Sølvkre
Sist endret
Sølvkre gjør liten skade og regnes som harmløse gjester i våre boliger. De kan virke sjenerende når de opptrer på bad, kjøkken og i vaskerom. Mange ønsker av den grunn å fjerne dem. Sølvkre spiser muggsopp og kan være en indikasjon på at det er fuktproblemer eller fuktskader i rommet der de observeres.
Utseende
Sølvkre (Lepisma saccharinum) er vingeløse insekter. De er grå og sølvglinsende i fargen. Kroppsformen er flattrykt og relativt langstrakt med en tydelig avsmalnende bakkropp. I enden av bakkroppen sitter det tre haletråder, som ikke er lengre enn halve kroppslengden. Hodet har to lange antenner, og man kan i tillegg se to kortere kjevefølere. Kroppslengden, uten antenner og haletråder, er hos voksne individer 7–12 mm. Typisk for sølvkreet er den skjellkledde kroppen som gir den sølvglinsende fargen. Skjellene kan mangle hvis dyret har fått hard medfart, og man vil da få inntrykk av et lysere og mer matt individ. Størrelsen hos nyklekte individer er ca. 2 mm. Sølvkreet må gjennom en gradvis vekst før de blir kjønnsmodne og når maksimal størrelse. Unge individer har ikke skjell og er derfor hvite i fargen. De siste årene har skjeggkre (Ctenolepisma longicaudatum) blitt vært vanlig i Norge. Skjeggkre kan forveksles med det vanlige sølvkreet, men skiller seg fra dem ved at de voksne individene er større og mørkere, samt har lengre haletråder (den lengste er like lang som kroppslengden), og en mer fremtredende behåring.
Forekomst
I Norge lever sølvkreet bare innendørs. Funn i bygninger er rapportert over hele landet, og man kan møte på dem hele året. De mest typiske stedene er bade- og vaskerom, kjøkken eller andre rom med høy fuktighet. Sølvkreet kan ikke klatre oppover glatte, loddrette flater og fanges derfor ofte i badekar, kummer, skåler og lignende. Prøver som er sendt inn til Folkehelseinstituttet stammer i hovedsak fra bolighus, men prøver kommer også fra sykehus, sykehjem, næringsmiddellokaler, muséer, skoler, barnehager og dyrestaller.
Livssyklus, habitat og atferd
Eggene legges i sprekker, bak lister, under fliser og gulvbelegg, eller direkte på næringsstoffer. Klekketiden er normalt fra 20 til 40 dager. Når egget har klekket, vil de unge individene gå gjennom 8 hudskifter før de når full størrelse og blir kjønnsmodne. Utviklingen til voksent individ tar omkring 5–6 måneder under normale temperatur- og fuktighetsforhold. Sølvkreet fortsetter med hudskifter også etter kjønnsmodning og kan faktisk skifte hud opp til 20 ganger. Ved hudskifte kan de erstatte tapte bein og antenner. Et sølvkre kan bli hele 4 år, og hunnene kan i løpet av sitt liv legge 20–100 egg.
Sølvkre trives best på varme steder med høy luftfuktighet, og optimale forhold ligger omkring 25–30 °C og 75–90 % luftfuktighet. De er lysskye og søker føde om natten. Typisk ser man dem ofte pilende avgårde når man skrur på lyset i et rom, eller når man flytter på gjenstander. I sprekker, under lister, bak skap og benker, under gulvbelegg og lignende steder vil sølvkre finne skjul og gunstige forhold med tanke på fuktighet, temperatur og næring. Ved å søke opp disse stedene vil de kunne opprettholde en bestand selv om forholdene i øvrige deler av rommet i seg selv ikke er egnet til formering og vekst. Sølvkreet lever av stivelse og sukkerholdige stoffer og kan klare seg på brødsmuler, gryn, muggsopper, papir, tapetklister og lignende. Andre døde insekter fungerer ofte som en proteinkilde.
Skadetype
Under normale forhold gjør sølvkreet ingen skade, og en eventuell materiell ødeleggelse vil være minimal. Mange synes det er sjenerende med insekter og oppfatter derfor situasjonen som ubehagelig. Sølvkreet er avhengig av høy fuktighet, og kan derfor indikere fuktskader. De lever da godt på muggsopp i forbindelse med denne skaden. Når det gjelder museumsgjenstander, frimerke-samlinger, visse tekstiler eller gamle bøker vil sølvkreet kunne gjøre skade hvis de får være i fred over lengre tid. Det finnes eksempler på verdifulle gjenstander som har blitt gnagd i stykker av disse insektene.
Hvordan løse sølvkreproblemer
Sølvkreene er helt avhengig av høy luftfuktighet for å kunne gjennomføre livssyklusen (over 60 %). Den enkleste løsningen er derfor å øke temperaturen og forbedre ventilasjonen. Ved å senke luftfuktigheten i et rom vil sølvkreene normalt forsvinne av seg selv. Dette kan være vanskelig på baderom, men bruk av høy effekt på varmekabler eller vifteovner vil kunne gi et godt resultat. Uttørking som foregår over en lengre periode, vil kunne gjøre at man blir kvitt alle individene.
Det er viktig at eventuelle fuktskader og alle kilder til fuktighet fjernes. Støvsuging er derfor å foretrekke fremfor vasking. Hyppig vask kan gi tilstrekkelig fuktighet til at noen individer overlever, siden man da skaper gunstige forhold der insektene skjuler seg. Når man støvsuger, er det viktig at støvsugerposens innhold tilintetgjøres for eksempel ved å legge denne i fryseren slik at dyrene ikke kan spre seg igjen. Sprekker og andre typiske gjemmesteder kan med fordel tettes slik at man reduserer antallet skjulesteder.
I noen få, spesielt problematiske situasjoner kan det være aktuelt å benytte forgiftet åte mot sølvkre. Dette utplasseres da som små dråper (en dråpe på 10 mg per m2) mest mulig skjult langs veggene (f.eks. under gulvlister og dørterskler) på de stedene der sølvkre er observert. Denne metoden, som er forbeholdt godkjente skadedyrbekjempere, kombineres med reduksjon av fuktigheten i rommet. Sprøytemidler er unødvendig å benytte mot sølvkre siden man har effektive åteprodukter.
Andre arter
I tillegg til sølvkre har vi skjeggkre i Norge, og man har også observert perlekre (Ctenolepisma calva) og stripekre (Ctenolepisma lineata). Perlekreet fremstår som hvitt eller perlemorsfarget, mens stripekreet har langsgående lyse striper på ryggen. Alle kre-artene kan opptre sammen med sølvkre.