Saneringsregime

Publisert

Før oppstart av sanering bør resistensbestemmelsen til den påviste MRSA-stammen sjekkes for mupirocin-følsomhet. Dersom dette ikke er oppgitt i prøvesvar, kan det lokale laboratoriet kontaktes. Ved resistens mot mupirocin anbefales konferering med mikrobiolog, infeksjonsmedisiner eller smittevernlege. Før sanering starter bør fremmedlegemer fjernes hvis mulig, og eventuelle sår eller hudlidelser behandles. Dersom pasienten har tørr hud, bør de under saneringen kun bruke fuktighetskrem som ikke inaktiverer klorheksidinglukonat. For eksempler på dette, se liste utarbeidet av Statens Serum Institut i Danmark eller tidligere svar fra RELIS. 

Sanering innebærer behandling med topikale midler kombinert med hygienetiltak og renhold. Varighet av sanering er fem dager, men lengre varighet kan være aktuelt ved andregangs saneringsforsøk.

Utfyllende veiledning med detaljer til hvert punkt finnes i “Praktiske råd til sanering av bærerskap med meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)“ (lenke).

  1. Daglig helkroppsvask og hårvask med klorheksidinglukonat-såpe (40 mg/ml)
    Klorheksidinglukonat-såpe skrives ut på blå resept. Merk at ved perforert trommehinne må man forhindre at klorheksidinglukonat-såpe kommer inn i øregangen. Det bør heller ikke brukes til spedbarn eller premature uten at dette er avklart med spesialist i barnesykdommer, på grunn av risiko for bivirkninger. 
  2. Mupirocin 2% nesesalve, 3 ganger daglig
    Mupirocin skrives ut på blå resept. Mupirocin er reseptpliktig, men ikke markedsført i Norge, og det må søkes godkjenningsfritak. Søknadsskjema med veiledning kan rekvireres fra apotek eller lastes ned fra Direktoratet for medisinske produkter, Godkjenningsfritak - Direktoratet for medisinske produkter.
  3. Kun dersom MRSA er funnet i halsen: klorheksidinglukonat munnskyllevæske (2 mg/ml), 2 ganger daglig 
    Klorheksidinglukonat munnskyllevæske skrives ut på blå resept. Klorheksidinglukonat munnskyllevæske er ikke anbefalt til barn under 12 år.
  4. Daglig skifte og vask av klær, håndklær, vaskekluter m.m.
  5. Hyppig rengjøring i boligen
    Pasienten og eventuelle husstandsmedlemmer som saneres samtidig bør få både muntlig og skriftlig informasjon om den praktiske gjennomføringen.

Grunnlag og vurdering – sanering av MRSA 

Sanering av bærerskap med MRSA anses som et viktig smittebegrensende tiltak. I litteraturen er det evidens som støtter topikal behandling for sanering av isolert nesebærerskap av MRSA. For ekstranasalt bærerskap er resultater fra studier mer blandet og erfaringer tilsier at vellykket sanering med topikal behandling alene er mer utfordrende. I Nederland anbefales topikal behandling til pasienter med isolert nesebæreskap uten kompliserende faktorer, og topikal behandling med tillegg av antibiotika til pasienter med ekstranasalt bærerskap, eller med kompliserende faktorer som hudlidelser, kateter/dren, behandlingssvikt etter tidligere saneringsforsøk eller mupirocinresistens. I Norge har praksis vært å anbefale topikal sanering og å vurdere tillegg av antibiotika ved saneringssvikt etter konferering med infeksjonsmedisiner, mikrobiolog og/eller smittevernpersonell. Dette er også anbefalingen i retningslinjen fra Danmark, og videreføres foreløpig i denne håndboken i påvente av en gjennomgang av råd for antibiotikabehandling som ledd i sanering av MRSA.

Folkehelseinstituttet har påbegynt et arbeid sammen med andre relevante fagmiljøer, med mål om å utarbeide anbefalinger for dette feltet, som vil publiseres i håndboken når det er klart. Vedrørende den topikale saneringen er de anbefalte rådene for klorhexidinglukonat-såpe, mupirocin nesesalve og evt. klorhexidinglukonat munnskyllevæske uendret ift. til tidligere råd, og i hovedsak i tråd med andre lands retningslinjer som Danmark og Nederland, med unntak av at disse ikke har råd vedr. munnskyllevæske) og basert på regimer brukt i studier som undersøker effekt av sanering. For de enkelte praktiske rådene vedrørende gjennomføringen, som f.eks. hyppighet av renhold, rengjøring av hyppig berørte kontaktpunkter, sengetøyskift o.l. er det vanskelig å finne god evidens for hvert enkelt tiltak, slik at disse beror på en gjennomgang av anbefalinger fra smittevernavdelinger i ulike norske helseforetak, danske og nederlandske retningslinjer.

 

Publisert