Policy re-categorization and Integration
Rapport
|Publisert
Europeanization of Nordic Control Policies
Sammendrag
Etter at flere nordiske land ble med i EU, har flere studier vist hvordan EU har påvirket nordisk alkoholpolitikk – i retning av økt liberalisering, lavere priser og endringer i organiseringen av ‘handelskjeden’. Men siden 1994 har påvirkningen også gått andre veien. I sin doktoravhandling viser Trygve Ugland at påvirkningen på det alkoholpolitiske området går begge veier. På den ene siden har EUs grunnleggende norm om ikke-diskriminerende konkurranse skapt endringer i de nordiske land. På den annen side er EU i ferd med å utvikle en alkoholpolitisk strategi hvor hensynet til befolkningens helse og sosiale forhold vil bli innarbeidet.
Trygve Uglands avhandling “Policy Re-categorization and Integration: Europeanization of Nordic Alcohol Control Policies” (SIRUS-rapport 1/2002 / ARENA-rapport 3/2002) er den til nå mest omfattende studien av hvordan alkoholpolitikken i Finland, Norge og Sverige har blitt endret av EU. Avhandlingen diskuterer både hvilke drivkrefter som har skapt disse endringene og hvilke effekter endringene har hatt i de nordiske land. Selv om hovedvekten i analysen legges på det nasjonale nivå, diskuterer Ugland også i hvilken grad endringer kan spores på det europeiske nivå.
Ugland slår fast at de to hovedpilarene i nordisk alkoholpolitikk, de statlige alkoholmonopolene og det høye pris- og avgiftsnivået, har gjennomgått vesentlige endringer. Andre aspekter ved alkoholpolitikken, som reklamelovgivning, aldersgrenser for kjøp av alkohol, åpningstider for salg og skjenking, offentlig informasjon om skadevirkningene forbundet med alkohol etc. er preget av kontinuitet. På tross av ulik tilknytning til EU og at de tre landene opptrådte forskjellig i denne prosessen har effektene i hovedtrekk vært de samme for Norge som EØS-medlem, som for EU-medlemmene Finland og Sverige. Ugland viser dessuten at de nordiske land nå samarbeider mer enn tidligere på det alkoholpolitiske området.
Når det gjelder effektene på EU, finner Ugland et fenomen som i økende grad kommer til syne i andre deler av EU-forskningen, nemlig en gjensidig påvirkning mellom nasjonalstatlig og europeisk nivå. Etter 1994 har de nordiske land ved flere anledninger forsøkt å bringe alkoholpolitiske saker inn i EU-samarbeidet. Dette har til en viss grad ført frem. Behovet for en felles europeisk alkoholpolitikk ble først formulert under det finske formannskapet i 1999 og ble videreført under det svenske formannskapet i 2001.
Innenfor Kommisjonen og Rådet har dette blitt videreutviklet ved flere anledninger siden, noe som har bidratt til at “en strategi for å redusere alkoholrelaterte skader” er i ferd med å bli en del av et bredere europeisk samarbeid.
Med andre ord er alkoholpolitikken i de nordiske land nå mindre unik i dag enn hva den var i 1990. Dette skyldes endringer i de nordiske land, men også at oppmerksomheten omkring alkoholrelaterte skader har økt i EU.
Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.