Systematisk oversikt
Røykeforebyggende tiltak blant barn og unge
Systematisk oversikt
|Oppdatert
I denne rapporten stiller vi spørsmålet om det finnes tiltak som kan forebygge eller utsette røykestart blant barn og unge. Rapporten er en kunnskapsoppsummering basert på eksisterende systematiske oversikter over tobakksforebygging blant barn og unge.
Hovedbudskap
Det er et mål i det forebyggende helsearbeidet å hindre eller utsette røykestart hos barn og unge. Nikotin er et sterkt avhengighetsskapende stoff, og røyking er assosiert med mange helseskader. Ungdomsårene er en tid da mange begynner å røyke. I åttende klasse røyker 3,2 prosent av elevene daglig, mens det i 10. klasse er 16, 9 prosent av elevene som røyker fast. Over halvparten av tidligere og nåværende dagligrøykere opplyser at de begynte å røyke daglig før de var 18 år.
I denne rapporten stiller vi spørsmålet om det finnes tiltak som kan forebygge eller utsette røykestart blant barn og unge. Rapporten er en kunnskapsoppsummering basert på eksisterende systematiske oversikter over tobakksforebygging blant barn og unge.
For å finne forskningsbaserte svar søkte vi etter systematiske oversikter over effekt av tiltak rettet mot barn og unge i den hensikt å forebygge eller utsette røykestart og snusbruk. Rapporten er en oppdatering av "Røykeforebyggende tiltak blant barn og unge" som ble publisert i desember 2001 på www.kikk.no. I desember 2003 gjorde vi nye søk i Cochrane Library of Systematic Reviews og i DARE. Etter kvalitetsvurdering ble ni systematiske oversikter inkludert. Funnene av disse kan oppsummeres slik:
- Bare informasjon og undervisning om negative virkninger av tobakksbruk påvirker ikke røykeatferd hos barn og unge.
- På kort sikt kan skoleprogrammer som bygger på teorier om sosial innflytelse redusere røyking og forebygge røykestart.
- Å bli tidlig utsatt for tobakksindustriens markedsføring øker risikoen for at ungdom begynner å røyke i alderen 8 til 17 år.
- Bruk av skoleelever/jevnaldrende rollemodeller(”peers”) i skoleprogrammer kan antakelig påvirke røykeatferd.
- Sammensatte tiltak (massemedia, røykeforbud, kontrolltiltak, pris, tiltak rettet mot foreldre) vil i noen grad påvirke røykeatferd.
- Det er antakelig slik at massemediekampanjer kan forebygge røyking, hvis de gjentas over flere år og er intensive.
- Kontroll av overholdelse av aldersgrense rettet mot dem som selger tobakk kan redusere salg til mindreårige på kort sikt.
- Det er antakelig sammenheng mellom pris og tobakksbruk for ungdom, men her mangler vi norske studier.
Mange av de vurderte tiltakene viser at barn og unge kan påvirkes, men det er få tiltak som evner å dokumentere langvarig effekt. Det finnes ingen enkel oppskrift for hvordan man skal forebygge røykestart blant barn og unge. Samtidig ser det ut til at det er hensiktsmessig å kombinere ulike tiltak. Fra 2002 til 2003 sank røyking blant norsk ungdom i alderen 16 til 24 år fra 28 til 23 prosent. Disse tallene baserer seg på et lite utvalg. Det gjenstår derfor å se hvorvidt dette var starten på en ny trend, eller et tilfeldig utslag på en årlig statistikk.