Hovedbudskap

Noen resultater fra rapporten Tannhelsestatus i Norge.

• På landsbasis ser det ut til at andelen kariesfrie 3- og 5-åringer i 2007 er større en noen gang tidligere; ca 85–90 prosent av 3-åringene og 75 prosent av 5-åringene.
• Blant 12-åringene var under 20 prosent kariesfri i 1985, mens andelen kariesfri 12-åringer har ligget over 40 prosent siden 1995, med en del svingninger.
• Gjennomsnittsrekrutten hadde i 1968 13,7 tenner med fyllinger, mens gjennomsnittet i 2008 var 4,8. Imidlertid økte andelen med erosjonsskader på tennene blant rekruttene fra 3 prosent i 1990 til 7 prosent i 1999.
• Tannhelsen hos de undersøkte gruppene som representerer den voksne normalbefolkningen har forbedret seg betydelig i løpet av de siste tiårene. Trøndelagsundersøkelsene viste bl. a. at i aldersgruppen 34–44 år ble andelen tenner med hull halvert i perioden 1973–2006.
• Andelen eldre som kun hadde egne tenner, har økt fra 1996 til 2004. Det vil si at det sees en bedring også blant eldre som i utgangspunktet vokste opp i en tid preget av begrenset tilbud og oppfølging av tannhelsen. Samtidig har en betydelig andel av de eldre smerter og/eller spisevansker
• Tilbud om tannbehandling for grupper med spesielle behov varierer mellom fylkene, ettersom det er opptil den enkelte fylkeskommune å velge hvilke grupper som skal prioriteres.
• FUTT-undersøkelsen viste at nær hundre prosent av de rusmiddelavhengige hadde behov for tannbehandling. En annen undersøkelse av 227 pasienter med dobbeltdiagnose rus-psykiatri i 2006–2008 avdekket store behandlingsbehov – for eksempel hadde aldersgruppen 30–39 år i snitt nesten 8 tenner med karies, ti ganger så mange som en lignende aldersgruppe i Trøndelagsundersøkelsen i 2006.
• Rapporten gir også en oppsummering av data på faktorer knyttet til andre sykdommer i munnhulen.

Basert på den kunnskapen som finnes i dag er det vanskelig å konkludere med i hvilken grad det er sosiale ulikheter i tannhelse i Norge.

Sammendrag