Personlig verneutstyr
Publisert
Personlig verneutstyr (PVU) eller beskyttelsesutstyr er et viktig smitteforebyggende tiltak i helse- og omsorgstjenesten. For å ha ønsket effekt må rett utstyr benyttes på riktig måte og til rett tid. Kapittelet beskriver anbefalinger for bruk av ulike typer PVU.
Basale smittevernrutiner er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker, ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer, og at sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes på huden uten at det er kjent1.
Personlig verneutstyr (PVU) er et viktig smitteforebyggende tiltak i helse- og omsorgstjenesten. For å ha ønsket effekt må rett utstyr benyttes på riktig måte og til rett tid.
Oppsummering av anbefalinger for bruk av personlig verneutstyr
- Beslutningen om å bruke PVU må være basert på en risikovurdering i den enkelte situasjon med pasient, pasientens omgivelser (pasientsonen) eller helsetjenesteområdet.
- Hansker anbefales ved kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud, forurensede gjenstander, utstyr og overflater, samt ved sår eller eksem på hendene.
- Beskyttelsesfrakk/forkle anbefales ved fare for sprut og søl på arbeidstøy, samt under stell for å beskytte arbeidstøyet.
- Munnbind anbefales ved kontakt med pasienter med luftveissymptomer, ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker eller kontaminerte væsker, samt ved luftveissymptomer hos ansatte.
- Øyebeskyttelse anbefales ved fare for sprut med kroppsvæsker, ved kontakt med pasienter med luftveissymptomer.
Kapittelet omhandler kun bruk av PVU som beskyttelse for ansatte i helsetjenesten i henhold til de basale smittevernrutinene. I situasjoner med kjent eller mistenkt smitte med isoleringskrevende diagnoser bør det i tillegg benyttes verneutstyr i henhold til anbefalinger som beskrevet i Isoleringsveilederen (fhi.no) og i lokale prosedyrer.
Formål med personlig verneutstyr
Når PVU brukes riktig og i kombinasjon med andre basale smittevernrutiner som for eksempel håndhygiene, reduseres risikoen for overføring av smittestoffer fra en person til en annen. Bruk av PVU inkluderer riktig oppbevaring, risikobasert bruk, riktig på- og avkledning samt korrekt håndtering av brukt utstyr.
PVU benyttes primært for å beskytte den som har på seg verneutstyret i situasjoner hvor det er økt risiko for å komme i kontakt med smittestoff, enten via kroppsvæsker eller kontaminerte gjenstander eller væsker. PVU fungerer som en barriere mellom det smittsomme materialet og den ansattes hud, slimhinner (øye, nese, munn) og arbeidsantrekk.
PVU kan benyttes som beskyttelse ved håndtering av kjemikalier, som en barriere for å redusere risikoen for at den som har på seg utstyret overfører smitte til andre, eksempelvis ved egne luftveissymptomer eller under aseptiske prosedyrer og operasjoner som beskrevet i Håndbok om forebygging av infeksjoner i operasjonsområdet (fhi.no)
Risikovurdering
Beslutningen om å bruke PVU må være basert på en vurdering av risikonivået i enhver situasjon med en pasient, pasientomgivelser eller i helsetjenesteområdet. Ansatte må ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å gjenkjenne en risikosituasjon, samt vurdere og iverksette passende tiltak for å begrense risikoen for overføring av potensielle sykdomsfremkallende mikroorganismer til seg selv, andre ansatte, pasienter og miljøet.
Eksempler på faktorer som bør inngå i risikovurderingen:
- forventet eksponering for smittestoff via kroppsvæsker eller forurensede gjenstander/væsker
- pasientens symptomer
- type pasientkontakt
- lengde på aktiviteten eller kontakten
- kjent eller mistenkt smitte
Unngå unødvendig bruk av PVU. Eksempler* på når det ikke er behov for PVU:
- samtaler og informasjon til pasienter
- mobilisering og måling av vitale tegn
- utdeling av mat og medisiner
- kortvarig kontakt i tørre stell uten kjent smitte
- transport av pasienter eller varer
- sosial omgang med pasienter (f.eks. under måltider på sykehjem)
*Listen er ikke uttømmende.
Ulike typer PVU; hansker, beskyttelsesfrakk/-forkle, munnbind, øyebeskyttelse
Under beskrives generelle anbefalinger for bruk, samt krav til ulike typer verneutstyr som del av de basale smittevernrutinene.
Bruk av PVU ved mistenkt eller kjent smitte omtales i Isoleringsveilederen (fhi.no).
Hansker
Rådene for når hansker skal benyttes er under revisjon. Inntil videre står rådene i artikkelen om hansker i Håndbok håndhygiene (fhi.no). Kort oppsummert om bruk av hansker:
Hansker beskytter hendene mot forurensing med kroppsvæsker og infeksiøst materiale. Dette bidrar til at mengden smittestoff på hendene reduseres og lettere kan fjernes med håndhygiene. Det er en felles oppfattelse om at hansker, benyttet på rett måte og til rett tid, er et viktig smitteforebyggende tiltak.
Bruk av hansker reduserer ikke behov for håndhygiene, men er et supplement. Indikasjonene for håndhygiene (fhi.no) er gjeldende, uavhengig av om hansker benyttes eller ikke.
Hansker anbefales etter følgende indikasjoner:
- Når det er forventet direkte kontakt med kroppsvæsker (sekreter, ekskreter og blod), slimhinner, ikke-intakt hud eller annet mulig infeksiøst materiale.
- Ved berøring av synlig eller mulig forurenset utstyr eller flater i omgivelsene.
- Når helsepersonellet har eksem eller sår på hendene (sår dekkes av vanntett plaster).
- Ved risiko for kontakt med skadelige medikamenter eller kjemikalier.
- I henhold til lokale prosedyrer ved kontakt med pasient eller pasientens omgivelser når pasienten er isolert (kontakt-, dråpe eller luftsmitte).
Ved aseptiske eller kirurgiske prosedyrer må det vurderes å benytte sterile hansker.
- Hvordan ta på og av engangshansker? on Vimeo - revideres?
- Hvordan ta på og av rene engangshansker – illustrasjon/plakat
- Hvordan ta på sterile hansker
Beskyttelsesfrakk og -forkle
Tekstiler, inkludert arbeidsantrekk, kan bli kontaminert ved kontakt med pasienter, inventar og utstyr. Mange mikroorganismer overlever i lenger tid også på tørre tekstiler, og uniformer kan dermed utgjøre et reservoar for mikroorganismer10-14. Beskyttelsesfrakk eller -forkle beskytter ansatte mot kontakt med smittestoff, og reduserer risiko for smitteoverføring fra en pasient til en annen via kontaminert arbeidstøy.
Risiko for overføring til arbeidstøyet øker ved kontakt med fuktige flater, lengden på kontakten og ved kontakt med invasivt utstyr14.Mageregion, inkludert lommene, er områder på arbeidsantrekket som oftest kommer i kontakt med pasienter og utstyr, og som derfor er spesielt utsatt for å bli forurenset.
Beskyttelsesfrakk eller -forkle anbefales i følgende situasjoner:
- Ved fare for sprut eller søl av kroppsvæsker.
- Dersom det er risiko for store mengder sprut eller søl bør man benytte væskebestandig beskyttelsesfrakk eller beskyttelsesfrakk med plastforkle utenpå.
- I langvarig eller omfattende kontakt med pasienten og/eller pasientens omgivelser, eksempelvis ved stell i seng.
Frakk er generelt å foretrekke, fordi den dekker arbeidstøyet. I situasjoner hvor det i liten grad er fysisk kontakt med pasienten og det forventes begrenset kontaminering av arbeidstøyet, kan beskyttelsesforkle være tilstrekkelig15. For eksempel ved stell av mindre sår, bistand til pasienter som i hovedsak steller seg selv og ved sengeredning.
Hvordan ta frakk/forkle på og av
- Frakk/forkle tas på med rene hender og festes tett til arbeidstøyet med medfølgende festeanordninger. Evt. knytinger festes bak for å sikre at hender ikke blir kontaminert ved avkledning.
- Etter bruk tas frakken/forkle av med rolig bevegelser og på en slik måte at yttersiden ikke berøres. Engangsfrakk/forkle kastes, flergangsfrakk håndteres etter lokale rutiner og håndhygiene utføres.
- Tilsølt frakk fjernes straks den aktuelle arbeidsoppgaven er avsluttet, og håndhygiene utføres umiddelbart. Er arbeidsdrakten blitt fuktig, skiftes også den.
