Psykososiale tjenester ved katastrofer. Hvilke tiltak viser positiv effekt?
Rapport
|Oppdatert
Hovedbudskap
Vi har ikke funnet dokumentasjon på psykososiale tiltak ved katastrofer som viser en klar positiv effekt, men gjentatte seanser med kognitiv atferdsterapi kan være et effektivt forebyggende tiltak. Vi viser her i hovedsak til Clinical Evidence sin evaluering.
I vår gjennomgang av forskningslitteraturen har vi ikke funnet oversikter som omhandler effekten av støttegrupper, nettverksgrupper, hjelp og støtte gitt via telefon (type kontakttelefon) og tjenester gitt av religiøse ledere.
Sammendrag
Bakgrunn
Traumatiske hendelser er en viktig årsak til psykiatriske lidelser. En studie viser at opptil 30-40 % av dem som ble utsatt for en katastrofe viste tegn til psykiatrisk lidelse et år etter hendelsen.
Som en respons på flodbølgekatastrofen i Sørøst- Asia der også norske statsborgere ble rammet, har norske myndigheter satt i gang ulike psykososiale tiltak.
Med psykososiale tiltak menes her tiltak som settes inn i akuttfasen for å gi husrom, mat, varme, informasjon og psykisk støtte til fysisk uskadde og pårørende etter en krise. Med katastrofer menes dramatiske og traumatiske hendelser der mange personer er involvert samtidig. Slike hendelser kan være transportulykker, massedrap, storbranner, naturkatastrofer (flom- eller rasulykker) etc.
For å få et bilde av hvilke tiltak som forskningslitteraturen viser til at virker, gav Avdeling for retningslinjer og prioritering (TRP) i SHdir følgende oppdrag til Kunnskapssenteret ved avdeling for Metodevurdering og kunnskapsstøtte mandag den 3. januar 2005:
- Foreta en rask gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget på effektive tiltak innen psykososiale tjenester ved kriser, ulykker og katastrofer
- Hasteoppdraget skal være ferdigstilt innen to dager
Konklusjon
Vi har ikke funnet dokumentasjon på psykososiale tiltak ved katastrofer som viser en klar positiv effekt, men gjentatte seanser med kognitiv atferdsterapi kan være et effektivt forebyggende tiltak. Vi viser her i hovedsak til Clinical Evidence sin evaluering.
I vår gjennomgang av forskningslitteraturen har vi ikke funnet oversikter som omhandler effekten av støttegrupper, nettverksgrupper, hjelp og støtte gitt via telefon (type kontakttelefon) og tjenester gitt av religiøse ledere.