Munnbind - råd til befolkningen
Artikkel
|Sist endret
Artikkelen gir råd om bruk av munnbind i perioder med mye luftveisinfeksjoner i samfunnet, hvordan munnbind brukes riktig, hvilke typer som finnes og hva forskning sier om effekten av av munnbindbruk.
Bruk av munnbind
Bruk av munnbind kan bidra til å redusere spredning av luftveisinfeksjoner:
- Har du luftveissymptomer, kan bruk av munnbind og/eller å holde avstand redusere risikoen for at du smitter andre.
- Risikoen for å bli smittet selv kan reduseres noe hvis du bruker munnbind/holder avstand. Dette kan spesielt vurderes av personer i risikogruppene, ved opphold på folksomme steder innendørs, i perioder med mye smitte.
Se også:
For nærmere beskrivelse om munnbind i helse- og omsorgstjenesten, se:
Grupper som ikke anbefales munnbind
Følgende grupper anbefales ikke bruk av munnbind:
- Barn under 2 år frarådes bruk av munnbind da det kan hindre fri pust/frie luftveier.
- Personer som har nedsatt bevissthetstilstand, eller av andre grunner ikke er i stand til å ta av munnbindet selv.
- Barn under 12 år er ikke anbefalt å bruke munnbind.
Andre grupper som ofte ikke anbefales å benytte munnbind er for eksemepel personer som:
- har kronisk hjerte- og/eller lungesykdom
- sykdom eller tilstand som medfører nedsatt kognitiv funksjon, eller der bruk av munnbind blir en stor psykisk belastning
- samhandler med hørselshemmede
Munnbind ved hørselshemming
Munnbind vanskeliggjør samhandling med personer med hørselshemming. Du kan alternativt holde avstand hvis mulig.
Medisinske munnbind og tøymunnbind
Vi skiller mellom medisinske munnbind og tøymunnbind:
- Medisinske munnbind er engangsmunnbind.
- Tøymunnbind er hjemmelagde eller fabrikkproduserte. De er laget av tekstiler eller andre vaskbare materialer.
Medisinske munnbind
Medisinske munnbind er definert som medisinsk utstyr. Et nasjonalt og europeisk regelverk angir krav til slike munnbind. Kravene inkluderer filtreringsgrad, pusteevne, sprutmotstand, prøvingsmetoder og hvordan det skal dokumenteres at det oppfyller kravene.
Tøymunnbind
Tøymunnbind er ikke medisinsk utstyr og er derfor heller ikke omfattet av et formelt regelverk. Imidlertid har den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN) utarbeidet veiledning om minstekrav, prøvingsmetoder og hvordan munnbind kan brukes. Det er krav til filtreringsevne og pustemotstand, utforming, størrelse og vaskbarhet. Det oppgis to klasser for tøymunnbind basert på filtreringsevnen som skal være på minst 70 eller 90 prosent av partikler på rundt 3 mikrometer. Til sammenlikning skal medisinske munnbind type II og IIR ha en filtreringsevne på minst 98 prosent.
Til bruk utenfor helsetjenesten anbefaler FHI medisinske munnbind fremfor tøymunnbind. Tøymunnbind bør oppfylle kravene til CEN. Munnbindene skal ikke ha innåndings- eller utåndingsventil da ventiler reduserer effekten. Ved mangel på medisinske munnbind bør disse forbeholdes helsetjenesten. Tøymunnbind anbefales ikke brukt i helsetjenesten.
Åndedrettsvern
Åndedrettsvern brukes først og fremst i helsetjenesten. Det gir bedre beskyttelse enn vanlige munnbind mot svært små dråper med smittestoff (aerosoler) og sitter tettere rundt ansiktet.
I samfunnet anbefales likevel medisinske munnbind fremfor åndedrettsvern for beskyttelse mot akutte luftveisinfeksjoner. Studier viser at forskjellen i beskyttelsen mot luftveisvirus som influensa- og koronavirus vanligvis er liten, med mindre man er i situasjoner med spesielt stor eksponering, for eksempel ved visse medisinske prosedyrer i luftveiene på smittede pasienter. Åndedrettsvern kan være tungt å puste gjennom over tid, og det kan være vanskelig å finne et åndedrettsvern som passer godt til ansiktet. Dette kan føre til lekkasje og redusert effekt. Bruk over lengre tid kan også gi ubehag som anstrengt pust, svimmelhet, hodepine og hudproblemer. Personer med underliggende sykdommer som kroniske hjerte- og lungesykdommer bør unngå å bruke åndedrettsvern.
Hvis du velger å bruke åndedrettsvern, er det viktig at det sitter tett rundt nese og munn. Følg med på egen helse, og avslutt bruk ved symptomer som anstrengt pust, svimmelhet og hodepine. Vær også oppmerksom på at det finnes ulike typer åndedrettsvern som beskytter mot ulike risikofaktorer. Noen beskytter mot partikler (som bakterier og virus), andre mot gass og noen mot begge deler. Åndedrettsvern som beskytter mot gass, gir ikke beskyttelse mot partikler og motsatt.
