.50
Arbeidstøy (uniformer, frakker o.l.) vurderes som en del av verneutstyret for å forebygge eksponering mot biologiske mikroorganismer.44,46 Under arbeid med helsefarlige biologiske mikroorganismer skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr. Arbeidsgiver skal videre sørge for at det iverksettes tilfredsstillende rutiner som sikrer at arbeidstøy også tas av når arbeidsområdet forlates og oppbevares atskilt fra annet tøy og utstyr. Arbeidstøy og personlig verneutstyr skal desinfiseres og rengjøres før det tas i bruk igjen.44,45
Regelverket gjelder også for virksomheter innenfor helsetjenesten som benytter personlig verneutstyr, eksempelvis ambulansetjeneste, tekniske personell o.a. Ved innkjøp av denne type utstyr må leverandører kunne beskrive rutiner for rengjøring og desinfeksjon for gjeldende utstyr. Lokalt må arbeidsgiver etablere skriftlige rutiner for håndtering av gjeldende utstyr og sikre at det finnes fasiliteter til egnet rengjøring, desinfeksjon og lagring. Rutinene må videre omtale hvordan den enkelte ansatte skal forholde seg dersom utstyret forurenses under bruk. Arbeidsgiver plikter å sikre at ansatte har tilgang til rent personlig verneutstyr.44
Arbeidstøy skal vaskes i profesjonelt vaskeri og ikke rengjøres i hjemmet.6,9,53
Håndteringen av brukt/forurenset arbeidstøy må tilpasses lokale forhold og risikovurderinger og smittevernpersonell bør involveres i dette arbeidet.
Pasienttøy/beboertøy
Sykehus
Pasienter som skal legges inn på sykehus kommer ofte i privattøy. Det er ukjent hvilken smitterisiko pasienters privattøy representerer i denne sammenheng.9 Sykehuset bør ha rutiner for å informere pasienter som skal legges inn om viktigheten av å ha rene klær. Sykehuset bør videre har rutiner for håndtering av pasienttøy både ved planlagte og øyeblikkelig hjelp innleggelser. Rutinene bør omfatte tiltak for å forebygge smitte til den ansatte og til miljøet. Ansatte bør benytte personlig beskyttelsesutstyr basert på en situasjonstilpasset risikovurdering.12,44
Pasienttøy bør emballeres på brukerstedet og emballasje bør tilpasses forurensingsgrad. Fuktige tekstiler må legges i fuktbestandige poser. Emballasje bør umiddelbart merkes med pasientens navn og personnummer. Brukt/forurenset pasienttøy bør ivaretas av pårørende.9
Kommunale heldøgns helse- og omsorgsplasser
Til forskjell fra pasienter i sykehus, er kommunale heldøgns omsorgsplasser å vurdere som beboerens hjem.
Pasientnære tekstiler som skal benyttes i disse institusjonene skal ha samme krav som pasientnære tekstiler i sykehus. Institusjonen må på samme måte utarbeides skriftlige rutiner for håndtering av alle typer tekstiler.11 Ansatte må ha fått opplæring i rutinene.44 Dette omfatter også arbeidstøy for ansatte.46
Vaskeritjenester lokalt bør bygge på Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn sin bransjestandard hvor også håndtering av beboertøy er omtalt.7
Tekstilhåndtering av privat tøy vil måtte tilrettelegges på en annen måte enn for pasienter innlagt i sykehus. Det kan være fordelaktig at hver beboer har egen vaskemaskin i tilknytning til eget rom.54
Maskiner som skal benyttes til rengjøring av beboertøy bør kunne oppnå tilstrekkelig høy temperatur, minimum 60o C.9
Beboertøy bør ikke rengjøres sammen med andre beboeres private tøy.54
Beboertøy bør i hovedsak rengjøres og ikke renses. Privat beboertøy bør rengjøres på den høyest mulige temperatur som er angitt for gjeldende tekstil og maskinen må ikke fylles for full.5-7
Sterkt forurensede tekstiler bør ikke rengjøres i vanlige vaskemaskiner og må kunne rengjøres på høyest mulig temperatur, separat fra annet tøy. 54
Etter rengjøring av forurensede tekstiler anbefales det å kjøre maskinen tom på høyest mulig temperatur for å forebygge dannelse av biofilm i maskinen.9
Tekstiler i miljøet
Tekstiler i miljøet omfatter gardiner, fortrekksgardiner, tekstiler i møbler o.l. Gardiner forurenses i hovedsak av berøring med forurensede hender. Mikroorganismer som MRSA, VRE, Clostridioles difficilie er påvist på gardiner i pasient/beboerrom. Grad av forurensning øker med omfang av berøring og tiden gardinene har hengt oppe.55-57 Smitte fra gardiner til miljøet skjer i hovedsak ved fysisk berøring med forurensede gardiner og manglende etterlevelse til håndhygiene. Gardiner som sådan representerer ikke en smitterisiko forutsatt at ansatte utfører korrekt håndhygiene før kontakt med pasient/beboer.19,20,55
Møbler bør ha trekk som er vaskbart.54
Rengjøring av mopper, kluter og lignende
Tekstiler som benyttes til rengjøring av miljøet må ha en mikrobiologisk renhet som sikrer at disse ikke sprer smitte tilsvarende som for pasientnære tekstiler. Fortrinnsvis bør kjemotermisk desinfeksjon benyttes for å sikre inaktivering av sporer. Rutiner for rengjøring/desinfeksjon utarbeides basert på leverandørens anbefaling og i samarbeid med smittevernpersonell lokalt eller regionalt. Det bør etableres separate arealer for rengjøring/desinfeksjon og oppbevaring av denne type tekstiler adskilt fra andre pasientnære tekstiler.
Juridiske forhold
Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten setter krav til at helseinstitusjoner i sitt infeksjonskontrollprogram skal ha beskrevet rutiner for håndtering, rengjøring og desinfeksjon av tekstiler, senger og sengeutstyr. Rutinene må bygge på lokale risikovurderinger og lokale forhold.11
Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, spesielt Forskrift om utførelse av arbeid, pålegger arbeidsgiver plikt til å iverksette tiltak for å forebygge at ansatte eksponeres for biologiske faktorer i henhold til forskrift om tiltaks og grenseverdier.44,58
Arbeidsgiver skal sikre at arbeidsplasser hvor ansatte kan eksponeres for biologiske faktorer skal være utformet på en slik måte at eksponeringen av biologiske faktorer reduseres til et lavest mulig nivå, og færrest mulig arbeidstakere kan bli eksponert.45
I tillegg vil fagområdet være omfattet av mer generelle lover, forskrifter og standarder.
