Tildelte midler i 2022: Program for teknologiutvikling i vannbransjen
Artikkel
|Oppdatert
Program for teknologiutvikling i vannbransjen har for året 2022 delt ut støtte til 5 prosjekter. Ordningen skal stimulere til nytenkning og innovasjon, og retter seg inn mot kommunene som vannverkseier og eier av infrastruktur knyttet til drikkevannsforsyning. Målet er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Programmet skal stimulere både til utvikling og utprøving av ny teknologi.
Beskrivelse av de ulike prosjektene som fikk støtte i 2022:
Ny kunnskap om mikrobiologisk vannkvalitet i vanndistribusjonssystem med bergsprengte drikkevannsmagasiner
Prosjektet skal gi økt kunnskap rundt mikrobiologisk kvalitet og endringer i mikrobiologisk kvalitet i vanndistribusjonssystemet, samt kartlegge potensialet til DNA-sekvensering.
Mål:
- Å øke kunnskap rundt mikrobiologisk kvalitet og endringer i mikrobiologisk kvalitet i vanndistribusjonssystemet, i tillegg til å kartlegge hvilket potensiale DNA-sekvensering har som verktøy for å forstå mikrobiologiske vannkvalitetsendringer.
- Samarbeidet mellom Oslo VAV og Bergen Vann gir et unikt sammenligningsgrunnlag for resultatene: forskjellige råvannskilder, vannbehandlingsanlegg, klorert og klorfritt distribusjonssystem osv.
- Gi et grunnlag for kompetansehevning og utvikling hos vannverkseier, samt for etablering av nettverk for å møte kommende utfordringer.
Delmål:
- Beskrive sammensetning av bakterielle samfunn gjennom distribusjonssystemet med hjelp av DNA-sekvensering (16s rRNA)
- Studere mulige endringer i sammensetning av bakteriesamfunn gjennom distribusjonssystemet (fra kilde til tappekran)
- Studere om sammensetning av bakteriesamfunnet endrer seg gjennom årstider/over tid
- Øke kunnskap rundt hvilken betydning og risiko innlekkingsvann har for mikrobiologisk vannkvalitet, spesielt for besprengte drikkevannsmagasiner.
- Se og vurdere resultater i sammenheng med andre relevante prosjekter (BARRI NOR, Mikrobiologisk vannkvalitet i ledningsnett)
Prosjektbeskrivelse
I et pågående prosjekt i Bergen Vann for å øke kunnskapen om mikrobiologisk vannkvalitet har vi avdekket uregelmessigheter i vannkvalitet blant annet med flowcytometri-målinger (FCM). Flere av disse punktene hvor vi ser uregelmessigheter i mikrobiologisk vannkvalitet (kimtall, FCM) er i bergsprengte drikkevannsmagasiner. Oslo har over flere år påvist unormalt mange og høye funn av koliforme bakterier i et definert område av byen.
Funnene skjer på prøvepunkter direkte etter Skullerud VBA og på ledningsnettet som får levert vann fra dette anlegget. Vannet som produseres på Skullerud VBA passerer en serie bergsprengte drikkevannsmagasiner. For å øke forståelsen om hva som skaper endring i mikrobiologisk vannkvalitet vil en bruke molekylærbiologiske analyser (DNA-sekvensering) for å kartlegge sammensetningen av bakterielle samfunn fra råvann til siste punkt i vanndistribusjonssystem i et utvalgt område både i Oslo og i Bergen.
Kartleggingen vil også dekke årstidsvariasjoner. Resultatene fra prosjektet vil kunne brukes til å øke kunnskapen om distribusjonssystem, bedre forstå sammenhengen mellom råvannskvalitet, vannbehandling/rentvannskvalitet og vannkvalitet i ledningsnettet. Dette vil også gi informasjon om hvordan vanndistribusjonssystem bør driftes også fra vannkvalitetsperspektiv.
Prosjektet vil også gi kunnskap om hvorvidt og hvilken grad sekvensering som metode kan gi supplerende informasjon om mikrobiologisk kvalitet i ledningsnett og om den kan gi bedre grunnlag for risikovurderinger av bergsprengte drikkevannsmagasiner med uregelmessigheter i vannkvaliteten. Resultatene fra prosjektet er relevant for andre vannverk og vil øke bevisstheten rundt mikrobiologisk vannkvalitet i distribusjonssystemet samt øke tryggheten i vannforsyningen.
