NOIS-PIAH, Registreringsmal for sykehus
Artikkel
|Oppdatert
Malen beskriver formål, ansvarsforhold og prosedyre for prevalensundersøkelsene av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus.
Bakgrunn
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) oppstår som følge av opphold eller behandling i helseinstitusjoner og påfører pasienter lidelse, i verste fall død. Behandling av HAI kan føre til forlenget sykehusopphold og bruk av antibiotika.
Bruk av antibiotika utgjør en risiko for utvikling av resistens hos bakterier. Dette gjelder spesielt bruk av bredspektrede antibiotika, som virker på mange forskjellige bakterietyper. Antibiotikaresistens er et alvorlig og økende problem i hele verden. Riktig bruk av antibiotika er derfor viktig.
Denne protokollen er en nasjonal mal for prevalensundersøkelsene av HAI og antibiotikabruk i sykehus. Den har til hensikt å sikre mest mulig lik fremgangsmåte, slik at data blir sammenliknbare over tid og mellom sykehus nasjonalt og internasjonalt.
Formål
Prevalensundersøkelsene i NOIS (NOIS-PIAH) skal gi en oversikt over forekomst av HAI og bruk av antibiotika i sykehus lokalt, regionalt og nasjonalt. De skal også bidra til å forebygge HAI, og til at bruk av antibiotika er i henhold til Antibiotika i sykehus - nasjonal faglig retningslinje. Formålene er detaljert beskrevet i forskrift om Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS-registerforskriften).
Juridiske forhold
NOIS-registerforskriften gir hjemmel for innsamling av data fra sykehusets overvåking av HAI og antibiotikabruk til et nasjonalt register. Det er ikke nødvendig med samtykke fra pasienten. Innsamling og behandling av helseopplysninger i NOIS skjer etter nærmere bestemmelser fra Helsedirektoratet.
NOIS-PIAH inneholder indirekte identifiserbare helseopplysninger, som i lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) er definert som helseopplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, men hvor opplysningene likevel kan knyttes til en enkeltperson. Folkehelseinstituttet har ansvar for å oppbevare og utlevere nasjonale data i henhold til gjeldende lovverk.
Om undersøkelsen
Prevalensundersøkelsene omfatter registrering av:
- De typer HAI som er spesifisert nedenfor
- All systemisk bruk av antibiotika
I henhold til NOIS-registerforskriften er alle sykehus (offentlige og private) pålagt å delta i prevalensundersøkelsene to ganger årlig. I tillegg kan de delta i to frivillige undersøkelser i året. Datoene for når prevalensundersøkelsene skal gjennomføres og frist for innlevering av data til Folkehelseinstituttet, publiseres (per kalenderår) på våre nettsider.
Prevalens av HAI fra de obligatoriske undersøkelsene, inngår i Helsedirektoratets kvalitetsindikatorer som publiseres på deres nettsider.
Ansvar og gjennomføring
Ledelsen ved det enkelte helseforetak eller sykehus (når dette ikke er del av et helseforetak) er ansvarlig for at undersøkelsen gjennomføres og at data leveres til Folkehelseinstituttet i henhold til gitte frister.
Smittevernpersonell bør koordinere undersøkelsen lokalt og ha ansvar for kvalitetssikringen av data.
Undersøkelsen bør gjennomføres av lege eller sykepleier på den enkelte avdeling, eller av sykehusets smittevernpersonell, gjerne i samarbeid med farmasøyt. Ved gjennomføring i avdeling bør smittevernpersonell distribuere skjema for registrering av HAI og antibiotikabruk, og sørge for at den ansvarlige i hver avdeling får opplæring i metoden og bruk av HAI- og kasusdefinisjonene. Data fra flere avdelinger bør ikke registreres på samme skjema.
Skjema for registrering av HAI og systemisk antibiotikabruk per avdeling, samt sjekklister for kriteriene for HAI og ulike typer HAI, finnes i venstremargen.
Hvis registreringen må gjennomføres over flere dager, bør undersøkelsesdagen (onsdag) samt tirsdagen før og torsdagen etter benyttes. Er det behov for mer tid, kan tirsdag til torsdag uken etter også benyttes. Ved gjennomføring over flere dager, bør alle pasienter tilhørende én administrativ enhet (f.eks. medisin eller kirurgi) registreres på samme dag, og både HAI og antibiotikabruk hos pasientene på enheten registreres.
Før innlevering til Folkehelseinstituttet via vårt internettbaserte dataverktøy, PIAHnett, bør smittevernpersonell kvalitetssikre data som beskrevet i avsnittet Kvalitetssikring (nedenfor).
HAI- og antibiotika-variabler
Spesialitet, avdeling og antall inneliggende pasienter skal registreres i begge delene av undersøkelsen, også når ingen av pasientene har en HAI eller får antibiotika.
Spesialitet
Spesialitet skal klassifiseres i henhold til kodeverket i tabell 1 nedenfor. Bruk underspesialitetskoder når det er mulig. Når pasientene i én avdeling faller innenfor ulike underspesialitetskoder, registrer flere underspesialitetskoder. Bruk ett skjema for hver gruppe av pasienter med samme underspesialitetskode.
