Omtale av Cochrane-oversikt
Restriktiv holdning til klipping gir færre komplikasjoner for fødende
Forskningsomtale
|Sist endret
Klipping for å utvide fødselsåpningen ser ut til å gi færre og mindre alvorlige skader når det gjøres i begrenset omfang enn når det gjøres som rutinetiltak. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.
Hovedbudskap
Klipping ved fødsel er et av de vanligste kirurgiske inngrepene i verden. På verdensbasis er bruken av dette tiltaket sterkt varierende, med Sverige (under 10%) og Taiwan (100%) som ytterpunkter. Både i Europa og USA har man gått bort fra å klippe fødekvinner rutinemessig.
Tidligere mente man at klipping blant annet hindret alvorlige skader i mellomkjøttet (sfinkterskader), skånet barnets hode under fødselen og senket risikoen for hjerneskade. Et argument mot rutinemessig klipping har vært at risikoen for å få varige skader kan være like stor ved klipping som ved rifter som oppstår som følge av fødselen.
I Norge utføres klipping etter individuell vurdering, blant annet på førstegangsfødende med store barn eller ved trang fødselsåpning. Ellers kan det gjøres ved setefødsler og instrumentell forløsning (bruk av tang eller vakuum), samt i tilfeller hvor det er nødvendig å få barnet raskt ut. Klippet legges på skrå mot kvinnens venstre side.
Er klipping i begrenset omfang mindre risikofylt for mor og barn enn rutinemessig klipping?
Studiene viste at:
- Klipping i begrenset omfang gir trolig litt lavere risiko for store skader i mellomkjøttet.
- Klipping i begrenset omfang senker trolig risikoen for å måtte sy skader/rifter i mellomkjøttet og for smerter i dette området ved utskrivelse etter fødselen.
Det var trolig liten eller ingen forskjell om fødekvinnene ble klippet rutinemessig eller ikke, målt på store skader i skjeden/mellomkjøttet, infeksjoner, urininkontinens innen 3-7 måneder etter fødselen og Apgar score mindre enn 7 ved 1 min (mål for barnets helsetilstand ved fødselen).
Resultat-tabell
Utfall | Klipping i begrenset omfang | Rutinemessig klipping
| Kvalitet på dokumentasjonen |
Store skader i mellomkjøttet/skjeden | 46 per 1000* (så få som 36 og så mange som 59) | 50 per 1000 |
Middels |
Store skader i mellomkjøttet | 28 per 1000* (så få som 21 og så mange som 38) | 42 per 1000 |
Middels |
Behov for å sy skader i mellomkjøttet | 611 per 1000* (så få som 525 og så mange som 697) | 861 per 1000 |
Middels |
Smerter ved utskrivelse etter fødsel | 306 per 1000* (så få som 276 og så mange som 344) | 425 per 1000 |
Middels |
Urininkontinens innen 3-7 måneder | 181 per 1000* (så få som 146 og så mange som 222) | 185 per 1000 |
Middels |
Infeksjon i mellomkjøttet | 20 per 1000* (så få som 10 og så mange som 43) | 20 per 1000 |
Lav |
Apgar score mindre enn 7 ved 1 minutt | 38 per 1000* (så få som 28 og så mange som 53) | 37 per 1000 |
Middels |
*Tallene vi oppgir her, er våre mest presise anslag. Der det er mulig, har vi også presentert en spennvidde fordi det er 95 % sannsynlig at tiltakets sanne effekt ligger et sted innenfor denne spennvidden. | |||
Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. | |||
Hva er denne informasjonen basert på?
Et internasjonalt forskerteam lette etter studier som undersøkte om restriktiv holdning til klipping reduserer sjansen for komplikasjoner etter fødselen. Deltakerne i studiene var førstegangs-og flergangsfødende kvinner som var til termin og som planla vaginal fødsel. Forskerne fant 8 studier som oppfylte kravene de hadde fastsatt på forhånd. Studiene hadde til sammen 5541 deltakere.
Studiene de fant sammenlignet klipping i begrenset omfang med rutinemessig klipping. Klipping i begrenset omfang innebar at fødselshjelperne fikk beskjed om kun å klippe dersom det var strengt tatt nødvendig for å forebygge komplikasjoner for mor og barn.
- Hele artikkelen hos Cochrane Library: http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD000081/frame.html