- Prosjekteier: Bergen Kommune (Bergen Vann)
- Kontaktperson: Paula Pellikainen, e-post: paula.pellikainen@bergen.kommune.no
- Prosjektets varighet: Mai 2022 – desember 2022 (nov 2023)
- Tildelt beløp: 970 384 kr
- Prosjektpartnere: SINTEF; Gunhild Hageskap, Drikkevannskonsult B. Eikebrokk og NTNU; Trine Hårberg Ness
Dataplattform for smart og innovativ vannforvaltning
Etablering av en dataplattform/datasjø for å skalere opp bruk av smarte vannmålere med tanke på kartlegging og utbedring av lekkasjer på drikkevannsnettet.
Mål:
- Prosjektet ønsker å etablere en dataplattform/datasjø som grunnlag for å håndtere data smarte vannmålere og annen sensorikk innen vann- og avløpssektoren. Dataplattformen vil ha et spesielt fokus på hvordan teknologien kan brukes til kartlegging og utbedring av lekkasjer på drikkevannsnettet.
Resultatmål:
- Bedre oversikt og kontroll på lekkasjegrad og lokasjon
- Bekrefte at teknologien fungerer i et realistisk testområde eller vannsone
- Prosjektrapport og plan for eventuell fullskala implementering
- Unngå vendor lock-in, sikre eierskap til data og øke kompetanse knyttet til anskaffelse.
Prosjektbeskrivelse
Hensikten med dataplattformen er å skalere opp bruk av smarte vannmålere, ved å utvide og videreutvikle omfanget og etablere en driftsmodell for dataplattform. Fokus er spesielt på hvordan teknologien kan brukes til kartlegging og utbedring av lekkasjer på drikkevannsnettet. Prosjektet skal legge grunnlag for et interkommunalt vannsamarbeid i Møre og Romsdal. Det legges opp til et tett samarbeid mellom Molde og Ålesund Vann og Avløp for overføring av erfaringer og mulig skalering, samt andre kommuner i fylket som ønsker å delta. Teknologien og metodene vi utvikler skal kunne være overførbare til andre kommuner. Prediksjonen er at bruk av smarte vannmålere vil gjøre kommuner bedre i stand til å kartlegge og utbedre sine lekkasjer, selv med begrensede ressurser til lekkasjesøk.
Prosjektet vil basere seg på resultat fra tidligere pilotprosjekter.
Videreutvikling av pilotprosjekt:
Utvidelse av vannmålere i bestemte områder og vannsoner. Integrasjon av fagsystemer til datasjøen. Teste nye funksjoner for lekkasjesøk basert på nytt datagrunnlag.
Kompetanseoverføring:
Deling av erfaringer i forum rundt tema smarte vannmålere mellom mot fylkeskommune, kommuner, private aktører og akademia. Tett følging av relevante forskningsprosjekt og piloter innen IOT/dataplattform nasjonalt-Videreføring av kommunalt vannmålerforum
- Prosjekteier: Molde kommune
- Kontaktperson: Jørgen Gravdehaug Stensby; Molde kommune. Epost: jorgen.stensby@molde.kommune.no
- Prosjektets varighet: Mai 2022 – des 2022 (2023)
- Tildelt beløp: 600 000 kr
- Prosjektpartnere: Ålesund kommune v/Framtidslaben; Andreas Amundsen, Infotiles; Johnny Gunneng og ROR-IKT; Thormod Spilling
Trygge vannforsyning gjennom økt bruk av vannstrømpe ved renovering av ledninger
Undersøkelse av egenskaper for vannstrømper med bend for en tryggere vannforsyning.
Mål:
- Større leveringssikkerhet og tryggere vannforsyning gjennom økt kunnskap om vannstrømpers egenskaper i ledninger med bend.