Hovedspesialitet |
Underspesialitet |
|
Nærmere utdypning |
Kodeverk 8655: Helsehjelpsområde |
|
|
|
S02 |
|
Kirurgi |
|
|
S0201 |
Generell kirurgi |
|
|
S0202 |
Barnekirurgi |
|
|
S0203 |
Endokrin kirurgi |
|
|
S0204 |
Gastroenterologisk kirurgi |
|
|
S0205 |
Karkirurgi |
|
|
S0206 |
Kjeve- og ansiktskirurgi |
|
|
S0207 |
Nevrokirurgi |
|
|
S0208 |
Ortopedisk kirurgi |
Inkl. revmakirurgi |
|
S0209 |
Plastikkirurgi |
|
|
S0210 |
Thoraxkirurgi |
Inkl. hjertekirurgi |
|
S0211 |
Urologi |
|
S03 |
|
Indremedisin |
|
|
S0301 |
Endokrinologi og metabolisme |
|
|
S0302 |
Fordøyelsessykdommer |
|
|
S0303 |
Geriatri |
|
|
S0304 |
Hematologi (blodsykdommer) |
|
|
S0305 |
Infeksjonsmedisin |
|
|
S0306 |
Hjertesykdommer |
|
|
S0307 |
Lungesykdommer |
|
|
S0308 |
Nyresykdommer |
|
S04 |
|
Fødselshjelp og kvinnesykdommer |
|
|
S0401 |
Generell gynekologi |
|
|
S0402 |
Gynekologisk onkologi |
|
|
S0403 |
Obstetrikk |
|
S05 |
|
Hud- og veneriske sykdommer |
|
S06 |
|
Barnesykdommer |
Pediatri |
|
S0601 |
Nyfødtmedisin |
|
|
S0602 |
Barneintensiv |
|
S07 |
|
Nevrologi |
|
|
S0701 |
Generell nevrologi |
|
|
S0702 |
Cerebrovaskulære sykdommer |
Dvs. slagenhet |
S09 |
|
Øre-nese-hals |
|
S10 |
|
Øyesykdommer |
|
S11 |
|
Onkologi |
|
S12 |
|
Revmatologi |
|
S16 |
|
Fysikalsk medisin/rehabilitering |
|
Kodeverk 8651: Akutt-, anestesi- og intensivmedisin |
|
|
|
A02 |
|
Observasjonsenhet |
F.eks. ved akuttmottak |
K A03/A04 |
|
Kirurgisk intensiv/overvåking |
|
M A03/A04 |
|
Medisinsk intensiv/overvåking |
|
A05 |
|
Intermediærenhet |
Enhet eller seng hvor det er samlet ekstra ressurser for overvåking/behandling av alvorlig syke pasienter |
Avdeling
Navn på den aktuelle avdelingen må oppgis.
Antall pasienter
Alle pasienter registrert som inneliggende i sykehusets pasientadministrative system kl. 8.00 på undersøkelsesdagen, skal inkluderes, unntatt pasienter på rusenheter og psykiatriske avdelinger. Dag- og polikliniske pasienter skal ikke inkluderes.
Presiseringer:
- Pasienter som ligger på intensiv- og oppvåkningsavdelinger skal registreres under spesialitetskodene Kirurgisk intensiv/overvåking eller Medisinsk intensiv/overvåking, ikke til spesialiteten på de avdelinger de opprinnelig var tilknyttet.
- Ved barselavdelinger skal mor og barn registreres hver for seg.
- Pasienter med opphold på pasienthotell skal registreres under spesialitetskoden til avdelingen de er innskrevet på.
- Pasienter i permisjon skal registreres under spesialitetskoden til avdelingen de er i permisjon fra.
HAI-variabler
I denne delen av undersøkelsen skal alle sykehus benytte definisjonen av HAI og kasusdefinisjoner utarbeidet av European Centre for Disease Prevention and Control, som finnes nederst i registreringsmalen. Definisjonene kan inneholde grenseverdier som ikke alltid samsvarer med dem som benyttes i Norge. Vi aksepterer at norske grenseverdier benyttes, der det er aktuelt.
Antall pasienter med HAI
Antall innlagte pasienter med minst én HAI skal registreres. Alle pasienter med HAI skal inkluderes, uavhengig av om infeksjonen skyldes opphold eller behandling ved eget sykehus, annet sykehus eller sykehjem. Hvis ingen av pasientene har en HAI, skal null (0) registreres.
Hvis minst én pasient har en HAI, skal antall HAI av ulike typer også registreres. Hvis én pasient har flere HAI, skal hver infeksjon telles med. Det skal også angis om infeksjonene er assosiert med opphold i eget sykehus, annet sykehus eller sykehjem.
Det er obligatorisk å registrere antall HAI av følgende typer:
- Urinveisinfeksjon
- Nedre luftveisinfeksjon (inkl. pneumoni og neonatal1-pneumoni)
- Infeksjon i operasjonsområdet (overfladisk postoperativ sårinfeksjon, dyp postoperativ sårinfeksjon og postoperativ infeksjon i organ/hulrom skal registreres hver for seg)
- Blodbaneinfeksjon (inkl. laboratoriebekreftet blodbaneinfeksjon og klinisk sepsis hos neonatale. Primære og sekundære2 blodbaneinfeksjoner skal registreres hver for seg.)
1 Neonatal: første fire leveuker
2 Med sekundær blodbaneinfeksjon menes at samme mikroorganisme ble påvist fra annet infeksjonsfokus, eller klare kliniske funn tilsier at blodbaneinfeksjonen var sekundær til et annet infeksjonsfokus.
