Systematisk oversikt
The effect of early intervention programmes for families at risk, on the psychiatric outcomes of small children aged 3 and under
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Hvordan påvirker tidlige hjelpetiltak den psykiske helsen til sped- og småbarn (0 til 3 år) i risikofamilier?
Last ned
Sammendrag
Nasjonal satsing på sped- og småbarn
Målet med å oppsummere erfaringer og tilgjengelig forskning er å stimulere til større satsing på sped- og småbarn i risikofamilier i hele landet. Sosial- og helsedirektoratet har allerede etablert et Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse. (Se www.r-bup.no ) Denne oppsummeringen av tilgjengelig forskning vil inngå i en større rapport fra R.BUP Øst og Sør om ”Systematiske tiltak for sped- og småbarn i risikofamilier”, jamfør Tiltak 42 i Regjeringens handlingsplan for barn og unges psykiske helse(2).
Problemstilling
Hvordan påvirker tidlige hjelpetiltak den psykiske helsen til sped- og småbarn (0 til 3 år) i risikofamilier? Kunnskapssenteret fikk i oppgave å utrede dette spørsmålet i samarbeid med Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, helseregion Øst og Sør (R.BUP). Mandat Å oppsummere den forskningen som finnes om evaluerte og internasjonalt anbefalte tidlige tiltak for psykisk helse hos små barn i risikofamilier.
Hva er tidlige intervensjoner?
Med tidlige tiltak mener vi ulike tilnærminger og programmer som skal fremme barns psykiske, sosiale og kognitive utvikling.
Hva er risikofamilier?
R. BUP og sin fagfellegruppe definerte risikofamilier som familier hvor
- foreldrene ikke er i stand til å beskytte barna sine mot virkningene av sosiale problemer
- foreldrene ikke er i stand til å beskytte barna sine mot virkningene av sine egne psykiske problemer, eller barnas psykiske problemer, eller
- barnas egne behov er så kompliserte at de hindrer foreldrenes evne til empati eller til å kommunisere godt med barnet Metoder Vi søkte etter systematiske oversikter og HTA-rapporter over randomiserte kontrollerte studier frem til juni 2006.. Vi gjennomgikk den vitenskapelige 3 litteraturen som finnes om hvilken effekt tidlige intervensjoner har på sped- og små barns psykiske helse, sammenlignet med fravær fra intervensjoner, andre intervensjoner eller rutine tjenester. Oversiktene som oppfylte våre inklusjonskriterier ble kritisk vurdert. Deretter oppsummerte vi resultatene fra de oversiktene som var av god eller moderat metodisk kvalitet. Resultatene er presentert i tekst og tabell. Oversiktene ble gruppert etter hvilken risiko barna var utsatt for: sosioøkonomisk (miljø-), biologisk eller fysisk, psykisk og utviklingsmessig sykdom/lidelse. Noen av oversiktene inkluderte primærstudier som ikke var aktuelle for vår problemstilling. Vi oppsummerte derfor bare resultatene fra 11 primærstudier.
Resultater
Fem oversikter ble inkludert etter kritisk vurdering. Alle oversiktene var av god kvalitet. Ingen av oversiktene inkluderte psykiske utfallsmål hos sped- og småbarn. Ut fra oversiktene identifiserte vi 11 randomiserte studier var relevante for vår problemstilling. De fleste studiene rapporterte bare kognitive eller atferdsrelaterte utfall. Populasjon, intervensjon og utfallsmål varierte mye blant de studiene vi inkluderte.
Konklusjoner
Vår oppsummering viser at det finnes få systematiske oversikter som handler om effekten av tidlig intervensjon på psykisk helse hos sped- og småbarn. Det er derfor ikke mulig å si noe sikkert om effekten av tidlig intervensjon i forhold til småbarns psykiske helse. De fleste oversiktene vi har sett på, målte effekten av tidlig intervensjon på atferd, kognitive utfall eller andre relaterte utfall.
Ut fra de systematiske oversiktene fant vi 11 relevante primærstudier som oppfylte våre inklusjonskriterier. Overførbarheten mellom studiene og forskjellige studiepopulasjonene ble begrenset på grunn av stor heterogenitet i typene intervensjoner og populasjoner som ble inkludert. Dessuten varierte kvaliteten av de inkluderte primærstudiene.
Vi fant få, men noen, studier som viste at utviklingsstøttende programmer rettet mot tenåringsmødre og deres barn har en positiv effekt på barn – i forhold til kognitiv utvikling. Noen av studiene vi har inkludert viste at det var mulig at pedagogiske programmer for foreldre kunne forbedre atferd i barn med atferdslidelse, men ikke for barn med autisme.
Det er et stort behov for flere gode systematiske oversikter og primærstudier som fokuserer på effekten av tidlig intervensjon på psykisk helse hos sped- og små barn.