Delmål:
- Utvikle testjigg for simulering av dagens strømpeinstallasjon og test av vannstrømpe
- Teste strekk/riller som oppstår i bend og tilhørende mekaniske egenskaper
- Utvikle rørinspeksjon av vannstrømper for å kunne verifisere ujevnheter og mulige svakheter på en installert strømpe
- Trykkteste installert strømpe etter NS-EN 805 og verifisere programvare og sluttresultat
Prosjektbeskrivelse
Hovedutfordringen for norsk drikkevannsforsyning og vannkvalitet er et gammelt ledningsnett med stort vedlikeholdsbehov som fører til stort lekkasjetap med fare for innsug av smittestoffer og andre farlige stoffer. Fornying og rehabilitering er derfor nødvendig for å sikre innbyggerne en trygg og helsemessig sikker vannforsyning. I dagens marked er det få fullstrukturelle vannstrømper tilgjengelig og bare to strømper er godkjent for bruk i Oslo og Norge.
Strømpenes egenskaper er testet for rette strekk, mens de fleste ledningsstrekk har en eller flere bend. I bend vil strømpen rille seg i innersving og strekke seg i yttersving. Det har vist seg vanskelig å verifisere størrelsen på disse rillene ved bruk av dagens rørinspeksjon, og de mekaniske egenskapene til strømpen i bend er hverken dokumentert ei heller kjent. Dette må bli kjent for å sikre kjent levetid og rett fornyelsestakt. I prosjektet skal det bygges en testjigg som skal kunne gjenskape det som skjer under bakken i et strømpeprosjekt. Ved bruk av testjiggen skal man lett kunne installere, verifisere og teste strømper.
- Prosjekteier: Oslo Vann- og avløpsetaten
- Kontaktperson: Elisabeth Hovda, epost: elisabeth.hovda@vav.oslo.kommune.no
- Prosjektets varighet: Mai 2022 – des 2022
- Tildelt beløp: 675 000 kr
- Prosjektpartnere: Ås kommune; Jan Fredrik Aarseth, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur; Sjur Tveite, Norsk Vann; Kjetil Flugund, Entreprenørene Kjeldaas; Hendrik Pandman og Pipeliner; Tor Heggernes, strømpeprodusenter og FoUI-miljøet på NMBU (Norge miljø- og biovitenskapelige universitet); Bjørn Solnes Skaar.
Hvordan sikre tette vannledninger med elektromuffesveis
Prosjektet vil teste ut egenskaper og begrensninger ved elektromuffesveis for å gi større leveringssikkerhet og tryggere vannforsyning
Mål:
- Større leveringssikkerhet og tryggere vannforsyning gjennom økt kunnskap om elektromuffenes egenskaper og begrensninger
Delmål:
- Utvikle testprogram med relevante variable erfart fra anleggsplass
- Verifisere hvilke variabler som påvirker kvaliteten til elektromuffesveis på anleggsplass
- Verifisere bruk av digital røntgen for vurdering av sveisekvalitet på anleggsplass
- Vurdere ulike standardiserte tester for kvalitet av sveis
- Øke kompetansen for elektromuffesveis ved erfaringsutveksling internt og eksternt
Prosjektbeskrivelse
Enhver rørskjøt er en risiko for lekkasje og med det også risiko for innsug av smittestoff og andrefarlige stoffer. Det er derfor svært viktig at skjøtene som lages på nyanlegg møter dagens krav om100 års levetid for å opprettholde eller forbedre vannledningsnettet til kommunene og sikre tryggvannforsyning. For å skjøte PE-røret kan elektromuffesveis benyttes. Metoden er effektiv og lite plasskrevende, og utstyret er portabelt, men risikoen for feilsveis på anleggsplass er erfaringsmessig stor. På anleggsplass møter man andre utfordringer enn inne på et verksted.
Det kan være vinkelavvik, rørspenninger, temperaturutfordringer, urenheter som støv, yr, etc. Det er disse utfordringene som fører til feilsveis. Ved oppdagelse av feilsveis fra et grøfteanlegg kan det være vanskelig å peke ut hvilke spesifikke faktor(er) som forårsaker avviket. I dette prosjektet vil vi isolere de ulike variablene for å se hvilken konsekvens de enkelte forårsaker. En sveis godkjennes ved visuell bedømmelse og mekanisk test. For visuell bedømmelse vil vi i prosjektet inkludere bruk av digital røntgen. Det erfares at bindefeil forårsaket av luftlommer kan ses av digital røntgen.