Det er frivillig å registrere antall HAI av følgende typer3:
- Infeksjon i ben og ledd
- Infeksjon i sentralnervesystemet
- Infeksjon i hjerte/karsystemet
- Infeksjon i øye, øre, nese, hals eller munn
- Infeksjon i mage/tarmsystemet
- Infeksjon i kjønnsorganene
- Infeksjon i hud- og bløtvev
- Annen/disseminert infeksjon
3 Kasusdefinisjonene av de HAI det er frivillig å registrere er ikke oversatt til norsk og heller ikke inkl. i registreringsmalen, men finnes på Folkehelseinstituttets nettsider.
Presiseringer:
- Så lenge en pasient på registreringstidspunktet behandles med antibiotika for en HAI, skal infeksjonen telles selv om symptomer har avtatt eller opphørt.
- Kun den informasjon som foreligger på undersøkelsesdagen, skal benyttes i vurderingen av HAI. Ikke avvent prøvesvar.
- Ved sekundær blodbaneinfeksjon skal primærinfeksjonen også telles, men kun hvis den på undersøkelsesdagen oppfyller kriteriene i den aktuelle kasusdefinisjonen.
- Dersom en pasient er reinnlagt på grunn av en infeksjon som oppsto under forrige opphold, skal også denne infeksjonen telles med.
- Sykehus med ulik geografisk lokalisering regnes som ulike sykehus selv om de er organisert sammen.
- Kun HAI fra sykehus og sykehjem (offentlige og private) skal inkluderes. HAI fra andre helseinstitusjoner (f.eks. kommunal akutte døgnplasser og rehabiliteringsinstitusjoner) og omsorgs- og sosialinstitusjoner, skal ikke inkluderes
Antall pasienter som er operert
Antall innlagte pasienter som har gjennomgått et kirurgisk inngrep siste 30 dager, eller siste 90 dager hvis det er satt inn et fremmedlegeme, skal registreres. Hvis ingen av pasientene er operert, skal null (0) registreres.
Med en operasjon forstås et inngrep hvor det er utført et snitt (inkl. laparoskopisk teknikk) gjennom hud eller slimhinner, eller et inngrep gjennom et snitt som ble lagt åpent etter et tidligere kirurgisk inngrep. Inngrepet skal være utført på en operasjonsstue eller tilsvarende.
Eksempler på inngrep som ikke skal regnes som operasjon i prevalensundersøkelsene:
- Radiologiske/diagnostiske prosedyrer som ERCP og angiografi
- Innleggelse av stent, veneport og nervestimulator
- Transluminale inngrep (f.eks. TUR-P, TUR-B og utskrapning fra livmor (abrasio))
- Sårrevisjon
- Tonsillektomi
- Ekstraventrikulær drenering
Antibiotika-variabler
Antall pasienter som får antibiotika
Antall innlagte pasienter som får minst ett av følgende antiinfektiva (kalt antibiotika i øvrige deler av registreringsmalen) systemisk, skal registreres:
Alle typer antibiotika i følgende ATC-klasser:
- J01 Antibakterielle midler til systemisk bruk (inkl. urinveisantiseptikumet Metenamin (Hiprex))
- J02 Antimykotika til systemisk bruk
Følgende enkeltmedikamenter oppført under andre ATC-klasser:
- A07 AA09 Vankomycin - behandling av C. difficile, oppført under tarmantiseptika
- A07 AA12 Fidaksomicin - behandling av C. difficile, oppført under tarmantiseptika
- P01 AB01 Metronidazol - mot anaerobe infeksjoner, oppført under antiparasitære midler
- J04 AB02 Rifampicin - stafylokokkmiddel, oppført under antimykobakterielle midler
Hvis ingen av pasientene får antibiotika, skal null (0) registreres.
Presiseringer:
- All systemisk bruk av antibiotika i listen skal registreres, unntatt bruk til behandling av tuberkulose.
- Tuberkulosemedikamentene i listen skal kun registreres når de er brukt til behandling av sykdom forårsaket av andre bakterier enn "Mycobacterium tuberculosis".
- Lokalt virkende antibiotika (kremer, øyedråper, vagitorier og lignende) skal ikke registreres.
Antibiotika-variabler som skal registreres per pasient
Kjønn
Pasientens kjønn, slik det fremkommer av tredje individsiffer i personnummeret skal registreres: Kvinne/Mann/Ukjent
Alder
Pasientens alder skal angis i aldersgrupper (år): 0-4 / 5-9 / 10-19 / 20-29 / 30-39 / 40-49 / 50-59 / 60-69 / 70-79 / 80+ / Ukjent
Varenavn
Varenavn skal oppgis, f.eks. Ery-Max.
Dose
Dose per administrering (enkeltdose) skal oppgis: tall/desimaltall
Måleenhet
Måleenhet skal oppgis: Gram (g) / Milligram (mg) / Millioner internasjonale enheter (mill. IE) / Milliliter (ml) / Tablett (tabl.)
Antall milliliter eller tabletter per dose, skal kun oppgis ved bruk av kombinasjonspreparater, f.eks. Bactrim.
Antall administreringer per døgn
Antall administreringer per døgn skal oppgis som et helt tall mellom 1 og 8.
Hvis et antibiotikum seponeres i løpet av undersøkelsesdagen, skal antall administreringer per døgn i kuren registreres, selv om pasienten kun fikk morgendosen på undersøkelsesdagen.
Antibiotika som ikke gis hver dag skal kun registreres dersom det er gitt på undersøkelsesdagen. Da skal dose og antall administreringer per døgn registreres som om det ble gitt hver dag.
