Omtale av Cochrane-oversikt
Veibelysning kan redusere antall trafikkulykker
Forskningsomtale
|Oppdatert
Det kan virke som om veibelysning reduserer tallet på trafikkulykker, men det er behov for bedre forskning for å kunne trekke sikrere konklusjoner.
Hovedbudskap
Det kan virke som om veibelysning medfører en reduksjon i antall trafikkulykker. Det er et behov for bedre forskning på dette feltet for å kunne trekke sikrere konklusjoner. Cochrane-samarbeidet kommer til denne konklusjonen etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur på dette fagfeltet. Konklusjonen er støttet av forskningsfunn fra USA, Storbritannia, Australia og Tyskland. Slik sett er konklusjonen relevant også for norske forhold.
Helsetjenesten og trafikkulykker
Skader og dødsfall i forbindelse med trafikkulykker er et alvorlig problem som medfører store utfordringer for helsetjenesten. I Norge var det i 2007 over 12 000 trafikkulykker med personskade, hvorav 879 hadde alvorlige skader, og 233 døde av skader i trafikken. Helsetjenesten i Norge har ansvar for behandlingen og rehabiliteringen av trafikkskadde. Dette betyr at selv om insidensen (antallet nye tilfeller hvert år) er på nærmere ni hundre så vil det til en hver tid være flere til behandling i helsetjenesten fordi noen trenger rehabilitering over land tid. Kunnskapssenteret har tidligere vurdert dokumentasjonen for tyggegummi mot tretthet i trafikken.
Veibelysningen utbygges og forbedres hvert år i Norge. Belysningen blir også stadig bedre i forhold til lyskvalitet og miljømessig. Mer detaljert informasjon om bruken og utbyggingen av veilys fås på hjemmesiden fra Transportøkonomisk institutt (TØI): http://tsh.toi.no/?21870 eller ved å kontakte Rune Elvik http://www.toi.no/article4648-202.html som er forskningsleder ved TØI. Han har blant annet bidratt i arbeidet med Cochrane-oversikten og er nasjonal ekspert på dette fagfeltet.
Det finnes en egen nasjonal forbund for personskade (tidligere Landsforening for trafikkskadde) som blant annet tilbyr rådgivning og selvhjelpsgrupper.
Virker veibelysning?
Studiene viste at veibelysning senker muligens risikoen for trafikkulykker med personskader. Effekten var 0.78 hvilket betyr en reduksjon på 22%. Spennvidden for effektstørrelsen er fra 0.63 til 0.97, med andre ord kan reduksjonen være så liten som 3% eller så stor som 37%.
Resultat-tabell
|
Utfall |
Effekt |
Spennvidde
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
|
Personskader |
0.78 |
0.63 til 0.97 |
Lav |
|
|
*Tallene vi oppgir her, er våre mest presise anslag. Der det er mulig, har vi også presentert en spennvidde fordi det er 95 % sannsynlig at tiltakets sanne effekt ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|
|||
|
Lav kvalitet: Det er svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning vil sannsynligvis endre estimatet. |
||||
Hva er denne informasjonen basert på?
Et internasjonalt forskerteam lette etter studier som har undersøkt hvordan vegbelysning påvirker antallet trafikkulykker. Forskerne fant 16 studier som oppfylte kravene de hadde fastsatt på forhånd. Studiene hadde et metodologisk design som kalles ”kontrollerte før-og etter studier”. Det betyr at noen veier hadde veibelysning, mens andre veier ikke hadde det og ble dermed benyttet som kontroll for utviklingen i antall trafikkulykker. Studiene de fant, sammenlignet veier med belysning med andre veier uten belysning. Svakheten i flere av de inkluderte studiene er at det mangler informasjon om hvordan veiene uten belysning ble valgt som kontrollgruppe. Det kan derfor være andre faktorer enn selve belysningen som har før til forskjeller mellom gruppene. Samtidig er det en styrke at det er foretatt mange målinger før og etter belysningen ble introdusert. Økning i bruk av bil kan også medføre økt antall ulykker selv om veiene har blitt bedre. Derfor er det viktig med flere målinger før og etter samt å kontrollere for utviklingen samtidig på andre veier. Forskerne mener at den beste måten å svare på denne typen problemstillinger er ved å benytte et metodologisk design som kalles ”randomisert kontrollerte studier”. Selv om de lette etter både publisert og upublisert forskning, fant de ingen studier med et slikt design. De valgte allikevel å konkludere at tiltaket muligens kan ha en positiv effekt. De tar forbehold om at denne konklusjonen kan endres dersom bedre forskning blir utført.
- Hele artikkelen hos Cochrane Library: http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD004728/frame.html