I dette prosjektet vil en finne ut om digital røntgen kan benyttes til å se de isolerte variablene på anleggsplass og effekten av disse. Når det gjelder mekanisk test har Europa og Norge ulike testmetoder for elektrosveis. I dette prosjektet vil en benytte begge testmetoder for å vurdere hvilken metode en skal anbefale i den nye nasjonale VA-normen (Vannstandard) og eventuelt en revidering av ny nasjonal standard for elektrosveis.
- Prosjekteier: Oslo kommune VAV
- Kontaktperson: Elisabeth Hovda, e-post: elisabeth.hovda@vav.oslo.kommune.no
- Prosjektets varighet: Mai 2022 – des 2022
- Tildelt beløp: 1 000 000 kr
- Prosjektpartnere: Bærum kommune; Admir Huskić, Kiwa Inspecta Gøteborg; Hassan El-Hussei, Norsk Vann; Kjetil Flugund, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur; Sjur Tveite.
Suspect, non-target screening av overflatevann og drikkevann med ultra-høy oppløselig massespektrometri av vannprøver, supplerende målinger for sommersesong
Uttesting av nitratsensor for organiske forbinder av betydning for vannkvaliteten
Mål:
Foreta en «suspect, non-target screening av overflatevann og drikkevann med ultra-høy oppløselig masse spektrometri av vannprøver», for 1) å avdekke hva en kjemisk nitratsensor av merke In-Situ AquaTroll 500 slår ut på, og 2) som en åpen kartlegging
Prosjektbeskrivelse
Formålet med prosjektet er å benytte «suspect, non-target screening», en ny analysemetode, ved laboratoriet til Norsk institutt for luftforskning (NILU) på overflatevann og drikkevann. Denne metoden er en ikke-målrettet analysemetode som kan identifisere fra 100 til flere tusen ulike organiske forbindelser. Det ble tatt 14 vannprøver i desember 2021 og januar 2022. Prøvene måtte tas på dager med mildvær og stor vannføring i bekkene. Det kan være stor forskjell på innholdet av organisk-kjemiske forbindelser om vinteren og om sommeren, særlig dersom det er biologiske prosesser involvert.
Det vil bli tatt 9 supplerende prøver i løpet av sommersesongen 2022. I den grad det viser seg nødvendig, vil det tas prøver for å prøve å avdekke hva nitratsensorene slår ut på. Men hovedfokus blir på en videre kartlegging av nedbørfeltet til drikkevannskilden Gjersjøen, og også analysere på klorert vann fra Stangåsen vannbehandlingsanlegg. Hittil er det tatt to prøver fra vannbehandlingsanlegget i desember 2021, en av råvann og en av uklorert rentvann. Klorering kan endre kjemien i en rekke organiske forbindelser.
- Prosjekteier: Nordre Follo kommune
- Kontaktperson: Randi Aamodt, epost: randi.aamodt@nordrefollo.kommune.no
- Prosjektets varighet: Mai 2021 – nov 2022
- Tildelt beløp: 50 000 kr
- Prosjektpartnere: NVE; Frode Thorset Kvernhaugen, NILU; Pawel Rostkowsk
Digital VA-plan
Prosjektet skal sikre en tydelig kommunikasjonsplattform for planverk knyttet til vann og avløp-sektoren. Både innbyggere, politikere og kommunens egne ansatte skal få en ryddig og enkel oversikt over tilstanden for kommunens egne målsettinger for VA, og få innsikt i relevante VA-data i egen kommune.
Mål
- Med utgangspunkt i prosjekt «Digital Hovedplan» utvikle prosesser og arbeidsmetoder for å sikre størst mulig gjennomføringsevne for de tiltak som bestemmes i planverket.
- Kartlegge hva som gjør at enkelte kommuner er mer vellykkede enn andre når det kommer til å ta- og gjennomføre riktige beslutninger for strategier, tiltak og investeringer.
- Bygge broer mellom de mange ulike digitale datakildene som finnes i bransjen, for enklere å kunne visualisere og sammenstille data fra forskjellige kilder.