Ved bruk av flergangs beskyttelsesfrakk kan samme frakk ikke brukes til mer enn én pasient (pasientbundet). Frakken bør kun benyttes en vakt, av en og samme ansatt, og i tillegg byttes hvis den blir synlig tilsølt.
- Sette inn film?
- Om avkledning av flergangs?
BOKS? Krav til beskyttelsesfrakk og -forkle
Beskyttelsesfrakk er ikke definert som verneutstyr, kun som medisinsk utstyr.
Standarder:
- NS3344:2025 Stellefrakk tørre stell
- NS 3343:1996 Stellefrakk av polyester/bomull
Munnbind
Munn og nese er viktige inngangsporter for smitte. Selv om medisinske munnbind primært er tiltenkt for å begrense overføringen av smittestoffer fra personale til pasienter under kirurgi og i andre medisinske prosedyrer der det stilles lignende krav, gir munnbind også god beskyttelse for den som bærer munnbindet.
For å oppnå effekt er det avgjørende at munnbindet er festet slik at det er minst mulig lekkasje rundt kantene, og at det sitter godt festet over neseryggen og under haken 24.
Munnbind med knytebånd og nesebøyle anbefales til bruk i helsetjenesten, fordi det sitter tettere og kan tilpasses bedre. Munnbind med strikk har dårligere passform og glir oftere ut av posisjon slik at munnbindet må berøres under bruk for å få det tilbake i posisjon. Erfaringer fra koronapandemien viste også at strikkene kan lage belastningsskader på ører ved langvarig bruk.
Munnbind anbefales i følgende situasjoner
- Ved kontakt < 2 meter med pasienter med luftveissymptomer.
- Ved prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker eller andre kontaminerte væsker som kan nå slimhinnene i munn og nese.
- Som kildekontroll for ansatte med lette luftveissymptomer eller restsymptomer fra luftveiene.
- Som kildekontroll for pasienter og besøkende med luftveissymptomer som oppholder seg i fellesområder, venterom eller lignende (når almenntilstanden tillater det).
Hvordan ta munnbind på og av
- Munnbind tas på med rene hender.
- Knyt øverste festebånd først.
- Øvre snor plasseres over øret, nedre under øret og knytes bak nakken.
- Unngå at øvre og nedre festebånd krysser hverandre, det skaper en åpning mellom munnbindet og kinnet.
- Klem nesebøylen godt over neseryggen.
- Munnbindet dras ned under haken.
- Kontroller at kantene ligger tett mot huden.
- Utfør håndhygiene før munnbindet tas av.
- Knytebånd og strikker er sjeldent kontaminert og kan tas på med rene hender uten hansker.
- Når flere typer verneutstyr benyttes tas munnbind av til sist.
- Munnbind er engangsutstyr og kastes etter bruk.
- Utfør håndhygiene når alt verneutstyret er tatt av.
Utsiden av munnbindet kan bli forurenset med infeksiøst materiale, og bør derfor ikke berøres under bruk. Dersom det er nødvendig å berøre munnbindet for justering under bruk, bør håndhygiene utføres før munnbindet berøres og utføres på ny før aktiviteten gjenopptas.
Blir munnbindet skadet, fuktig eller synlig forurenset bør det byttes før prosedyren fortsetter. Munnbind byttes etter hver pasientkontakt (unntak kan vurderes ved kohortisolering). Les mer om bruk av PVU ved kjent smitte/utbrudd i Isoleringsveilederen (fhi.no).
Plakater
Boks? Krav til munnbind
Munnbind er ikke kategorisert som verneutstyr, men som medisinsk utstyr. Munnbind til bruk i helsetjenesten skal være CE-merket og dokumentert testet i henhold til NS:EN 14683:2025.
Medisinske munnbind kan ha ulik oppbygging og finners i tre typer, I, II og IIR. Type II og IIR er ment til bruk for helsepersonell. Type IIR har et lag som beskytter mot sprut.
Test av munnbindets motstand mot penetrasjon av væskesprut, gjelder type IIR (ISO 22609:2004). Test av mikrobiell kontaminasjon av munnbindet før bruk (NS-EN ISO 11737-1:2018)
Åndedrettsvern
Bruk av åndedrettsvern inngår ikke som del av basale smittevernrutiner, og omtales i Isoleringsveilederen (fhi.no) og i kapittelet om aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene (fhi.no). Les mer om åndedrettsvern på arbeidstilsynets sider Åndedrettsvern.
Øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller og visir)
Øynene bør beskyttes mot sprut fra alle typer kroppsvæsker og andre kontaminerte væsker 18-21. Øyets betydning som inngangsport ved smitteoverføring er fortsatt uavklart. Det er begrenset kunnskap om infeksiøs dose for ulike agens i ulike kroppsvæsker ved smitte via øyet, og betydningen av dråpestørrelse på smitterisiko. Studier tyder imidlertid på at øyet kan være en inngangsport for blant annet luftveisagens som adenovirus, RSV og influensavirus, og det finnes også svake til moderate bevis for overføring av blodbårne virus via sprut av blod til øyne.
Øyebeskyttelse anbefales i følgende situasjoner:
- Ved aktiviteter hvor det er fare for sprut mot øynene med kroppsvæsker eller andre kontaminerte væsker.
- Ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveien (fhi.no).
- Vurderes i henhold til Isoleringsveilederen(fhi.no) ved kjent smitte i luftveiene (dråpesmitteregime og luftsmitteregime).
For å gi god beskyttelse og kunne brukes over tid bør produktene være enkle å tilpasse og ha et design som både gir tilstrekkelig utsyn og sidebeskyttelse. Produktene bør kunne passe over synskorrigerende briller og være kompatibelt med annet verneutstyr som bæres samtidig, uten at beskyttelsesnivået reduseres18.
Det finnes mange ulike produkter på markedet. Når beskyttelsesbriller velges anbefales det at de sitter tett rundt øyet på alle kanter slik at sprut og søl ikke når inn til øyeslimhinnen. Når visir velges bør det av samme grunn ha en form som gjør at det dekker godt ut på siden. Heldekkende visir (til haken) kan være å foretrekke da det gir beskyttelse til hele ansiktet18.
Visir er best egnet til bruk i situasjoner hvor det er forventet sprut/søl med større dråper og det er begrenset kontakttiden.
Vanlige korrigerende briller anses ikke som tilstrekkelig beskyttelse mot sprut og anbefales derfor ikke brukt alene som øyebeskyttelse.
Hvordan ta på/av øyebeskyttelse
Øyebeskyttelse tas på med rene hender, og tilpasses slik at det sitter tett.
Øyebeskyttelsen kan bli forurenset med infeksiøst materiale, og bør derfor ikke berøres under bruk. Dersom det er nødvendig å berøre utstyret for justering under bruk, bør håndhygiene utføres før aktiviteten gjenopptas.
Når aktiviteten er avsluttet utføres håndhygiene før øyebeskyttelsen tas av. Brillestang og festeanordning er sjelden kontaminert og kan tas på med rene hender uten hansker. Engangsutstyr kastes direkte etter bruk. Flergangsutstyr rengjøres og dekontamineres etter lokale prosedyrer. Håndhygiene utføres etter at øyebeskyttelsen er tatt av.
Øyebeskyttelse byttes i utgangspunktet mellom hver pasient.
Les mer om bruk av PVU ved kjent smitte/utbrudd i Isoleringsveilederen (fhi.no).
BOKS? Krav til øyebeskyttelse
Øyebeskyttelse til bruk i helse- og omsorgstjenesten defineres som vernebriller og er kategorisert som personlig verneutstyr i henhold til arbeidsmiljølovgivningen (ref).
Det finnes ikke egne standarder for ansikt-/øyebeskyttelse mot biologiske farer. Standarden for vernebriller/visir er derfor også tilpasset bruk i andre sektorer. Visir og briller skal normalt møte kravene i NS-EN ISO 16321-1-2022 - Øye- og ansiktsbeskyttelse til yrkesbruk .
Hette
Risikoen for smittespredning via hår og hodebunn anses som beskjeden, og hette er sjeldent nødvendig utover ved kirurgiske inngrep. Hette kan vurderes for å beskytte håret i situasjoner hvor det er forventet å kunne oppstå større mengder sprut eller søl, eller at håret på andre måter kan komme i direkte kontakt med væsker eller gjenstander potensielt kontaminert med sykdomsfremkallende mikroorganismer22.
