Generelt om MRSA
Artikkel
|Oppdatert
Informasjon om hva MRSA er og hvordan det smitter , hvem som må teste seg for sykdommen, sykdomsrisiko og mer.
Hva er MRSA?
Gule stafylokokker er bakterier som normalt finnes på menneskers hud og slimhinner. Av og til kan disse bakteriene gi infeksjoner. Det vanligste er hudinfeksjoner, men de kan også gi alvorlige infeksjoner. Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA), er en variant av disse bakteriene som har utviklet resistens mot de antibiotikatypene som vanligvis brukes ved behandling av infeksjoner med gule stafylokokker (betalaktamantibiotika).
Forekomst
Ifølge overvåkingstall fra NORM/NORM-VET 2023 utgjør MRSA en svært liten andel (1,3 %) av de gule stafylokokkene som påvises i sårprøver i Norge. Forekomsten av MRSA overvåkes gjennom Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2023 ble 2544 personer meldt med MRSA i Norge. 1435 (56 %) av disse ble meldt med bærerskap av MRSA og 1109 (44 %) ble meldt med MRSA-infeksjon.
Smittemåte og smitterisiko
MRSA smitter lettest mellom personer som har mye tett kontakt, for eksempel mellom familiemedlemmer. Bakterien kan også feste seg til døde hudceller. Disse hudcellene med bakterier kan kortvarig virvles opp i luften når man kler av seg, eller rister sengetøyet, men faller raskt ned og holder seg ikke svevende i luften over lang tid eller over lange avstander. Bakterien kan overleve i tørt miljø i lang tid.
Personer som er smittet med MRSA kan ha vanlig sosial omgang med andre. De skal for eksempel gå i barnehage, skole og på arbeid (utenfor helsetjenesten) som vanlig, uten å tenke på at det er nødvendig med egne tiltak mot smitte.
I helseinstitusjoner er det strengere smitteverntiltak mot MRSA for å hindre at bakteriene etablerer seg og spres i sykehus og sykehjem. Personer som vet de er smittet med MRSA bør si ifra om dette ved kontakt med helsetjenesten.
En spesiell type MRSA, “husdyrassosiert MRSA eller “livestock associated MRSA” (LA-MRSA), har evne til å spre og etablere seg i husdyrbesetninger, spesielt blant gris. I husdyrrom kan bakterier blir liggende i fjøsstøvet som så kan virvles opp og smitte personer som oppholder seg i rommet. Mennesker som er smittet med MRSA kan også smitte dyrene.
Hvem må teste seg for MRSA?
Folkehelseinstituttet og Mattilsynet anbefaler hvem som bør teste seg for MRSA i Norge:
FHIs smittevernhåndbok for helsepersonell beskriver beskriver hvem som må teste seg for MRSA.
I tillegg beskriver Mattilsynet hvem som bør teste seg knyttet til husdyrproduksjon i landbruket.
Beskyttelsesutstyr ved prøvetaking
Helsepersonell og Mattilsynet bruker beskyttelsesutstyr når de tar prøver av pasienter eller dyr. Det er for å beskytte seg selv og pasienter eller dyr de skal undersøke og for å unngå eventuell spredning av bakteriene.
Sykdomsrisiko
De fleste som smittes med MRSA blir ikke syke, men på samme måte som for de ikke-resistente gule stafylokokkene, kan MRSA forårsake infeksjoner. MRSA er ikke mer smittsomme og forårsaker ikke hyppigere eller mer alvorlige infeksjoner enn gule stafylokokker som ikke er antibiotikaresistente, men infeksjoner forårsaket av MRSA må behandles med spesielle typer antibiotika. Fordi MRSA-infeksjoner er vanskeligere å behandle, ønsker man ikke at MRSA skal spre seg. Dette gjelder særlig i helseinstitusjoner hvor det er mange pasienter som er mer utsatt for infeksjoner.
Hva kan jeg gjøre for å unngå å smitte andre?
Det viktigste du kan gjøre for å beskytte andre er å følge enkle smitteverntiltak og ha god håndhygiene:
- Vask hendene ofte.
- Rens og dekk til sår og rifter i huden.
- Unngå å dele barberhøvler og håndkle med andre.
- Hvis du har MRSA i halsen, bør du være påpasselig med å hoste/ nyse i albukroken.
Det gjelder egne anbefalinger for personer som arbeider i helsetjenesten eller med husdyr, se Mattilsynets nettsider.
MRSA hos husdyr i landbruket (LA-MRSA)
LA-MRSA er forkortelse for livestock-associated MRSA. Dette er en spesiell variant av MRSA som er påvist hos produksjonsdyr, særlig hos griser, i mange land. LA-MRSA sprer seg mellom griser ved direkte kontakt, men fører sjelden til alvorlig infeksjon hos dyrene. Den har imidlertid stor evne til å holde seg i miljøet og kan spres mellom besetninger via transportmidler, og personer eller utstyr som er forurenset.
Mattilsynet har ansvar for å bekjempe LA-MRSA hos norske husdyr.