Prosjektbeskrivelse
Digital VA-plan har til hensikt å strukturere og digitalisere kommunale planer for vann- og avløpssektoren. Dette vil gi levende planer som er visuelle og lett tilgjengelige både for innbyggere, politikere og kommunens egne. Nytt og innovativt med Digital VA-plan er at alt grunnlag for hovedplaner og tiltaksplaner vil etableres og driftes digitalt, og ha økt grad av automatiske oppdateringer av innholdet basert på ekte og levende data. Dette vil bli et stort løft sammenlignet med dagens situasjon, der all informasjon som regel er å finne i et spesialist-verktøy eller i PDF-rapporter. Potensialet for besparelser er store, både i arbeidsomfang og i valg av riktige løsninger. Den valgte løsningen skal kommunisere en helhet på strategisk og taktisk nivå ut til både innbyggere og politikere, i tillegg til verktøyspesialistene i kommunen. Fokuset i denne løsningen ligger på å forenkle beslutningsprosesser, samt synliggjøre for alle interessenter hva som foregår i den aktuelle kommunen. Samtidig trengs det forskning knyttet til hva som skaper størst mulig grad av gjennomføring i de ulike kommunene, og om det kan tilrettelegges for prosesser og metoder som forenkler og øker gjennomføringsgraden. VA-plan vil ha potensiale til å bli svært anvendelig for VA-Norge. Kommuneansatte vil kunne sørge for at kommunes styrende dokument er oppdatert, enkelt å forstå og lett tilgjengelig. De vil også ha bedre tilgang til oppdatert data fra eksterne kilder og ulike spesialistverktøy uten å være spesialister selv. Dette vil gi et betydelig bedre og enklere beslutningsgrunnlag, slik at man kan ta riktige beslutninger for investeringer på det kommunale VA-nettet.
- Prosjekteier: Frogn kommune
- Kontaktperson: Hans Martin Eikerol, VA Visjon, e-post: hans.martin.eikerol@vavisjon.no
- Prosjektets varighet: 15.12.2022 – 31.12.2023
- Tildelt beløp: 866 000 kr
- Prosjektpartnere: VA Visjon v/Hans Martin Eikerol, SINTEF v/Rita Ugarelli, Frogn kommune v/Lars Michael Buhler.
Aktiv Lekkasjekontroll (del 2)
Prosjektet er en oppfølging av Teknologi for aktiv lekkasjekontroll, del 1
Mål
- Teste lekkasjeteknologi, for å opparbeide erfaring og kunnskap, til mer effektiv lekkasjekontroll.
Delmål
- Redusere lekkasjeandelen i pilotsonen, målt med Infrastructure Leakage Index (ILI).
- Få bedre oversikt over de hydrauliske forholdene i sonen, og kalibrere hydrauliske modeller.
- Styrke samarbeid mellom VAV og NMBU og Vannsenteret.
- Styrke samarbeid mellom VAV og nabokommuner.
- Tilgjengeliggjøre data for bruk i PhD-arbeidet: Trykkforvaltning og maskinlæring i vanndistribusjonsnettet, og andre tilstøtende prosjekt.
