Forbindelsen mellom røyking og angst/depresjon var sterkest blant kvinner og yngre personer. Studien bygger på data fra 60 000 deltakere i Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT).

Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at 30 % av innbyggerne i den vestlige verden røyker daglig. Tidligere studier har funnet at det blant mennesker med psykiske plager er dobbelt så mange røykere sammenlignet med resten av befolkningen. Somatiske helseskader som følge av røyking er velkjent. Det er også kjent at røyking er knyttet til flere psykiske plager. Angst og depresjon er de mest utbredt av de psykiske lidelsene, og lidelsene opptrer ofte samtidig hos personen som røyker.

Angst og depresjon mest vanlig blant røykere

Arnstein Mykletun, tilknyttet divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, er førsteforfatter av artikkelen “Smoking in relation to anxiety and depression: Evidence from a large population survey: The HUNT study” som er publisert i Science direct. European Psychiatry (se lenke nederst under relaterte artikler). Mykletuns hovedstilling er ved Universitetet i Bergen.

Mykletun forteller at studien viser sterkest forbindelse med røyking når personen både har angst og depresjon, nest sterkest ved angst uten depresjon, og at det bare er en marginal sammenheng med røyking ved depresjon uten angst.
Det var ingen reduksjon i angst og depresjon over tid etter at man sluttet å røyke.

Om studien

• Rundt 60 000 deltakere i alderen 20 - 89 år som var med i Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) ble inkludert i studien. HUNT har totalt 92 000 deltakere. 
• Alle deltakerne ble screenet med Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). 
• Røyking ble definert som daglig bruk av sigaretter, sigarer eller pipe. 
• 29 % av deltakerne oppga at de røykte. Like mange oppga at de hadde stumpet røyken, mens 42 % aldri hadde røykt. 
• 9,6 % hadde angst, 4,9 % hadde depresjon, mens 5,9 % hadde begge deler, definert ut fra instrumentet HADS.