Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Rusmiddelmisbruk og spiseforstyrrelser

  • Utgitt: 3/2006
  • Av: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
  • Forfattere: Nøkleby H, Lauritzen G.
  • ISSN TRYKT: 1502-8178
  • ISBN TRYKT: 82-7171-285-3

Sammenfall og sammenhenger: en litteraturstudie.


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Sammendrag

Rapporten er en litteraturstudie av sammenfall og sammenhenger mellom
spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk. Målet er å gi en oversikt
over relevante internasjonale studier som beskriver sammenfall og
komorbiditet mellom spiseforstyrrelser eller spiseforstyrret atferd og
misbruk/bruk av ulike rusmidler. 55 kliniske og epidemiologiske studier
fra 1986 til 2005, i hovedsak nord-amerikanske og vest-europeiske, er
gjennomgått, i tillegg til fem oversiktsartikler/rapporter og en del
temaartikler. I rapporten beskrives først spiseforstyrrelser og
rusmiddelmisbruk med definisjoner, utbredelse og måleinstrumenter.
Deretter presenteres fem temakapitler, alle med innledende informasjon
om studiene, utvalg og bruk av måleinstrumenter.

Det første temakapittelet refererer studier av ungdom og sammenfallende
atferd, både i den generelle ungdomsbefolkningen og i behandling for
henholdsvis spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk. De epidemiologiske
studiene viser sammenhenger mellom slankeatferd, bulimisk atferd og
kroppsmisnøye – og bruk av tobakk, alkohol og narkotika, blant både
gutter og jenter i alderen 10 til 20 år. De kliniske studiene viser at ungdom
i behandling for bulimi bruker rusmidler i større grad enn ungdom i
behandling for anoreksi. Ungdom i behandling for rusmiddelproblemer
ser ut til å vise større grad av spiseforstyrret atferd enn annen ungdom.

Befolkningsstudier av voksne omfatter kvinner i alderen 16 til 59 år.
Studiene ser på spiseforstyrrelser/spiseforstyrret atferd i forhold til
bruk/misbruk av henholdsvis tobakk, alkohol og narkotika/flere
rusmidler. Røyking ser ut til i en viss grad å samvariere med
spiseforstyrrelser/spiseforstyrret atferd, misnøye med kroppen, vektfobi,
lav selvfølelse samt sosial utrygghet. Kvinner med diagnostisert bulimi
eller med bulimisk spiseforstyrret atferd misbruker og/eller opplever
negative konsekvenser av alkohol i større grad enn andre kvinner. Det
samme gjelder for bruk av narkotiske stoffer.

Studier av voksne i behandling for enten spiseforstyrrelser eller
rusmiddelproblemer viser at kvinner i behandling for bulimi røyker,
drikker og bruker mer narkotika og legemidler utover det foreskrevne, enn
kvinner i behandling for anoreksi. Sammenlignet med prevalenstall for
befolkningen for øvrig, ser det ut til at kvinner i behandling for bulimi
viser en høyere frekvens enn kvinner generelt når det gjelder bruk av
tobakk, alkohol, narkotika og legemidler utover det foreskrevne. Blant
kvinner og menn i behandling for rusmiddelmisbruk kan det synes som
om fullt utviklede spiseforstyrrelser (spesielt av typen bulimi) eller
spiseforstyrret atferd er mer utbredt enn i den øvrige befolkningen.

Når det gjelder kjønnsfordelingen, ser vi at for voksne utgjør kvinner
majoriteten av utvalget med komorbide lidelser, i likhet med utvalg med
spiseforstyrrelser. Når det gjelder ungdom ser vi imidlertid en økt
hyppighet av spiseforstyrret atferd blant gutter, slik at den sammenfallende
problematferden er likere fordelt mellom kjønnene. Sammenhenger
mellom spiseforstyrret atferd og bruk av rusmidler er til dels like sterke
eller sterkere for guttene. Kvinner og menn, jenter og gutter, som lider av
både spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk ser ut til å utvikle
spiseforstyrrelser først og rusmiddelproblemer senere. Dette er i tråd med
det vi vet om debutalder for de to lidelsene hver for seg.

Det siste kapittelet gjengir mulige årsaksforklaringer til samvariasjoner
mellom rusmiddelmisbruk og spiseforstyrrelser. Vi deler forklaringene inn
i biologiske, psykologiske og kulturelle årsaksforklaringer, der de
biologiske inkluderer forklaringer med utgangspunkt i hjernens impulser
og nervebaner, genetisk arv og kroppslig utvikling. De psykologiske
forklaringstypene berører temaer som selvfølelse, mestring, impulsivitet,
psykologisk avhengighet, traumatiske erfaringer, samt andre psykiske
lidelser (særlig depresjon, angst, personlighetsforstyrrelser). Kulturelle
forklaringer omfatter her jevnaldrene og massemedia. Hjernefysiologi,
impulsivitet, selvfølelse og flere psykiske lidelser ser ut til å være
forklaringstyper som samler støtte. Gjennomgangen antyder også at
mange faktorer synes å virke sammen i utvikling av sammenfallende
spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk, for eksempel i form av
disponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer. Det er imidlertid få
studier som beveger seg inn i de komplekse relasjonene mellom
forklaringstyper.

De inkluderte artiklene inneholder i liten grad håndgripelige råd om
forebygging og behandling, bortsett fra en sterk anbefaling av kartlegging.
I norsk sammenheng står vi overfor store utfordringer når det gjelder både
kartlegging og dokumentasjon av de sammensatte lidelsene, forebygging,
utvikling av behandlingsmodeller og forskning. Mangelen på kvalitative
forskningsbidrag og fenomenologisk kunnskap på dette området, også
internasjonalt, er iøyenfallende.

Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.