Prosjektbeskrivelse
Utløsende problemstilling er høy lekkasjeprosent ved vanndistribusjonsnettet i Norge. Utettheter og lekkasjehull i vanndistribusjonsnettet utgjør potensiell fare for innsug av forurensning til drikkevannet ved trykkløst nett. Derfor er det nødvendig å lokalisere og utbedre eventuelle lekkasjer på vanndistribusjonsnettet så hurtig som mulig. Med ny teknologi, som sensorer og IoT, får man en annen tilnærming til lekkasjereduksjon, såkalt aktiv lekkasjekontroll. Man veksler fra å reagere på innmeldte lekkasjer (passiv), til å oppdage dem når de oppstår (aktiv). Mye manuelt arbeid kan erstattes av overvåkningsutstyr; hvor man tidligere har gått på rutinesøk, kan utplassert teknologi detektere oppstått lekkasje. På denne måten veksler man fra rutinesøk og manuell registrering, som tar cirka 2 år per gjennomgang, til kontinuerlig overvåkning. Lekkasjeteknologien registrerer parametere som kan korreleres til oppstått lekkasje, og gir oss alarm. Disse dataene kan overføres via IoT-nettverk, slik at man har kontinuerlig overvåkning over nettet. Dermed blir lekkasjenes driftstid redusert, og de blir utbedret raskere. Slik reduseres den totale lekkasjeandelen, som betyr innsparinger knyttet til rensing og distribusjon av drikkevann, samt at man reduserer faren for innsug av forurensning. Prosjektet vi bidra til en mer bærekraftig forvaltning av ressursene våre og tryggere drikkevann. Prosjektets formål er å teste lekkasjeteknologi som legger til rette for effektiv og aktiv lekkasjekontroll. Gjennom testingen vil kommunene bygge opp kompetanse og erfaring på lekkasjeteknologien, for å bygge lekkasjeteknologistrategiene videre. Testingen av lekkasjeteknologi har også målsetning om å redusere lekkasjene i pilotsonen, samt få bedre oversikt over de hydrauliske forholdene til mer nøyaktig kalibrering av hydrauliske modeller.
- Prosjekteier: Oslo kommune
- Kontaktperson: Milna Mandusic, Overingeniør Vanndistribusjon VAV, e-post: milna.bosnjakovic@vav.oslo.kommune.no
- Prosjektets varighet: 01.01.2022 – 01.01.2023
- Tildelt beløp: 786 050 kr
- Prosjektpartnere: Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet/Fakultetet for realfag og teknologi, Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, Bærum kommune, Vann- og avløpsetaten og Nordre Follo kommune, Vann- og avløpsetaten.
Tidsbesparende renovering av vannkummer ved bruk av fiberarmert betong
I samarbeid med Sintef AS, ønsker VAV å designe en vannkum bestående av fiberarmert betong i en fullskala prototype med armatur og rør, og kvalitetssikre denne ved hjelp av mekaniske tester.
Hovedmål
- Tryggere vanndistribusjon ved å effektivisere fornying av ledningsnettet ved bruk av fiberarmert betong til rehabilitering av kummer.
Delmål
- Økt kunnskap om bruk av fiberarmert betong.
- Tilegne design kriterier for bruk av fiberarmert betong i kumbunn, kumvegg og forankringer.
- Utvikle resept for fiberarmert betong til vannkum og avløpskum.
- Lage prototype.
- Trykkteste iht. NS-EN 805.
- Gjennomføre mekaniske tester ved tredjeparts testlaboratorium.
- Utarbeide en spesifikasjon forstandard kum med fiberarmert betong.
Prosjektbeskrivelse
Det å ha god tilstand på VA-kummer er viktig for å sikre en trygg og god vannforsyning. Oslo kommune har et relativt gammelt ledningsnett og med det også relativt gamle kummer, og noen er felleskummer. Det vil si at ledninger for vann, spillvann og overvann er i samme kum. Slike kummer er et sårbart punkt på ledningsnettet med tanke på innsug. I Oslo Kommune finnes det 35000 kummer der en stor andel av kummer må rehabiliteres og separeres. I tillegg er det mange nye ledningsanlegg som krever bygging av kum. Det å separere kummene, dvs. skille vannforsyning fra avløp og overvann for å sikre at avløp ikke kontaminerer vannledningene er et viktig tiltak for å sikre trygg vannforsyning. Oslo VAV har som mål å separere alle felles kummer innen 2040. Per i dag bygges vannkummene i Oslo ved hjelp av armeringsjern og betong, løsarmering. Det er en metode som er ressurskrevende, både når det gjelder tid og kostnad. Oslo kommune vil derfor undersøke nye materialer og metoder for å øke prosjektgjennomføringstakten og redusere kostnadene. Ved å bruke fiberarmert betong i kummene og ikke den tradisjonelle løsarmering, vil være tidsbesparende. Ved å spare tid på kumbygging og rehabilitering, vil den totale tiden på utførelsen av prosjektene i kommunen gå raskere. Det betyr at Oslo kommune vil kunne utføre sine prosjekter i et raskere tempo og dermed kunne øke fornyelsestakten og bidra til en enda tryggere vannforsyning. I samarbeid med Sintef AS, ønsker VAV å designe en vannkum for deretter å gjennomføre en fullskala prototype kum med armatur og rør og kvalitetssikre denne vha. mekaniske tester. Dette vil resultere i en produksjons- og tilvirkningsspesifikasjon til bruk i fremtidige prosjekter.