Administrasjonsmåte
Administrasjonsmåte: Oralt (O) / Intramuskulært (IM) / Intravenøst (IV) / Inhalasjon (Inhal) / Rektalt (R) / Ukjent
Klassifisering
All bruk av antibiotika i listen ovenfor, skal registreres og klassifiseres. Det gjelder også når en HAI ikke tilfredsstiller kriteriene i én av kasusdefinisjonene. Ved registrering av antibiotika er det tilstrekkelig å registrere hva legene mener de behandler (intensjon).
Klassifiseringen skal angi om antibiotika er gitt til forebygging eller behandling av en infeksjon, og om forskrivningen gjelder behandling av en samfunnservervet eller helsetjenesteassosiert infeksjon, eller om antibiotika til forebygging er gitt som medisinsk eller kirurgisk profylakse. En av følgende koder (angitt i parentes) skal benyttes:
Behandlingsintensjon: behandling av samfunnservervet infeksjon (Samf) / helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI)
Kirurgisk profylakse: gitt som enkel dose (Kirpro 1) / gitt flere ganger i løpet av ett døgn (Kirpro2) / gitt i mer enn ett døgn (Kirpro3)
Kirpro1 eller 2 skal være gitt i løpet av de 24 timene forut for undersøkelsestidspunktet (kl. 8.00 på undersøkelsesdagen). Dersom en pasient i tillegg har fått kirurgisk profylakse to dager før eller på undersøkelsesdagen, skal profylaksen registreres som Kirpro3.
Medisinsk profylakse (Medpro)
Medisinsk profylakse skal registreres når antibiotika er gitt for å forebygge en infeksjon, men ikke i relasjon til et kirurgisk inngrep. Ved registrering av medisinsk profylakse skal det ikke foreligger mistanke om eller være påvist en infeksjon.
Annet enn forebygging/behandling av infeksjon, f.eks. erytromycin brukt til prokinetisk behandling (Annet)
Ukjent klassifisering av antibiotikabehandling (Ukjent)
Indikasjon for antibiotikabruk
Én av følgende indikasjoner for bruk av antibiotika må velges:
- Øvre urinveisinfeksjon
- Nedre urinveisinfeksjon
- Asymptomatisk bakteriuri
- Infeksjon i øye, øre, nese, hals eller munn
- Nedre luftveisinfeksjon
- Hud- og bløtdelsinfeksjon, ekskl. postoperativ sårinfeksjon
- Infeksjon i operasjonsområdet, inkl. postoperativ sårinfeksjon og organ/hulrominfeksjon
- Infeksjon i ben og ledd
- Infeksjon i sentralnervesystemet
- Obstetrisk eller gynekologisk infeksjon, inkl. seksuelt overførbar infeksjon hos kvinner
- Prostatitt, epidymitt, inkl. seksuelt overførbar infeksjon hos menn
- Nøytropen feber
- Infeksjon i hjerte/karsystemet
- Gastroenteritt, ekskl. antibiotika-assosiert diaré
- Antibiotika-assosiert diaré
- Intra-abdominal infeksjon, ekskl. postoperativ intra-abdominal infeksjon
- Laboratoriebekreftet blodbaneinfeksjon
- Klinisk sepsis med antatt utgangspunkt luftveier
- Klinisk sepsis med antatt utgangspunkt urinveier
- Klinisk sepsis med antatt utgangspunkt abdomen
- Klinisk sepsis med annet antatt utgangspunkt
- Klinisk sepsis med usikkert utgangspunkt
- Annet / infeksjon med usikkert fokus uten klinisk sepsis
- Ukjent
Presiseringer:
- Indikasjon bør være infeksjon i operasjonsområdet (inkl. postoperativ sårinfeksjon og organ/hulrominfeksjon) når klassifisering er kirurgisk profylakse (1, 2 eller 3).
- Fokuset profylaksen rettes mot skal registreres som indikasjon når klassifisering er medisinsk profylakse. F.eks. skal indikasjon være nedre urinveisinfeksjon og klassifisering medisinsk profylakse ved bruk av metenamin (Hiprex).
- Når antibiotika gis som medisinsk profylakse og flere typer infeksjoner er mulige utfall, bør det mest alvorlige utfallet registreres som indikasjon.
- Den mest alvorlige indikasjonen skal også registreres når flere infeksjoner med ulike fokus behandles med samme antibiotika.
- Hvis én pasient får flere systemiske antibiotika for samme indikasjon, skal alle medikamentene registreres hver for seg, og samme indikasjon og klassifisering oppgis for hvert medikament.
Er indikasjon skriftlig dokumentert?
Er indikasjonen skriftlig dokumentert i journal eller kurve? Ja / Nei / Vet ikke
Hvis en ikke har tilgang til informasjon om dette, skal "Vet ikke" registreres. Hvis en etter gjennomgang av kurver o.l. ikke finner indikasjonen dokumentert, skal "Nei" registreres.
Er mikrobiologisk prøve tatt?
Er relevant mikrobiologisk prøve (inkl. uricult) tatt før eller idet antibiotikabehandling ble startet? Ja / Nei / Vet ikke.
Urinstix regnes ikke som en mikrobiologisk prøve. Prøveresultatet trenger ikke foreligge på undersøkelsestidspunktet. Hvis en ikke har tilgang til informasjon om prøvetaking, skal "Vet ikke" registreres.
Kvalitetssikring
Det bør som et minimum kontrolleres at:
- Alle pasienter innlagt kl. 8.00 er inkludert i undersøkelsen.