Slik bruker du munnbind riktig
For at munnbindet skal ha god effekt, må det sitte tett langs kantene og dekke godt over munn og nese. Da sikrer du at mest mulig av luften du puster ut og inn blir filtrert gjennom munnbindet og ikke lekker ut på sidene.
Innsiden av munnbindet kan bli forurenset under bruk dersom du selv er smittet. Utsiden kan bli forurenset med smittestoffer fra andre. Berør derfor munnbindet minst mulig.
Slik tar du på deg munnbind:
- Vask hendene eller bruk hånddesinfeksjon først.
- Hold munnbindet med den lyse siden mot ansiktet.
- Fest strikkene rundt ørene eller knyt båndene bak hodet .
- Klem nesebøylen godt rundt neseryggen
- Dra munnbindet godt ned under haken slik at det dekker både nese og munn.
- Bruker du briller, plasseres disse oppå munnbindet.
- Unngå å ta på munnbindet under bruk.
Etter bruk:
- Ta av munnbindet, berør fortrinnsvis kun strikkene/knytebåndene.
- Kast munnbindet som vanlig avfall (tøymunnbind oppbevares i pose til det vaskes).
- Vask hendene eller bruk hånddesinfeksjon.
Medisinske munnbind skal ikke gjenbrukes. De er laget for engangsbruk og skal kastes etter bruk.
Informasjonsmateriell
Plakater
- Korrekt bruk av medisinsk munnbind og tøymunnbind- plakater med tegninger, bokmål, nynorsk
- Slik bruker du munnbind- plakater med foto og tekst, flere formater, bokmål og nynorsk
Gjenbruk av tøymunnbind
Tøymunnbind kan gjenbrukes, men må vaskes grundig mellom hver bruk. Vask i vaskemaskin på minimum 60°C med vanlig vaskemidler. Ikke bruk tøymykner.
Rene og brukte tøymunnbind må oppbevares hver for seg.
Hvis du må bruke munnbind flere ganger i løpet av kort tid, bør du bytte til nytt munnbind hver gang.
Rengjøring av tøymunnbind
Noen rengjøringsmetoder anbefales ikke fordi de enten ikke fjerner virus effektivt eller kan redusere tekstilets filtreringsevne:
Frysing: Bakterier og virus kan overleve svært lave temperaturer.
Koking: Kan svekke tekstilets evne til å filtrere luften.
Tørr-rensing: Prosessen kan etterlate helseskadelige stoffer i tekstilet.
Hviletid: Det er usikkert hvor lenge bakterier og virus kan overleve på tøymunnbind. Overlevelsestiden kan variere avhengig av temperatur, luftfuktighet og materiale. Det kan derfor ikke angis en eksakt tid for hvor lenge munnbindet må ligge før det trygt kan gjenbrukes.
Kunnskapsgrunnlag
Det finnes begrenset med studier om smitteforebyggende effekt for akutte luftveisinfeksjoner ved bruk av munnbind i samfunnet. Samlet vurdert tyder forskningen på at det har en viss effekt. Korrekt bruk, blant annet at munnbindet dekker munn og nese og sitter tett på ansiktet, er viktig for at munnbindet skal ha effekt.
Best effekt er dokumentert når smitteførende personer bruker munnbind. Det hindrer spredning av store og små dråper fra en som er smitteførende. De helt små dråpene (aerosoler) vil imidlertid lekke ut på sidene av munnbindet, og du kan bli smittet hvis du er tett på en smitteførende person.
Munnbindet gir også beskyttelse mot smitte for den som bruker det ved å hindre dråpesprut mot munn og nese. Men aerosoler kan lekke inn langs kanten av munnbindet hvis du er tett på en smitteførende person.
Folkehelseinstituttet utarbeidet i juni 2020 en hurtigoppsummering av kunnskapen om effekten av munnbind. Oppsummeringen gjaldt bruk av munnbind blant personer uten symptomer der formålet var å forebygge spredning av covid-19. Denne rapporten ble oppdatert i november 2020:
Folkehelseinstituttet har også gitt ut en rapport med råd om bruk av munnbind i befolkningen (august 2020). Rapporten beskriver situasjoner der det kan være aktuelt å anbefale munnbind, samt fordeler og ulemper ved å anbefale bruk av munnbind i ulike situasjoner:
I juni 2021 laget Forsvarets forskningsinstitutt en stor litteraturstudie om effekten av medisinske og ikke-medisinske munnbind brukt både som kildekontroll og åndedrettsvern:
- Efficacy of face masks as source control and respiratory protection against transmission of SARS-CoV-2 (Forsvarets forskningsinstitutt)
I september 2021 ble det publisert en stor studie fra Bangladesh om effekten av munnbindbruk i samfunnet:
- The Impact of Community Masking on COVID-19: A Cluster-Randomized Trial in Bangladesh (Innovation of Poverty Actions)