- Prosjekteier: Oslo kommune
- Kontaktperson: Caroline Holme, E-post: Caroline.holme@vav.oslo.kommune.no
- Prosjektets varighet: 01.01.23 – 01.09.23
- Tildelt beløp: 580 000 kr
- Prosjektpartnere: Oslo kommune, Vann og avløpsetaten skal lede prosjektet. Med i prosjektet er Bærum kommune og Sintef AS ved avdeling Sintef Community.
Smart Vann III – trygt og bærekraftig drikkevann i Hvaler kommune
Hvaler kommune vil videreføre Smart Vann prosjektet med hensikt å styrke medvirkningsaspektet for innbyggerne og styrke/kvalitetssikre bruken av sanntidsdata, samt sikre kapasitet og effektivisering.
Hovedmål
- Videreutvikle den etablerte dataplattformen, for helhetligkontroll, styring, monitorering og analyse av sanntidsdata for vann og avløpsnettet. Gjennom dette oppnå bevissthet hos forbruker om drikkevannets verdi og full kontroll på kommunalt og privat ledningsnett.
Delmål
- Videreutvikle IT teknologiprodukter for å måle vannkvalitet digitalt for bevisstgjøring av vann som ressurs.
- Støtte og styrke lokalsamfunnenes medvirkning for å bedre kunne aktivt jobbe med drift og vedlikehold, som for eksempel i arbeidet med lekkasjesøk, ved temperaturalarmer, eller ved manglende vannmåler-kommunikasjon og feil.
- Bedre utnyttelsen av infrastruktur på lik linje med strømnettet, flytte høyt forbruk av vann når kommunen har stor belastning på va-nettet om sommeren.
- Videreføre samhandling med leverandører, teknologiselskaper og andre samarbeidspartnere, for å sikre kapasitet og kapabilitet.
- Kunne utnytte investerte midler i våre operative løsninger for kommunalt og privat vann med bedre utnyttelse og samhandling av trend og analyseverktøy og utnytte mulighet for robotisering samt se på utnyttelse av AI med våre leverandører.
- Fortsette integrering og forvaltning av vannressurser på alle nivåer, blant annet gjennom samarbeid med andre sektorer der det er aktuelt
Prosjektbeskrivelse
Perioden fra 2015 og frem til nå har Hvaler Kommune gjennom sitt Smart Vann-arbeid knyttet mer enn 5000 vannmålere digitalt via AMS teknologi for innbygger, næringsbygg og hytteeier. Kommunen har kommet veldig langt med modernisering i sitt digitale transformasjonsløp for VA (vann og avløp). I dag kan innbyggeren lese av sitt vannforbruk via pålogging på portal og Min Eiendom, hvor løsning er levert av Norkart. En stor milepælleveranse i 2022. Alle kommunale og private vannmålere eies i dag av kommunen. Kommunen ønsker i 2023 å arbeide videre med den mengde data som nå er tilgjengelig via sine etablerte teknologiske og innovative IT løsninger. Kommunen har nå en unik mulighet til å utnytte historiske data, og sanntidsdata for enklere å styre og ta riktige beslutninger. Våre dataplattformer er levert som skytjenester med teknisk arkitektur levert via Norgesnett/Maik og Norkart og ABB. For kommunalt vann har kommunen fornyet sin teknologi for å samle sanntidsdata fra privat og kommunalt ledningsnett. Ytterligere effektiviseringstiltak planlegges for å sikre datakvalitet for håndtering av endringer, avvik og nye bestillinger som vil påvirke vann-infrastruktur. Prosjektet vil fortsette å drive et kontinuerlig innovativt forbedringsløp med et aktivt engasjement med sine samarbeidspartnere, blant annet for å engasjere innbyggerne ytterligere. Kommunen har delt og vil fortsette å dele sin kompetanse med andre kommuner og deltar aktivt innen Norsk Vanns fagnettverk. Kommunen ønsker å aktivt være en foregangskommune sammen med sine leverandører.