- Alle infeksjoner registrert som helsetjenesteassosierte oppfyller kriteriene i definisjonen.
- Alle registrerte HAI oppfyller kriteriene i den aktuelle kasusdefinisjonen. Sjekk rapporter fra laboratoriet og dokumentert klinisk informasjon. Hvis det er veldig mange infeksjoner, kan det utføres stikkprøver.
- Alder og kjønn er spesifisert for alle pasientene som fikk antibiotika samt hvilke antibiotika de fikk (varenavn), dosering, administrering, klassifisering og indikasjon, og om indikasjonen er skriftlig dokumentert og mikrobiologisk prøve tatt.
- Det ikke er logiske brister i registreringen av antibiotikabruk. F.eks. at det er oppgitt at pasienten fikk profylakse mot en infeksjonstype hvor antibiotika normalt ikke gis for å forebygge infeksjon, eller at dose ikke er i henhold til måleenhet (ikke 3000 g, men 3 g eller 3000 mg).
Rapportering til Folkehelseinstituttet
Data fra prevalensundersøkelsene skal leveres til Folkehelseinstituttet ved hjelp av vårt internettbaserte dataverktøy, PIAHnett. Helsepersonell må selv registrere seg som bruker for eget sykehus i PIAHnett. For å få tilgang til mer enn ett sykehus i PIAHnett, må en henvende seg til Folkehelseinstituttet. Prosedyren er beskrevet på våre nettsider.
Helsepersonell kan registrere data manuelt i PIAHnett eller importere dem i en xml-fil. Import av xml-filer krever at sykehusets infeksjonsmodul (del av elektronisk pasientjournal) er tilrettelagt for dette, og at filene har korrekt xml-format. Mer informasjon om import av xml-filer og brukerveiledning for PIAHnett finnes på våre nettsider.
Resultater og bruk av data
Helsepersonell har tilgang til resultatrapporter i PIAHnett og kan også abonnere på resultatrapporter som vil bli tilsendt via e-post etter hver nasjonale undersøkelse som et supplement til PIAHnett. Rapportene inneholder resultater fra eget sykehus samt samlede resultater fra eget helseforetak og nasjonalt.
Vi oppfordrer ledelsen i sykehuset og smittevernpersonell til å vurdere resultatene fra undersøkelsen for å identifisere mulige infeksjonsproblemer, og eventuelle behov for å endre eller sette i gang smitteverntiltak. I tillegg bør det vurderes om institusjonens antibiotikabruk er i tråd med Antibiotika i sykehus – nasjonal faglig retningslinje (Helsedirektoratet).
Data fra NOIS-PIAH kan i henhold til NOIS-registerforskriften utleveres til bruk i forskning. Informasjon om datautlevering finnes på Folkehelseinstituttets nettsider. Ved bruk av NOIS-PIAH-data fra eget sykehus, er sykehuset ansvarlig for at gjeldende lovverk blir fulgt.
Definisjoner – helsetjenesteassosierte infeksjoner
Definisjonene nedenfor er norske oversettelser av kasusdefinisjoner fra European Centre for Disease Prevention and Control. Dette er internasjonale epidemiologiske definisjoner som ikke alltid samsvarer med de kliniske og mikrobiologiske kriteriene som brukes i Norge. Vi aksepterer at norske grenseverdier benyttes der det er aktuelt.
HELSETJENESTEASSOSSIERT INFEKSJON (HAI)
En HAI assosiert med gjeldende sykehusopphold defineres som en infeksjon som samsvarer med en av kasusdefinisjonene OG
Symptomdebut var på dag 3 eller senere (innleggelsesdagen = dag 1) for gjeldende sykehusopphold ELLER
Pasienten gjennomgikk kirurgi på dag 1 eller dag 2 og utvikler symptomer på en infeksjon i operasjonsområde før dag 3 ELLER
Invasivt utstyr var lagt inn på dag 1 eller dag 2 og resulterer i en HAI før dag 3
En HAI assosiert med tidligere sykehusopphold defineres som en infeksjon som samsvarer med en av kasusdefinisjonene OG
Pasienten har infeksjon ved innleggelse, men ble reinnlagt innen 48 timer etter forrige sykehusopphold ELLER
Pasienten har blitt innlagt med en infeksjon som samsvarer med kasusdefinisjoner for infeksjon i operasjonsområde, dvs. infeksjonen oppsto innen 30 dager etter operasjonen (eller innen 90 dager ved dyp infeksjon eller organ/hulrom-infeksjon etter implantatkirurgi) og pasienten enten har symptomer som oppfyller kriteriene i kasusdefinisjonen og/eller står på antibiotikabehandling for denne infeksjonen ELLER
Pasienten har blitt innlagt (eller utvikler symptomer innen 2 dager) med Clostridium difficile-infeksjon mindre enn 28 dager etter forrige utskrivelse fra sykehus
Merk:
Når det gjelder punktprevalensundersøkelser skal HAI hvor tegn og symptomer er til stede på undersøkelsesdagen, eller hvor tegn og symptomer var til stede tidligere og pasienten fortsatt blir behandlet for infeksjonen på undersøkelsestidspunktet, registreres.
