Vurdering av forskjeller i effekt av legemidler til behandling av gastroøsofageal reflukssykdom
Forskningsomtale
|Oppdatert
Publikasjonen viser resultatene av en gjennomgang av protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister ved behandling av gastroøsofageal reflukssykdom, for å vurdere om det er forskjeller i effekt innen og mellom disse legemiddelgruppene.
Last ned
Hovedbudskap
Om notatet
Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) er definert som refluks av mageinnhold til spiserøret som medfører så alvorlige symptomer at livskvaliteten reduseres. Halsbrann, sviende smerter i mellomgulvet og sure oppstøt er symptomer på gastroøsofageal refluks.
Målet med behandlingen er symptomlindring, tilheling av refluksøsofagitt og reduksjon av komplikasjoner, med minst mulig bivirkninger av behandlingen. Protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister er to legemiddelgrupper som benyttes for behandling og lindring av symptomer ved GØRS.
I denne rapporten har vi foretatt en gjennomgang av protonpumpehemmere og H2-reseptorantagonister ved behandling av GØRS, for å vurdere om det er forskjeller i effekt innen og mellom disse legemiddelgruppene.
Notatet er bestilt av Statens legemiddelverk. Følgende protonpumpehemmere ble vurdert: Omeprazol, Pantoprazol, Lansoprazol og Esomeprazol. Følgende H2-reseptorantagonister ble vurdert: Cimetidin, Ranitidin, Famotidin.
Hovedfunn:
• Det var et konsistent funn at protonpumpehemmere hadde raskere og bedre effekt på symptomer sammenlignet med H2-respetorantagonister både ved akuttbehandling og vedlikeholdsbehandling.
• Det er ikke vist forskjeller mellom omeprazol, lansoprazol, pantoprazol i forhold til symptomlindring eller tilheling av øsofagitt.
• Esomeprazol 40 mg viste bedre effekt sammenliknet med omeprazol 20 mg og lansoprazol 30 mg. Esomeprazol 40 mg hadde en noe høyere tilhelingsrate etter fire og åtter uker sammenliknet med omeprazol 20 mg ved behandling av erosiv GØRS.
• De inkluderte studiene gir ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å konkludere om eventuelle forskjeller mellom esomeprazol 40 mg og pantoprazol 40 mg.
• Det foreligger lite informasjon fra sammenlignende studier om langtidsbivirkninger.
• Sammenliknende studier med kort oppfølgingstid indikerte at forekomsten av alvorlige bivirkninger og frafall av behandling på grunn av bivirkninger var lav. Det ble ikke observert konsistente forskjeller mellom de ulike protonpumpehemmerne eller mellom H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere.