Svømmekløe (cerkariedermatitt)

Livssyklus

Ikter (klasse Trematoda) er en type parasitter. Ikter har en kompleks livssyklus med forskjellige utviklingsstadier og verter som de parasitterer. Noen arter av ikter kan forårsake svømmekløe ved at cerkarier, et av utviklingsstadiene, ved en feiltagelse kommer inn i huden til mennesker som bader.

Det er fugl som er sluttvert for iktene som kan gi svømmekløe, og man finner de voksne iktene i blodårer i tilknytning til fuglenes tarm og neseslimhinner. Der produserer de voksne iktene egg som etter hvert havner i ferskvann. I vann klekkes eggene til neste utviklingsstadium som er mikroskopiske miracidier som videre kan infisere vannsnegler.

I sneglene, som kalles mellomvert, foregår en ukjønnet formering av miracidien som blir til mange cercarier, også kalt haleikter, som er neste utviklingsstadium. Etter en stund frigjøres store mengder cerkarier fra sneglene, og disse svømmer rundt i vannet på leting etter fugl. Finner cerkariene en fugl vil de etter hvert trenge seg inn i huden på denne og vandre til blodårer i tarm eller neseslimhinner, der de utvikles til voksne ikter slik at livssyklusen er fullført.

Når oppstår svømmekløe

Når cerkariene ved en feiltagelse trenger seg inn i huden hos badende mennesker, kan man få svømmekløe. Cerkariene kan imidlertid ikke utvikle seg til voksne ikter hos mennesker, men i stedet dør de rett under huden. Her forårsaker de en allergisk reaksjon hos noen mennesker (1). Dette skjer etter en periode med sensibilisering der den allergiske immunresponsen utvikles, og ved gjentatte eksponeringer for parasittene kan symptomer komme raskt (2).

De første utbruddene av svømmekløe kommer oftest i juni/juli måned etter perioder med godvær, og de kan vare utover sommeren en stund. Dette kan forekomme i alle innsjøer med høye vanntemperaturer. Man kan ikke se på vannet at det inneholder cerkarier, men de kan påvises i innsamlete snegler fra vannet. Det finnes imidlertid også andre iktearters cercarier i snegl som ikke gir svømmekløe, så generell påvisning av cerkarier fra vannsnegler er ikke ensbetydende med at svømmekløeparasitter er i vannet.

Utslett og hudreaksjoner

Parasitten er ikke farlig for mennesker, men forårsaker i varierende grad en allergisk reaksjon. Utslettet kan være svært kløende, og enkelte personer kan få til dels sterke allergiske reaksjoner. Det er også rapportert tilfeller av hevelser i bein og armer, forstørrede lymfeknuter, feber, kvalme og diaré (12).

De første symptomene på slike parasittinfeksjoner hos mennesker er en "kilende" og "prikkende" følelse på huden idet parasittene trenger seg inn i huden. Ikke alle opplever dette symptomet som ofte er merkbart like etter at man har kommet opp av vannet (4–20 minutter). Det varer vanligvis en times tid. Etter hvert kan det oppstå røde hevelser på dette området. Hevelsene når sin maksimale størrelse etter 24 timer (noen ganger senere). Utslettet klør og kan minne om myggstikk.

Symptomene forsvinner i løpet av en til to uker. Graden av utslett vil variere avhengig av antall cerkarier i vannet, tidligere eksponeringer for parasitten, og generelt være forskjellig fra person til person. Mange vil også oppleve at man etter flere eksponeringer får stadig verre plager.

Hvis man har utslett på andre områder enn de som har vært i direkte kontakt med vann, er det andre årsaker til symptomene enn svømmekløe. Det kan for eksempel være hudutslett etter ulike insektstikk, eller etter kontakt med ulike planter, som for eksempel brennesle.

Behandling

Det er vanligvis ikke nødvendig å behandle svømmekløe, men kløestillende midler og antiallergisk behandling (antihistaminer) kan lindre problemene om utslettet er svært plagsomt.

Forebygging

• Bad i områder av vannet som ikke inneholder mye snegler, det vil si unngå områder med mye vegetasjon i vannet.
• Unngå strender som er påvirket av pålandsvind fordi cerkariene kan konsentreres i slike områder.
• Unngå grunne områder der cerkariene kan samles, og bad heller fra flytebrygger.
• Tørk huden med et håndkle med en gang du kommer opp av vannet.
• Ta en dusj med en gang du kommer opp av vannet.
• En vitenskapelig studie har vist at vannfast solkrem med brennmanetbeskyttelse kan beskytte mot parasittene som gir svømmekløe hos mennesker (13).
• Er man sterkt plaget av utslettet frarådes bading i områder med mye svømmekløe, eventuelt benyttes heldekkende drakt.

Utbredelse

Svømmekløe er rapportert fra alle kontinenter unntatt Antarktis (3). I Europa er svømmekløe spesielt vanlig i tempererte områder, men den er også vanlig lenger nord blant annet i Danmark (4), Sverige (5), Finland (6), Island (7) og Norge (8,9).

Frem til og med 2023 ble det rapportert svømmekløe fra i overkant av 450 vann/elver i Norge. Det er forekomster i alle landets fylker, fra lavlandet og helt opp mot 1000 meters høyde (tabell 1). Flertallet av funnene er imidlertid fra lokaliteter lavere enn 300 meter over havet og sør for polarsirkelen (9). Fra enkelte innsjøer er det rapportert svømmekløe hvert eneste år (for eksempel fra Sognsvann og Bogstadvannet i Oslo), mens det fra andre vann bare har vært én enkelt rapport et bestemt år.

Man kan finne parasitten i ferskvann der det finnes vannlevende fugler og vannsnegler over hele Norge. I områder av vannet hvor det er mye snegler, for eksempel i grunne områder og på steder med tett akvatisk vegetasjon, kan det være store mengder cerkarier. Cerkariene kan også føres langt av gårde i vannet med vind og vannstrømmer, og konsentreres ofte ved bredder som er utsatt for pålandsvind (10). Man ser ofte at barn som leker i lengre tid i vannkanten kan få svært mye utslett (11).