URINVEISINFEKSJON (UVI)
UVI-A: Mikrobiologisk bekreftet symptomatisk urinveisinfeksjon
Pasienten har minst ett av de følgende tegn eller symptomer uten annen kjent årsak: feber (>38 °C), imperiøs vannlatingstrang, hyppig vannlating, dysuri eller ømhet over symfysen OG
Pasienten har en positiv dyrkingsprøve av urin, dvs. ≥105 mikroorganismer/ml urin og ikke mer enn to mikrobearter
UVI-B: Ikke mikrobiologisk bekreftet symptomatisk urinveisinfeksjon
Pasienten har minst to av de følgende tegn eller symptomer uten annen kjent årsak: feber (>38 °C), imperiøs vannlatingstrang, hyppig vannlating, dysuri, eller ømhet over symfysen OG
minst ett av de følgende:
- Strimmeltest positiv for leukocytt-esterase og/eller nitrat
- Pyuri: urinprøve med ≥104 hvite blodlegemer/ml eller ≥3 hvite blodlegemer per synsfelt (400 ganger forstørrelse) av usentrifugert urin
- Påvisning av mikroorganisme i grampreparat av usentrifugert urin
- Minst to prøver med gjentatt påvisning av samme uropatogene mikrobe (Gram-negative bakterier eller Staphylococcus saprophyticus) med ≥102 kolonier/ml urin tatt med sterilt kateter eller blærepunksjon
- ≤105 kolonier/ml av en enkelt uropatogen mikrobe (Gram-negative bakterier eller Staphylococcus saprophyticus) hos en pasient som blir behandlet med et antibiotikum som har effekt mot urinveisinfeksjon
- Lege har stilt diagnosen urinveisinfeksjon
- Lege har startet adekvat behandling for urinveisinfeksjon
Registrering:
Asymptomatisk bakteriuri skal ikke registreres, men blodbaneinfeksjon (BBI) sekundær til asymptomatisk bakteriuri registreres som blodbaneinfeksjon med opprinnelse UVI.
En urinveisinfeksjon defineres som kateterassosiert når et blærekateter har vært lagt inn (også intermitterende) i løpet av de siste 7 døgn før infeksjonen oppsto.
INFEKSJON I OPERASJONSOMRÅDE (POSI)
Overflatisk postoperativ sårinfeksjon
Infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operasjonen OG
infeksjonen omfatter kun hud og subkutant vev omkring snittet OG
minst ett av de følgende:
- Purulent sekresjon fra det overflatiske snittet, laboratoriebekreftet eller ikke
- Isolering av mikroorganismer ved dyrking av væske eller vev fra det overfladiske snittet, i prøve tatt ved aseptisk teknikk
- Minst ett av følgende tegn eller symptomer på infeksjon: smerte eller ømhet, lokal hevelse, rødhet, varme OG det overflatiske snittet med hensikt er åpnet av kirurg, med mindre dyrking fra såret er negativ
- En kirurg eller behandlende lege har stilt diagnosen overflatisk postoperativ sårinfeksjon
Dyp postoperativ sårinfeksjon
Infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operasjon uten innsetting av implantat, eller innen 90 dager etter operasjon med innsetting av implantat OG
infeksjonen synes å være relatert til operasjonen OG
infeksjonen omfatter dypt bløtvev (for eksempel fascie, muskel) omkring snittet OG
minst ett av de følgende:
- Purulent sekresjon fra det dype snittet, men ikke fra organ/hulromdelen av operasjonsområdet
- Et dypt snitt åpner seg spontant eller åpnes med hensikt av kirurg når pasienten har minst ett av følgende tegn eller symptomer: feber (>38 ºC), lokal smerte eller ømhet, med mindre snittet er dyrkingsnegativt
- En abscess eller andre tegn på infeksjon som omfatter det dype snittet blir påvist ved direkte undersøkelse, under reoperasjon eller ved histopatologisk eller radiologisk undersøkelse
- En kirurg eller behandlende lege har stilt diagnosen dyp postoperativ sårinfeksjon
Postoperativ infeksjon i organ/hulrom
Infeksjon som oppstår innen 30 dager etter operasjon uten innsetting av implantat, eller innen 90 dager etter operasjon med innsetting av implantat OG
infeksjonen synes å være relatert til operasjonen OG
infeksjonen omfatter andre deler av kroppen (for eksempel organer og hulrom) enn snittet, som ble åpnet eller manipulert under en operasjon OG
minst ett av de følgende:
- Purulent sekresjon fra et dren lagt inn med separat innstikkssted i organet/hulrommet
- Isolering av mikroorganismer ved dyrking av væske eller vev fra organet/hulrommet, i prøve tatt ved aseptisk teknikk
- En abscess eller andre tegn på infeksjon som omfatter organet/hulrommet blir påvist ved direkte undersøkelse, under reoperasjon eller ved histopatologisk eller radiologisk undersøkelse
- En kirurg eller behandlende lege har stilt diagnosen postoperativ infeksjon i organ/hulrom
LABORATORIEBEKREFTET BLODBANEINFEKSJON (LBBI)
Én positiv blodkultur med en erkjent patogen mikroorganisme ELLER
Pasient med minst ett av følgende tegn eller symptomer: feber (>38 °C), frysninger eller hypotensjon OG
to positive blodkulturer med en vanlig hudbakterie (fra to separate blodprøver vanligvis tatt i løpet av 48 timer)
Vanlig hudbakterie = Koagulasenegative stafylokokker, Micrococcus spp, Propionibacterium acnes, Bacillus spp, Corynebacterium spp.