- Prosjekteier: Hvaler kommune
- Kontaktperson: Hanne Bonnevie-Svensen, assisterende enhetsleder. E-post: hanfur@hvaler.kommune.no
- Prosjektets varighet: 01.01.2023 – 31.12.2023
- Tildelt beløp: 700 000 kr
- Prosjektpartnere: ABB, Maik, Norkart, Volue /Gemini, og COWI
Innsug av mikrobiell forurensning grunnet trykkstøt i vannledningsnettet
Prosjektet har til hensikt å finne ut om trykkstøt i vannledningsnettet kan forårsake innlekking/mikrobiell forurensning, da det har vært flere slike tilfeller i Bergen siste årene.
Hovedmål
- Å vurdere om trykkstøt i vannledningsnettet kan forårsake innlekking eller innsug av mikrobiell forurensning.
Delmål
- Kartlegge trykkstøt i 3 utvalgte trykksoner med forskjellige hydrauliske forhold.
- Kartlegge forurensning i vannverkskummer som omfatter sårbare elementer, slik som brannventiler og luftventiler.
- Vurdere om trykkstøtmåling med alarmsystem bør installeres som permanent del av overvåkning i vanndistribusjonssystemet. Vurdere om en kalibrert trykkstøtmodell kan identifisere sårbare områder som må prioriteres for rehabilitering.
- Vurdere om en kalibrert trykkstøt modell kan brukes som operativt verktøy for å vurdere risiko ved endringer i forsyningssystemet
Prosjektbeskrivelse
Bergen Vann har hatt flere episoder hvor rutineovervåkning har avdekket mikrobiell forurensning (indikatorbakterier) i vannforsyningssystem uten at det har vært mulig å identifisere kilden eller verifisere om gjennomført tiltak har vært tilstrekkelig. De seneste tilfellene (oktober 2022) har medført langvarig kokevarsel for mer enn 10 000 innbyggere. Ledningsnettet, hvor Bergen har identifisert mikrobiell forurensing, har hydrauliske forhold uten mulighet til å dempe trykkstøt i systemet, og er derfor utsatt for trykkstøt. Det er mistanke om at slike forurensningsepisoder som nevnt over kan være et resultat av trykkstøt. Det er per i dag ingen overvåkning eller målemetoder som kan vise om trykkstøt er kilden til forurensningen, hvilke tiltak kan iverksettes for å hindre det, eller hvor tiltak kan settes inn. Prosjektet skal kartlegge lavtrykk/undertrykk i tre forskjellige trykksoner i Bergen med høyoppløselige flyttbare trykkmålere. Pilotsonene områder hvor det har vært mistanke om mikrobiell forurensning, og hvor hydrauliske forhold gir økt sannsynlighet for trykkstøt. Prosjektet vil også kartlegge fare for innsug av forurensning ved undertrykk (prøvetaking ved vannfylte kummer og ledningsgrøfter). Data som blir samlet inn gjennom prosjektet vil brukes til validering og kalibrering av en trykkstøt modell som skal brukes videre i risikoanalyser og tiltak for distribusjonssystemet.Resultat fra prosjektet vil kunne brukes til å øke forståelsen for risiko med trykkstøt i ledningsnettet og muligheten for forurensning av drikkevann. Det kan forbedre driftsprosedyrer og øke kunnskap hos driftsoperatører og ingeniører. Validerte og kalibrerte trykkstøt modeller vil brukes for å vurdere og forebygge risiko for innsug av forurenset vann. Resultatene fra prosjektet er relevante for alle som driver og planlegger distribusjonssystemer, og vil redusere risikoen for forurensning av drikkevann som følge av trykkstøt i vannledningsnettet.
- Prosjekteier: Bergen kommune
- Kontaktperson: Paula Pellikainen, Spesialrådgiver Vannforsyning, e-post: paula.pellikainen@bergen.kommune.no
- Prosjektets varighet: 01.01.23 – 31.12.23
- Tildelt beløp: 500 050 kr
- Prosjektpartnere: Bergen Vann (Bergen kommune), Vann Vest AS, Eskil Electronics AS