Hette kan vurderes ved isolering etter dråpe- og luftsmitteregime som beskrevet i Isoleringsveilederen (fhi.no), og ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene hos pasienter med mistenkt eller bekreftet smitte med isoleringskrevende diagnoser.
Hette tas på med rene hender, og på en slik måte at alt hår dekkes. Hetten tas av med rene hender og rolig bevegelser.
BOKS? Krav til hette
Hette er ikke definert som verneutstyr, kun som medisinsk utstyr. Det finnes ingen egen standard som beskriver hette.
Spesielle hensyn
Familie og besøkende
PVU bør også være tilgjengelig for familiemedlemmer eller besøkende som deltar i pasientbehandling og/eller som på annen måte kan bli utsatt for smittefarlig materiale. Familiemedlemmer og andre besøkende bør instrueres i riktig på- og avkledning av PVU. Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om bruk av PVU er hensiktsmessig.
Miljømessige aspekter
Bruk av verneutstyr utgjør en stor belastning på miljøet, både med tanke på utvinning av materiell, produksjon, distribusjon og håndtering av brukt utstyr.26-28
For å redusere miljøutfordringene som følger er det viktig at ansatte i helsetjenesten har et bevisst forhold til indikasjonen for bruk. Spesielt ser man et stort overforbruk av hansker.
Engangsutstyr anbefales ofte av smittevernfaglig hensyn. For å redusere miljøbelastningen kan det være nyttig med en diskusjon rundt bruk av engangsutstyr versus flergangsutstyr, hvor både smitteforebyggende effekt, kostnader og miljøbelastning ved ulike typer utstyr blir løftet.
Arbeidsgivers ansvar
Opplæring og tilgjengelighet
Arbeidsgivere er ansvarlig for at alle ansatte får tilstrekkelig opplæring i korrekt bruk av PVU2, og for å etablere rutiner som sørger for god tilgjengelighet og hensiktsmessig plassering av egnet utstyr3. Opplæringen bør omfatte ulike typer verneutstyr, indikasjoner for bruk, hvordan utstyret tas på og av, kritiske punkter under bruk og håndtering av brukt utstyr. PVU bør tilbys i ulike størrelser for å dekke behovet til de ansatte Arbeidstakeren plikter på sin side etter Helsepersonelloven4 å etterleve lokale retningslinjer for bruk av personlig verneutstyr.
Plakater, filmer, presentasjoner og quiz om PVU finner du under Materiell til undervisning og opplæring (sette inn lenke)
Oppbevaring
PVU skal, som annet medisinsk utstyr og i henhold til Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr8,lagres i rene omgivelser, og i henhold til utstyrets vedlagte anvisning. Avhengig av type kan det være behov for oppbevaring i kontrollerte omgivelser med tanke på faktorer som luftfuktighet, temperatur, eksponering for sollys med mere. Det bør etableres systemer som sikrer at eldst utstyr benyttes først slik at utløpsdatoen overholdes, og at utstyret kontrolleres for eventuelle skader før det tas i bruk. ett inn standard om lagring av engangsutstyr.
BOKS? Lovkrav
Utstyr som omsettes som medisinsk utstyr skal være CE-merket og samsvare med regelverk om medisinsk utstyr (jf. Forskrift om medisinsk utstyr).5 CE- merking fungerer som identifikasjon på at produktet oppfyller kravene i regelverket for å kunne omsette utstyret på det europeiske markedet.
EU-forordning 2016/425 definerer personlig verneutstyr som «utstyr som er utformet og produsert for å bæres eller holdes av en person som beskyttelse mot en eller flere risikoer for denne personens helse eller sikkerhet»7.
Utstyr som omsettes som personlig verneutstyr skal være CE-merket og samsvare med regelverk om personlig verneutstyr (jf. forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr).6 Utstyr som er tiltenk begge bruksområder skal oppfylle kravene i begge regelverk.
Personlig verneutstyr er forskriftsfestet i Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU) - Lovdata, Forskrift om medisinsk utstyr - Lovdata, Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) - Lovdata og i Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) - Lovdata
Bruk av personlig verneutstyr i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15
Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten i Arbeidsmiljøloven § 3-2 (2)
Arbeidstakers medvirkningsplikt i Arbeidsmiljøloven § 2-3
Forskrift om personlig verneutstyr (PVU)
Les mer på Arbeidstilsynets sider Personlig verneutstyr (PVU)