Opphav til infeksjonen
Kateterrelatert: Samme mikroorganisme ble påvist i dyrking fra kateter, eller symptomene avtar innen 48 timer etter seponering av kateteret (Perifert venekateter (KPVK), sentralt venekateter (K-SVK) (Merk: K-SVK eller K-PVK BBI registreres som henholdsvis CRI3-SVK eller CRI3-PVK hvis mikrobiologisk bekreftet, se CRI3-definisjon)).
Sekundær til annen infeksjon (Sek-BBI): Samme mikroorganisme ble påvist fra annet infeksjonsfokus eller klare kliniske funn tilsier at blodbaneinfeksjonen var sekundær til et annet infeksjonsfokus, invasiv prosedyre eller fremmedlegeme
- Pulmonal (SEK-PUL)
- Urinveisinfeksjon (SEK-UVI)
- Mage/tarminfeksjon (SEK-GI)
- Infeksjon i operasjonsområde (SEK-POSI)
- Hud- og bløtvevsinfeksjon (SEK-SST)
- Andre (SEK-OTH)
- Ukjent opprinnelse (UO): Ingen av kategoriene over. Blodbaneinfeksjonen er av ukjent opprinnelse (bekreftet i løpet av undersøkelsen og ingen kilde funnet)
- Ukjent (UNK): Ingen informasjon er tilgjengelig om opphavet til blodbaneinfeksjon eller det mangler informasjon.
NEDRE LUFTVEISINFEKSJON, ANNEN ENN PNEUMONI (NLVI)
NLVI-BRON: Bronkitt, trakeobronkitt, bronkiolitt, trakeitt, uten evidens for pneumoni
Pasienten har ikke klinisk eller radiologisk evidens for pneumoni OG
Pasienten har minimum to av de følgende tegn eller symptomer uten annen kjent årsak: feber (>38 °C), hoste, nyoppstått eller økt mengde ekspektorat, pipelyder, hvesing OG
minst ett av de følgende:
- positiv dyrking av prøve tatt ved dyp trakeal aspirasjon eller bronkoskopi
- positiv antigentest fra luftveissekret
Registrering:
Ikke registrer kronisk bronkitt hos en pasient med kronisk lungesykdom som en infeksjon med mindre det er evidens for en akutt sekundærinfeksjon, med ny mikroorganisme
NLVI-LUNG: Andre infeksjoner i nedre luftveier
Andre infeksjoner i nedre luftveier må oppfylle minst ett av de følgende kriterier:
- Pasienten får påvist mikroorganismer ved mikroskopi av utstryk eller dyrking av lungevev eller vevsvæske, inkl. pleuravæske
- Pasienten får påvist en lungeabscess eller empyem under kirurgi eller ved histopatologisk undersøkelse
- Pasienten får påvist en abscesshule ved radiologisk undersøkelse av lungene
Registrering:
Registrer lungeabscess eller empyem uten pneumoni som NLVI-LUNG
PNEUMONI (PN)
To eller flere etterfølgende røntgen-thorax eller CT-undersøkelser som tyder på pneumoni hos pasienter med underliggende hjerte- eller lungesykdom1. Hos pasienter uten underliggende hjerte- eller lungesykdom, er ett positivt røntgen-thorax eller én CT-undersøkelse tilstrekkelig OG
1 Ett positivt røntgen-thorax eller én CT-undersøkelse for den aktuelle pneumonien kan være tilstrekkelig for pasienter med underliggende hjerte- eller lungesykdom dersom sammenligning med tidligere røntgenbilder er mulig.
minst ett av de følgende symptomer:
- Feber >38 °C uten annen kjent årsak
- Leukopeni (<4 x 109 hvite blodlegemer/l) eller leukocytose (≥12 x 109 hvite blodlegemer/l) OG
minst ett av det følgende (eller minst to hvis kun klinisk pneumoni = PN 4 og PN 5):
- Ny debut av purulent ekspektorat eller endring i ekspektoratets karakter (farge, lukt, mengde, konsistens)
- Hoste eller dyspnoe eller takypnoe
- Endret auskultasjon (krepitasjoner eller bronkial blåst), pipelyder, hvesing
- Forverret gassutveksling (f.eks. lavere O2-metning eller økt oksygen- eller ventileringsbehov) OG
kategorisert i henhold til anvendt diagnostikk:
a – Bakteriologisk diagnostikk utført ved
Positiv kvantitativ dyrking fra minimalt forurenset prøve fra nedre luftveier (PN 1)
- bronkoalveolær lavage (BAL) med grensenivå på >104 CFU/ml eller ≥5 % av cellene fra BAL inneholder intracellulære bakterier, påvist ved direkte mikroskopi (klassifisert som diagnostisk kategori BAL)
- beskyttet børste (PB Wimberley) med grense på >103 CFU/ml
- distalt beskyttet aspirat (DBA) med terskel på >103 CFU/ml
Positiv kvantitativ dyrking fra mulig forurenset prøve fra nedre luftveier (PN 2)
- Kvantitativ dyrking av prøve fra nedre luftveier (f.eks. endotrakealt aspirat) med grensenivå på 106 CFU/ml
Merk:
PN 1 og PN 2-kriteriene ble validert uten tidligere antibiotikabehandling. Dette ekskluderer imidlertid ikke diagnosene PN 1 eller PN 2 i tilfeller med tidligere antibiotikabehandling.
b – Alternativ mikrobiologisk diagnostikk (PN 3)
- Positiv blodkultur som ikke er relatert til annet fokus for infeksjon
- Positiv dyrking av pleuravæske
- Pleura- eller pulmonal abscess med positiv undersøkelse fra aspirasjon med nål
- Histologisk pulmonal undersøkelse viser tegn på pneumoni
- Positive undersøkelser for virus eller spesielle mikroorganismer (f.eks. Legionella, Aspergillus, mycobacterium, mycoplasma, Pneumocystis jirovecii)
- Påvisning av viralt antigen eller antistoff fra luftveissekret (f.eks. EIA, FAMA, shell vial assay, PCR)
- Positiv direkte undersøkelse eller positiv dyrking/prøve fra bronkialsekret eller -vev
- Serokonversjon (f.eks. influensavirus, Legionella, Chlamydia)
- Påvisning av antigen i urin (Legionella)
c – Andre
- Positiv ekspektoratprøve eller non-kvantitativ prøve fra nedre luftveier (PN 4)
- Ingen positiv mikrobiologi (PN 5)
Ventilatorassosiert pneumoni (VAP)
En pneumoni er definert som ventilatorassosiert (VAP) hvis invasivt respiratorisk utstyr var tilstede (også intermitterende) innenfor de 48 timene forut for infeksjonsdebut.
Merk:
Pneumonier som oppstår samme dag som pasienten først ble intubert, uten tilleggsinformasjon om hendelsesrekkefølgen, regnes ikke som VAP.
SPESIFIKKE NEONATAL-KASUSDEFINISJONER (NEO)
NEO-CSEP: Klinisk sepsis
ALLE de tre følgende kriterier:
- Lege har startet relevant antibiotikabehandling for sepsis med varighet minst 5 dager
- Ingen påvisning av patogene mikroorganismer i blodkultur eller ikke testet
- Ingen tydelige tegn på infeksjon annet sted OG
To av de følgende kriterier (uten annen åpenbar årsak):
- Feber (>38 °C) eller ustabil temperatur (hyppig justering av kuvøsen) eller hypotermi (<36,5 °C)
- Takycardi (>200/min) eller ny/økt bradycardi (<80/min)
- Kapillær refyllingstid (CRT) >2 s
- Ny eller økt apnoe (s) (>20 s)
- Uforklarlig metabolsk acidose
- Nyoppstått hyperglykemi (>140 mg/dl)
- Andre tegn på sepsis (hudfarge (bare hvis CRT ikke er benyttet), laboratorietegn (CRP, interleukin), økt oksygenbehov (intubering), ustabil allmenntilstand, apati)
NEO-LB-BBI: Laboratoriebekreftet blodbaneinfeksjon (BBI)
Minst to av: temperatur >38 °C eller <36,5 °C eller ustabil temperatur, takycardi eller bradycardi, apnoe, forlenget kapillær refyllingstid (CRT), metabolsk acidose, hyperglykemi, andre tegn på BBI så som apati OG
En kjent patogen mikroorganisme annet enn koagulasenegative stafylokokker dyrket fra blod eller spinalvæske (CSF: dette er inkl. siden meningitt i denne aldersgruppen normalt er hematogen, så positiv CSF kan betraktes som bevis på BBI selv når blodkultur er negativ eller ikke er tatt)
NEO-KNSB: Laboratoriebekreftet BBI med koagulasenegative stafylokokker
Minst to av: temperatur >38 °C eller <36,5 °C eller ustabil temperatur, takycardi eller bradycardi, apnoe, utvidet kapillær refyllingstid (CRT), metabolsk acidose, hyperglykemi, andre tegn på BBI så som apati OG
koagulasenegative stafylokokker blir påvist i blodkultur eller på katetertupp OG
pasienten har minst en av: C-reaktivt protein >2,0 mg/dl, immature/total neutrophil ratio (I/T ratio) > 0,2, leukocytter <5/nl, trombocytter <100/nl
NEO-PNEU: Pneumoni
Kompromittert respirasjon OG
nytt infiltrat, konsolidering eller pleuravæske påvist ved røntgen-thorax OG
minst fire av: temperatur >38 °C eller <36,5 °C eller ustabil temperatur, takycardi eller bradycardi, takypnoe eller apnoe, dyspnoe, økt luftveissekret, ny episode med purulent ekspektorat, påvisning av patogen mikroorganisme fra luftveissekret, C-reaktivt protein >2,0 mg/dl, I/T ratio >0,2
Presiseringer:
- Sykehusopphold inkluderer ikke dagbehandling og polikliniske konsultasjoner.
- Invasivt utstyr er definert i forskrift om medisinsk utstyr, vedlegg ØMU IX: Klassifiseringskriterier, under definisjoner. Dette må sees i sammenheng med relevans for den aktuelle infeksjonstypen.
- Implantat er i henhold til The 1999 HICPAC/CDC/NNIS definition a nonhuman-derived implantable foreign body (e.g., prosthetic heart valve, nonhuman vascular graft, mechanical heart, or hip prosthesis) that is permanently placed in a patient during surgery.
Skjemaer
- Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) - registreringsskjema for bruk på avdeling (wordfil)
- Systemisk-antibiotikabruk - registreringsskjema for bruk på avdeling (wordfil)
- Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) det er frivillig å registrere - skjema for bruk på avdeling.docx
- Registreringsskjema for helsetjenesteassosierte infeksjoner (pdf)
- Registreringsskjema for urinveisinfeksjon (pdf)
- Registreringsskjema for nedre luftveisinfeksjon (pdf)
- Registreringsskjema for pneumoni (pdf)
- Registreringsskjema for laboratoriebekreftet blodbaneinfeksjon (pdf)
- Registreringsskjema for neonatal infeksjon (pdf)